Bokblogger

Ein lettlest og stillferdig roman om beboere på ein alderspsykiatrisk avdeling.

• Norsk tittel: Kari Hansen beklager
• Forfatter: Liv Tove Thorgersen
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 248
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Liv Tove Thorgersen

Liv Tove Thorgersen gav ut romanen «Kari Hansen beklager» i 2022.

Kari Hansen er blitt pensjonist og kan endelig få leve så kjedelig og anonymt som hun ønsker. En særdeles varm sommerdag borer hun hull i veggen inn til naboen, påsettes håndjern av politiet og tvangsinnlegges til observasjon på alderspsykiatrisk avdeling. Velkommen inn på avdelingen i observasjonstiden. Kari forteller selv.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Kari Hansen beklager».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein lettlest roman om ei kvinne som har dissosiativ identitetsforstyrrelse. Me fylgjer kvinna i observasjonstida på ein alderspsykiatrisk avdeling.

Kari Hansen er 68 år gamal, og har nylig gått inn i pensjonistenes rekker. No kan ho senke skuldrene, og leve livet, men livet hennes skal raskt snues på hovudet når politiet kjem på døra etter at ho har boret hull i veggen inn til naboen. Ho vert overført til psykiatrisk avdeling, og det er her me fylgjer Kari Hansen og dei andre som for tida er innlagt.

Boka er skrevet i jeg-format, og me ser alt frå hovedkarakteren sitt ståsted. Me fylgjer henne gjennom observasjonstida, og me settes inn i hennes tankespinn og forskjellige personligheter.

Forfatter har startet boka med at politiet er i leiligheten til Kari Hansen. Allereie frå fyrste side vekkes det dermed ein nysgjerrighet og interesse for kva som har skjedd. Kvifor er desse hullene boret? Og kva gjer ei tilsynelatende oppegående kvinne på psykiatrisk avdeling? Sakte, men sikkert fører forfatter oss inn i historien med ei stødig hånd.

Me får være flue på veggen dei åtte dagene observasjonstida varer, og det vert mange opp og nedturer. Tårer og latter. Humor og alvor. Konflikter og krangler. Nye vennskap oppstår, og det er ein hjertevarm historie med eit alvorleg tema.

Det banker fort på døra, og plutselig har jeg selskap. Får et navn og tilbud om en sovetablett. Jeg rister på hodet. Rister en gang til på spørsmål om det er noe annet jeg trenger. Jeg trenger ingen ting. Vil bare hjem til min egen seng. Det er godt når hun går igjen. Jeg stusser på om det ble feil å stå og kommunisere med henne i nattkjole, men hun kom så fort. Banket på, men gikk inn uten å vente. Sånt gjør ikke normale mennesker. Bare går inn til folk.

Kari Hansen er ein artig karakter. Ho beklager seg for det meste ho gjer og seier. Ho virker underkuet og er ei dame med lite sjølvtillit. Men etter samtaler med psykolog og møter med eit fellesskap og personer som også har sitt å slite med, så åpner ho seg opp etterkvart. Og på denne måten får me eit innblikk i hennes liv, der ho gir oss tilbakeblikk på enkelte situasjoner som har formet ho til den personen ho er idag.

Betraktningene rundt ein alvorlig tilstand er veldig godt gjennomført. Med ein lett humor ufarliggjør forfatter denne sjukdommen, som for mange kan være «skambelagt», og noko ein ikkje snakker åpent om.

Bare da spørsmålet om tanker på selvmord dukket opp, ble hun oppmerksom. Mitt svar fikk henne til å smile lett. «Jeg har, som vel de fleste, vurdert det noen ganger. Men har kommet til at det alltid ordner seg av seg selv til slutt det der med å dø.» Jeg synes selv det var et godt svar. Det er verre å finne noe fornuftig å si om egen tilstand.

Eg likte måten forfatter introduserer meg som leser for karakterene sine. Reidar er f.eks han med bustete øyenbryn, og Bent er han med krykka. Dermed har ein knagger å henge navnet på. Her er ein ikkje avhengig av å pugge navn, eller være konsentrert heile tida. Historien flyt fint, og det er berre å lene seg tilbake og nyte romanen.

Språket er solid, men ein kan nok til tider føle at det vert litt for masse tankespinn og at det er lite som skjer innimellom. Likevel er det ein fin måte å komme under huden på hovedkarakteren. For det er når ein vert kjent med ein persons innerste tanker at ein vert kjent med vedkommende.

Ved tilbakeblikk i Kari sitt liv, går forfatter vekk frå jeg-format og over til hun-format. Enkelt, men effektivt verkemiddel som gjer boka oversiktlig og ein kan berre flyte med historien uten å overtenke.

I fellesstua på avdelingen oppstår mange gode, morosamme og vemodige samtaler mellom pasientene. Nokre er frampå og høglytte, medan andre er tilbaketrukne og stille. Felles for dei alle, er at dei har ein bagasje dei bærer på og som har ført dei til denne plassen. Det er ein herlig gjeng Thorgersen har samlet sammen, og eg skulle gjerne sett fleire bøker med desse, for det var vemodig å lukke boka etter at siste side var lest.

Ein finn mange og gode betraktinger boka gjennom. Det er eit varsomt språk med eit stort innhald, der det psykiske og mentale speler hovedrollen. Miljøskildringene er ein fryd å lese og viser stor forfatterkunnskap.

Jeg strekker føttene ut framfor meg. En svak vind kryper langs bakken. Tærne i sandalene søker etter vinddragene. Tørre blader i veikanten begynner en forsiktig dans i små sirkler. Rundt seg selv og hverandre. De letteste løfter seg litt før de slår seg sammen med de andre igjen.

Det er ein fascinerende historie Thorgersen har formidlet. Det handler om psykisk sjukdom, om fellesskap, og tanker og sinn. Det handler også om behandlingsformer og korleis beboere vert behandlet som mennesker på denne type avdeling. Ansatte som ser kvar enkelt person, og ansatte som ikkje burde jobbet der. Motsetningene er mange og skaper bi-historier og eit godt driv til historien.

«Kari Hansen beklager» er ein melankolsk og stillferdig roman sett frå innsida på ein alderspsykiatrisk avdeling. Med ein fantastisk hovedkarakter og eit godt språk, er dette er ein liten bokskatt du ikkje må gå glipp av.

TERNINGKAST: 5-