Bokblogger

Svensk spenningskrim som setter sine spor, og som ikkje er for sarte sjeler.

• Norsk tittel: Ildlandet
• Original tittel: Eldslandet
• Forfattar: Pascal Engman
• Sjanger: Spenning, Krim
• Antall sider: 464
• Utgivelsesår: 2020
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Pascal Engman (Født 1986) er journalist og forfattar. Han debuterte som forfattar i 2017 med «Patriotene». Engman gav ut boka «Ildlandet» i 2018, som er hans fyrste krimroman med Vanessa Frank i hovedrollen.

En eksklusiv urmaker i Stockholm blir ranet, men ingen klokker blir stjålet. Kort tid etter blir noen av Sveriges rikeste menn kidnappet, og familiene deres blir presset for penger.
I Chile søker et privat sykehus etter friske organer. I Sverige, der 500 barn forsvinner hvert år, står de kriminelle bandene klare til å bistå.
Førstebetjent Vanessa Frank har en mistanke om at sakene har noe med hverandre å gjøre, men har problemer med å finne sammenhengen. Hun er ufrivillig permittert fra sin stilling på grunn av en opprivende skilsmisse, men driver etterforskning på egen hånd, og møter tøffe, organiserte kriminelle med forgreininger til det svenske politiet.
Ildlandet er en dramatisk spenningsroman, og den første med førstebetjent Vanessa Frank i hovedrollen.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forlaget Gyldendal Norsk Forlag. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Ildlandet».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein spenningsroman med krimelement, og er den fyrste boka i serien om førstebetjent Vanessa Frank.

Boka starter rolig og forfatter bruker tid på å gjere leser kjent med personer og deira bakgrunn. Ein skjønner tidleg i boka at Engman peiler historia inn på samfunnsrelaterte temaer. Han skildrer eit samfunn med voldelige menn og forsvarslause kvinner. Det er voldtekter, overgrep mot mindreårige, kidnapping, vald, makt og begjær.

Under hele oppveksten hadde menn blandet seg i yrkesvalget, klesvalget og utseendet hennes. Ingenting gjorde henne mer forbanna enn folksom ville påtvinge andre det intolerante verdensbildet sitt med trusler og vold, begrense livet. Og nå gjaldt det en jente. En fjorten år gammel jente som til tross for at hun hadde mistet alt, elsket livet mer enn noen annen Vanessa hadde møtt. Et barn som elsket vinteren og ville ake.

Hovedkarakteren er førstebetjent Vanessa Frank. Ho er midlertidig permittert fra sin stilling, men har ein god venn i Jonas Jensen, som også er hennes politikollega. Ho vikler seg inn i ei kidnappingssak, og byrjar å etterforske på eiga hand. Dette er ei kvinne som virkelig har bein i nesa, og som ikkje er redd for å bruke alle metoder for å uskadeliggjere ein motstander, ei heller når ho er på jakt etter nye spor i sakene ho held på med. Men samtidig er ho engasjert i kvinners kamp og rettigheter i landet, og bryr seg om at dei rundt seg har det bra.
Det er óg andre personer som har fremtredende roller, og nokon av dei er ikkje mors beste barn for å seie det slik. Men kven er drittsekker, og kven står opp for sin eiga samvittighet og moralistisk bilete? Spørsmåla er mange undervegs.

Engman provoserer stort med deler av sine skildringer. Det er til tider røffe skildringer av misbruk, vald, dyremishandling og andre enkelthendelser. Det er nesten slik at eg vurderte å ta små pauser fra å lese, for eg vart så irritert.. Samtidig er dette eit godt verkemiddel, då det skaper engasjement hos leser. Men vær obs på at dette er ei røff bok.

Me fylgjer fleire personer og historier parallelt, og på denne måten får ein aldri fred. Det skjer ting heile tida, og cliffhangere kjem på rekke og rad ved kvart kapittelslutt. Med sine kort kapitler, drivende god historie og eit utsøkt plott, er dette ein sidevender av dimensjoner.

Engman skildrer ein svensk gruppering, som er ein av dei mest respekterte. Denne grupperinga skaper frykt, men samtidig ærbødighet i nærmiljøet, og det er mange som vil vise seg ein plass verdig i den gjengen. Dette er personer som ikkje eig moral eller samvittighet, og som lever av kriminalitet i alle former.

Språket i boka er spenstig og røft. Forfatter legg ingenting i mellom i sine skildringer av hendinger undervegs. Det er tøft å lese enkelte ting, men samtidig befriende at ein forfatter ikkje pakker inn ting, men skriv det slik «det er».

På mange måter er det ein mannssjåvinistisk historie som speiler samfunnet på ein interessant måte. Forfattar har samlet ein del temaer som lesere kan assosiere seg med i det daglige nyhetsbilete. Han setter ting i perspektiv og viser at han har mange år bak seg som journalist.

Innimellom all spenning og valden som ligg til grunn for historia, har Engman lagt inn enkelte kvikke replikker som gjer at ein må dra litt på smilebåndet.

«Svante snublet og falt så forkjært at han kom til å stikke kjærlighetsstaven i skuespillerinnen som teaterkritikeren kalte den neste Greta Garbo. Nå er vår neste Greta Garbo på tjukken.»

Boka er delt inn i fleire deler, utan at eg heilt såg årsaken til dette, men det blir berre ein parentes. I fyrste del av boka ligg historien i forkant at etterforskinga. Dette var eit godt valg, då eg som leser veit ting som politiet ikkje veit. På denne måten vart det ekstra interessant å fylgja etterforskinga og sjå om dei var inne på rett spor eller om dei var heilt ute på viddene.

Pascal Engman har ein skrivestil som gjer at ein ikkje heilt veit korleis boka vil ende. Dette er ein mann som fyrer laus og har ingen betenkeligheter med å ta livet av personer i boka. Det er intens spenning til siste side er lest, og eg kan seie såpass at det er mange drap i boka. Veldig mange.

Ein kan lese om svik, hemmeligheter, mørk fortid, kameratskap, misforståelser, ensomhet, innvandrerbarn, muldvarp, og store konflikter innad i miljøer. Hovedhandlinga foregår i Sverige, men det utspeler seg ein spennende historie i Chile også, som forfatter veksler på å skrive om.

Boka er ein liten berg og dalbane fortelling. Nokre få langdryge partier kan bli etterfulgt av intens action, før det heile roer seg litt igjen. Men ein kan lese mellom linjene at det heile tida bygger seg opp nye konfrontasjoner og spenningsmoment.
Eg følte det var enkelte logiske brister her og der, men du store all verden for ei historie eg har vert med på. Eg gleder meg allereie til neste bok.

«Ildlandet» er ein drivende god spenningsroman. Ein bør ha rydda vekk alle avtaler i kalenderen når ein byrjar på denne boka, for den stjeler alt av tid og kryper innunder hjernebarken på deg. Eg trur denne romanen ville passet utmerket på filmlerretet. Med sitt gode plott, forfriskende skrivestil og provoserende innhald, er dette ei bok eg virkelig kan anbefale.

TERNINGKAST: 5