Bokblogger

I denne dokumentaren får me eit unikt innblikk i rettssakene etter Baneheia-drapene, og media sin dekning av desse.

• Norsk tittel: Historien om et varslet justismord
• Forfatter: Ole Dag Kvamme
• Sjanger: Dokumentar, Sakprosa
• Antall sider: 338
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Nettavisen Forlag

Ole Dag Kvamme er frilansjournalist og forfatter. Han debuterte med sakprosadokumentaren “Historien om et varslet justismord” i 2023.

Viggo Kristiansen ble dømt til fengsel for voldtekt og drap på to jenter i Baneheia i 2000. I desember 2022 ble han frifunnet. Journalist Ole Dag Kvamme fulgte rettssakene den gangen, og har skrevet en bok som viser deg hvorfor det kunne gå så galt. Ikke bare for rettsstaten, men også for et nærmest samlet Presse-Norge. Boken følger rettssakene dag for dag, setter datiden i sammenheng med det vi vet nå og burde ha visst den gangen. Samtidig får du det personlige tilbakeblikket til journalisten Ole Dag Kvamme som stiller spørsmålstegn ved hva media rapporterte da, og senere. En eksplosiv bok som viser hva som kan skje når sannheten blir bortprioritert mot et samfunns press for å få svar så raskt som mulig. En krimhistorie med flere tragiske utfall, som for evig vil være en del av bevisstheten i Norge.

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein dokumentar om rettsprosessen i Baneheia-drapa, og viser kor det gjekk galt for Viggo Kristiansen. Forfatter gransker også medias rolle i dette justismordet.

Kvamme var sjølv til stades og dekka saken for Nettavisen. Kvar dag var han i retten og fekk med seg det dramaet som utspant seg. Han noterte flittig, og alle desse ringpermene med notater har no blitt til ei bok.

Boka handler fyrst og fremst om kva som vart sagt i rettssalen og kva bevisbyrde som vart framlagt undervegs. Forfatter går grundig til verks, og me vert plassert på tilhøyrerplass gjennom heile rettssaken. Dette er med andre ord eit unikt innblikk til det som førte til den straffeutmålingen Andersen og Kristiansen fekk.

-Har Jan Helge Andersen vært så til de grader taktisk at han for å understøtte en løgn om Viggos rolle har tenkt ut slike ting som at Viggo hadde noia? Spør aktor retorisk, og avviser denne muligheten.

Framstillingen i denne dokumentaren bygger på forfatters egne notater og publiserte artikler, samt at det er supplert med informasjon frå andre som har skrevet om saken, eller vert involvert i saken.

Sidan etterforskningsdokumenter er unntatt offentligheten, så er dette noko av det næraste me kjem det som vart sagt i retten tilbake i 2001 og 2002. Kvamme loser oss trygt gjennom rettsprosessen og sakens gang. Me får blant anna ta del i vitneforklaringene til Andersen, og korleis krimsjef Arne Pedersen gikk fram for å overbevise alle om at dei hadde tatt riktige personer.

Media har i ettertid av saken fått krass kritikk for ikkje å stille kritiske spørsmål undervegs. Nesten utan unntak slukte dei alt som vart fremlagt mot Viggo Kristiansen, og teikna eit bilete av ham som ikkje tala i hans favør. Kvamme blottstiller seg på mange måter når han går gjennom denne tida på nytt. Han gjer ingenting for å forsvare eigne artikler som var meget einsidige, men forklarer heller kvifor det vart slik. Ein fin og nøktern fremtoning av jorunalistenes rolle oppi det heile.

Boka fylgjer også politiets arbeid og dei innledende pressekonferansene med kriminalsjef Arne Pedersen i spissen. Forfatter går gjennom fordelinger og instanser og det er litt tungt fagstoff innimellom. Han skriv også om domstolene og kva som ligg til grunn for å få nokon dømt i Noreg. Dermed legg han dette til grunn når rettssakene trer fram, og eg som leser får med dette knagger å henge ting på.

Jurister og vanlige politifolk jobber sammen, selv om de på papiret har ulike oppgaver og ulike sjefer. Politiet med maktutøvelsen er underlagt Justisdepartementet, mens politiet som påtalemyndighet med ansvaret for straffesaksbehandlingen er underlagt Riksadvokaten. Fordelene er at samarbeid sikrer effektivitet. Ulempen er at kontrollfunksjonen i påtalemakten kan bli undergravet.

Presseetikk er eit tema undervegs i rettsakene både i byretten og i lagmannsretten. Det var blant anna viktig at jentenes ettermæle ikkje vart sett på spill, og at enkelte detaljer skulle utelates frå offentligheten. Dermed var også journalister og redaksjoner meir kritiske til kva dei publiserte for ikkje å få represalier.

Dette er ei bok som går djupt inn i rettssalen. Det er ikkje berre kva som vart sagt, men også de fysiske reaksjonene, samspelet mellom advokater, dommer, aktor og dei hovedmistenkte som vert trekt fram. Det er meget interessant å lese om dynamikken i tillegg til alt det andre. Kvamme får leseren inn i rettssalen med denne vinklinga. Det er strålende utført arbeid.

Det er veldig masse tekst i dokumentaren. Boka er av halvstort format, og tettpakka med tekst. Skulle gjerne sett at det kunne vert fleire avsnitt og små inndelinger i boka. Enkelte bilete er også med, og rammer inn hovedtrekka i saken.

Det er særs interessant å lese om bevistilgangen og vitnene som skal kryssforhøyres i retten. Særskilt DNA-bevisene og mobilsporet gåes etter i sømmene. Kvamme kjem også innimellom inn på andre saker der justismord er begått.

Det er enkelte nærgående skildringer og detaljer som er tøft og vanskelig å lese om. Samtidig er det ein del av sakens kjerne, og eg skjønner kvifor forfatter har dette med, utan at det gjer det lettere å lese om. Kvamme kjem også inn på det medmenneskelige oppi det heile. Dette var ein sak som gjekk inn på alle, og særskilt for dei som stod midt oppi det.

Det sprakk for meg da et 30-talls barn entret et lite podium, og sang “Guds hus”. De uskyldige barna, som levde i nuet og i morgen ville mase om badetur og godteri, ble en voldsom kontrast til ondskapen som lammet oss. Tårene bare rant. De uskyldige barna som lo, lekte og sang for sin venninne som lå død i kisten foran dem ble altfor mye. Jeg slet med å levere reportasjen.

Kvamme har byrettens dom frå 1.Juni 2001 gjenfortalt, med enkelte navn og detaljer utelatt, logisk nok. Når ankesaken starter i lagmannsretten så vert det ein del gjentakinger, men her har forfatter vert flink til å vinkle det han har tatt med. Sjølv om det handler om det samme, så kjem det stadig nye opplysninger til som sett ting i eit nytt lys.

Det er også litt om begjæring, om frifinnelse og den prosessen som foregikk rundt dette. Her kjem også forfatter igjen innpå pressens dekning av saken, og trekk særskilt frem Sigurd Klomsæt sine tanker rundt dette.

Etter fire lange minutter ebbet sangen ut. Klomsæt tok sats.
-Dette er saken hvor pressen sviktet fullstendig. Dere var helt uten motforestillinger til det som en kriminalsjef strupte og ga dere av informasjon, og dere logret med.

Det er eit møysommelig arbeid forfatter har hatt med boka, for her er det mange detaljer og ting som han nok har måtte gått gjennom i ettertid. Tidslinjen er slavisk, og han er dyktig til å utfylle og innhente informasjon frå ein tredjepart.

“Historien om et varslet justismord” er ein utfyllende og solid utført dokumentar som set sine spor. Ole Dag Kvamme setter lesaren på tilhøyrarbenken i både byretten og lagmannsretten, og me får eit unikt innblikk i sakens gang og reaksjonene til dei involverte, og korleis media dekka saken. Dette er ein imponerende god dokumentar!

TERNINGKAST: 5+