Bokblogger

Ein ungdomsroman om å verte oversett og usynleg for omgivnadane.

• Norsk tittel: Avtrykk fra en glassmanet
• Forfatter: Eli Renate Bye Sørensen
• Illustratør: Tommy Lindland Sørensen
• Sjanger: Ungdom, Roman
• Antall sider: 140
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Fortet Forlag

Eli Renate Bye Sørensen debuterte med romanen «Ubetydelig, men redd» i 2021, og i 2024 gav ho ut ungdomsromanen «Avtrykk fra en glassmanet» saman med Tommy Lindland Sørensen.

Aurelia føler seg ofte usynlig. Ja, nesten gjennomsiktig – som en glassmanet. Nå har i tillegg bestevennen Markus fått seg kjæreste, og Aurelia føler seg mer alene enn noensinne. Ensom og lei av urettferdigheten som råder på skolen, bestemmer Aurelia seg for å ta til motmæle. Plutselig dukker det opp mystiske veggmalerier i nærmiljøet.  Veggmaleriene vekker både entusiasme og harme, og i starten funker det. Markus elsker den mystiske kunstneren, og Aurelia føler hun har fått vennen sin tilbake. Men hva skjer når hun strekker strikken for langt? Når hun ender opp med å såre både sin beste venn og pappaen sin som allerede jobber altfor mye? Er det noen vei tilbake når sannheten endelig kommer for en dag?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Avtrykk fra en glassmanet».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein ungdomsroman om det å føle seg oversett.

Me møter Aurelia, som er jeg-personen i romanen. Ho er ei stille og sjenert jente som ikkje har så mange venner, men ho har ein veldig god venn i Markus. Men han har fått seg kjæreste og tida saman med han vert dermed mindre. Det Aurelia er dyktig til, er teikning. Ho bestem seg for å tagge på ein vegg på skulen. Det får stor merksemd, og ho elsker det. Men alt har sin pris….

Aurelia går siste året på ungdomsskulen, og har heile tida slitt med å finne sin plass. Moren er død, og faren er vaktmester på skulen, i tillegg til at han tar ekstrajobber for å få det til å gå rundt. Dermed er Aurelia ei einsam sjel når ho ikkje er saman med Markus. Karakteren er god, og ho vert stilt foran mange moralske dilemmaer. Det er interessant å sjå korleis ho og omgivnadene reagerer i gitte situasjoner.

Eg fekk likevel ikkje heilt grep om hovedkarakteren. Ho er dobbeltmoralistisk og tenker meir på seg sjølv enn andre. Samtidig er ho kanskje den mest empatiske karakteren i boka. Her vert det dermed ein del motsetninger som ikkje heilt passer med det biletet eg som leser forsøker å danne meg.

Det handler om familieforhold, kjærleik, misunnelse, hemmelighold, rettferdighet og ikkje minst det å føle seg oversett og forlatt. Det er med andre ord eit vidt spekter Sørensen berører ved denne historien.

Jeg tenker at han ser altfor fornøyd ut, med tanke på at han aldri har klart å tegne et fint hjerte i hele sitt liv. Sofie ser ikke ut til å bry seg om det. Hun å-er så sukkersøtt at jeg får hull i tennene.

Universet er lagt til ei øy med fastlandsforbindelse. Det virker som ei rimelig godt befolka øy, men samtidig er det nok slik at alle kjenner alle. Når det fyrst skjer noko unormalt på øya, så er alle auge retta mot nettopp dette. Bygdedyret vakner og sosiale medier skaper blest om saken også utenfor kommunegrensa.

Persongalleriet er det fin størrelse på. Eg skulle derimot gjerne fått eit betre inntrykk av korleis dei såg ut. For meg vart enkelte av dei ansiktslause, når skildringene av desse uteblei. Så er det slik at det er ein del illustrasjoner i boka som redder inn nokre av inntrykka når det kjem til den visuelle delen.

Illustrasjonene er stort sett i svart/kvitt. Dei er virkningsfulle, og eg liker måten dei er lagt opp på. Ved kvart veggmaleri som vert utført, så er det ein tosiders illustrasjon i farger av dette. I tillegg er det tosiders illustrasjoner her og der med fleire oppdelte ruter for å vise glimt av det som skjer. Dei har dermed valgt å «samle» desse framfor å spre dei utover sidene. Dette fungerte veldig bra, og var ein smart måte å fremstille det på.

Forfatter har tatt med meldingsdialoger mellom karakterer som bryt fint med resten av teksten. Heile oppsettet og formatet i boka er godt utført og har ein gjennomtenkt raud tråd.

Det er ein historie som påvirker leseren på alle måter. Hovedkarakterene er både særs sympatiske, men også usympatiske på kvar sin måte. Dei beveg seg på ein knivsegg når det kjem til moralske val, og ein tenker gjerne ikkje på konsekvenser der og då. Men heldigvis har Sørensen tatt høgde for dette utover i boka, og ein får eit naturleg reaksjonsmønster etterkvart.

Likevel har klumpen i magen min vokst seg like stor som en basketball. Den hopper og spretter der inne under ribbeina. Gnir seg mot innvollene mine og klemmer på magesekken så jeg nesten kaster opp.

Det vert nytta ein fin metaforbruk, teksten treff målgruppa, og det er ein passelig lengde på kapitlene. Historien har fleire lag og ein kan skjønne at det er tøft å være ungdom idag. Når det kjem til realisme så vart det litt for mange tilfeldigheter for måten Aurelia kjem over ting på. Ho virker å alltid være på rett sted til rett tid. No er ho riktignok «usynleg» for dei fleste, men det vart for masse av det gode i mine auge.

Me får ta del i ungdomslivet på godt og vondt. Gjennom skule og fritid får me dekka det aller meste gjennom intriger, sjalusi, vener og familieforhold. Me fylgjer heile miljøet, og får eit innblikk i kva som opptar ungdommen. Eg likte bodskapet og tematikken bak historia. Utførelsen er god, og forfatter har skapt eit fint univers som eg meir enn gjerne besøker fleire gonger.

«Avtrykk fra en glassmanet» er ein fin ungdomsroman med eit viktig bakteppe og tematikk. Gjennom handling og konsekvens får me eit bilete på ungdom i opprør, men samtidig ein form for rettferdighet på godt og vondt.

TERNINGKAST: 4