Bokblogger

Ein roman om forhold, svik og begjær.

• Norsk tittel: Alt han sa
• Forfatter: Lise Marie Johansson
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 229
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Liv Forlag

Lise Marie Johansson (Født 1963) er utdanna lærer , men har også jobba innan psykiatri- og rusfeltet. Ho debuterte som forfatter med romanen «Lillian B» i 2016. I 2023 gav ho ut romanen «Alt han sa».

Leon var helt annerledes enn alle andre hun hadde truffet. Aldri før hadde hun kjent seg så sett og så ønsket. Alt hun hadde opplevd hittil i livet var falske skyggebilder, som om Leon var den første som virkelig så henne for den hun var. Men våget hun å satse alt?

Denne boka er eit leseeksemplar frå Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Alt han sa».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som tar for seg forhold og dets bagasje det bringer med seg.

Hovedkarakteren går kun under «hun», med andre ord er ho ikkje navngitt. Ho er lærer, har ein sønn og er nylig skilt. For å komme seg vekk frå tankekjøret etter skilsmissen, så reiser ho på ein liten ferie til Tyrkia. Og det er her ho møter Leon. Mannen med stor M, han er alt det hennes eksmann ikkje var. Men etter å ha brent seg før, så står ho ved eit veiskille. Satse alt eller trekke seg ut av forholdet…

Starten på boka vart litt forvirrende for min del. Som f.eks når hovedkarakteren møter Leon så legg forfatter inn tysk i ein dialog, så engelsk i den neste, før ho fortsetter med norsk i resten av romanen. Nå er Leon verken tysk, engelskmann eller norsk, så dette vart eit litt merkverdig skue. Her hadde Johansson sluppet langt billigere unna ved å heller skildra at han hadde ein tysk aksent når han snakka, fremfor å skrive på tysk.

Me møter ei kvinne som er underernært på kjærleik. Ho bruker to personligheter; den selvsikre og frittalende på jobb, og den redde og underdanige i privatlivet.
Det handler ein god del om å jobbe med seg sjølv etter å ha gått ut av eit langvarig forhold, og det å forsøke å nullstille seg ved møtet av ein ny mann. Er ho blendet av kjærleiken ho opplever frå denne ukjente fyren ho møter, eller er det verkeleg drømmemannen som har kommet inn i livet hennes? Våger ho å legge det forutsigbare livet, sin eigen son, vener, eksmann og familie i potten for å fylgje sitt eiga hjarte? Eller er det fornuften som seirer?

Hun hadde følt seg som en bedrager, en som ikke viste sitt sanne jeg. Hvis hun skulle tegnet et bilde av seg selv fra den tida, ville hodet vært som en stor skinnende kule, mens hjertet ville sett ut som en bitte liten inntørket rosin. Til slutt hadde hun ikke fått til å late som mer. Drømmen om at det likevel måtte være mulig å finne en som hun kunne være hele seg med, ble gitt næring av mannen midt imot henne.

Drømmemannen hennes er over 20 år eldre enn ho, men vil det legge ein demper på forholdet? Etter eit kort møte på stranda i Tyrkia, så er begge klar for å innlede eit forhold.
Det føles heile tida som at det går fryktelig fort i svingene, men dette kommer av at forfatter gjer hopp fremover i tid, der nokre er opplagte, medan andre er meir diffuse. Så litt forvirring her og der vart det med tidsperspektivet.

Det er korte kapitler i boka og etterkvart som historia utspeler seg, kjem det også gode cliffhangere som opprettholder drivet og mystikken rundt forholdet. Miljøskildringene er detaljerte, men uten å bli langdryge og kjedelige. Her er det rett på, og er korte og konsise. Eit godt verkemiddel for å opprettholde drivet i fortellinga.

Sola var i ferd med å forsvinne ned i horisonten, men sanda var ennå varm under fotsålene. Hun satte seg på den ene benken, grov føttene litt ned i den myke sanda og silte den mellom tærne.

Persongalleriet består av relativt få personer, så me får god kjennskap til dei. Karakterene er truverdige, sjølv om eg gjerne skulle sett ein enda meir trassig ungdom i Magnus, som er sonen til hovedkarakteren.
Hennes nye flamme og hennes eksmann er rake motsetninger, og det skaper ein god dynamikk til problemstillinga i romanen.

Forfatter skriv om nederlandske tradisjoner, og skildrer dette på ein lettfattelig og naturlig måte. Ho kjem inn på dette med parforhold, sjalusi, økonomi, utsvevende lit med dyre vaner, og ikkje minst det å ha ein bagasje når ein går inn i eit nytt forhold. Brent barn skyr ilden, og det er noko med det viss ein har opplevd eit stort svik tidligere i livet. Samtidig så lever håpet om at kjærleiken endelig skal seire.

Eg følte at forfatter vaks i takt med historien som utspeler seg. Etter ein litt vaklende start, så tar boka seg kraftig opp. Romanen inneheld meget solide dialoger og ein tematikk som er relevant for veldig mange. Viss ein les mellom linjene undervegs så skjønner ein kva veg det bærer, men samtidig så seier teksten noko heilt anna. Den balansegangen der synes eg at Johansson mestrer meget godt. Det er også ein kunst å unngå å navngi hovedkarakteren, og det fungerer utmerket.

«Alt han sa» er ein roman om kjærleik og om å fylgje hjartet eller fornuften. Lise Marie Johansson har skrevet eit nært portrett av ei kvinne som har vært underernært på kjærleik i lang tid. Med korte kapitler og etterkvart ein fengende historie er dette ei bok som er vanskeleg å legge frå seg. Denne kan eg trygt anbefale videre.

TERNINGKAST: 4+