Dødelig skygge av Egil Foss Iversen

Bok nr. 20 i serien om psykoterapeuten Theodor Solomonsen.

  • Norsk tittel: Dødelig skygge
  • Forfatter: Egil Foss Iversen
  • Sjanger: Krim
  • Utgivelsesår: 2022
  • Utgiver: Lind & Co

Egil Foss Iversen (Født 1949) er utdanna som bedrifts – og markedsøkonom. Han debuterte som forfattar tilbake i 1997 med sakprosaboka «Det sitter i hodet». I 2011 debuterte han som skjønnlitterær forfattar med kriminalromanen «Ørnens skygge». Sidan har det blitt mange nye kriminalromaner, særskilt med Theodor Solomonsen i hovedrollen.

Under et gravearbeid på en kirkegård finner de i et ekstra lik i ene graven. Politietterforsker Bodil Lien får saken, men da det viser seg at liket er begravd for tjue år siden, opplever hun at saken er ganske komplisert. Alle beviser er forsvunnet og alle vitnene er enten døde eller så husker de ikke. Samtidig er Bergen plaget av en serie voldtekter. Voldtektsmann får tilnavnet Skyggen i avisene da de voldtatte vitnene bare beskriver ham som en skygge. Sedelighetsavdelingen står uten spor, og når den siste voldtekten ender opp i drap, som berører Bodil Lien personlig, søker hun hjelp hos Theodor Solomonsen og Miriam Lundquist. Flere saker glir inn i hverandre og både Theodor og Bodil får den ene overraskelsen etter den andre etter hvert som sakene utvikler seg.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Dødelig skygge».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 20 i serien om Theodor Solomonsen. Bøkene kan veldig fint leses frittstående, og finnes kun i e-bok og lydbok-format.

Denne gangen er det eit gammelt drap og ein serie med valdtekter som politiet må forsøke å oppklare. Politietterforsker Bodil Lien får nok å gjere, og når ein av sakene bikker over på det personlige planet, kontakter ho psykoterapeut Teodor Solomonsen for assistanse. Saman nøster dei sakte, men sikkert opp i det. Men ikkje utan overraskinger og uventede vendinger.

Ein serievoldtekstmann går laus i Bergen, og kjem seg inn i hus og voldtar kvinner når dei er heime åleine. Innad i politiet får han kallenavnet Skyggen. Han legg aldri frå seg spor, men etterlater seg gitte kjenneteikn på offera. Kven er denne mannen, og er det tilfeldige ofre?

Starten på boka var merkverdig i mine auge. Istedet for å bygge opp spenning umiddelbart, så vert me kasta inn i eit nyttårsselskap der gjester diskuterer motiv for å voldta til det kjedsommelige. Kanskje det var for å sette fokus på tematikken? Eller for å vise nyanser med ulike syn?

Det kan også handle om kvinnehat og et ønske om å dominere. Bare for å nevne noen andre muligheter, så kan det være manglende innlevelse og empati, eller rett og slett et dårlig seksualliv. Eller menns fantasier om at kvinner ønsker å bli dominert. Frustrasjon over å aldri få en dame til sengs, gjør også at noen tar seg til rette når behovet blir for stort. Det kan være en uskyldig flørt på en pub der gjerningsmannen misforstår signalene og blir frustrert over å bli avvist. Overfallsvoldtekter forekommer oftest på kvelds- eller nattestid og i helgene, og de skjer ofte i forlengelsen av festrelaterte sammenhenger.

Dette er etterforskningskrim der ein fylgjer etterforskinga slavisk. Her får ein avhør, vitneobservasjoner, antydninger, gjetninger, og tekniske og taktiske analyser.

Det er ein treig start, men den tar seg opp etterkvart. Ein ser raskt at ein har med ein erfaren forfatter å gjere, når framdrifta peiker oppover heile vegen og at han klarer å pirre nysgjerrigheten og interessen, til tross for ein roleg start.

Språket er solid, men det er likevel ein del gjentakende ord. Når ein skal skildre ein reaksjon til karakterene, så er det ein fordel at ein ikkje nytter dei samme orda heile tida. Dette fører til at ein får ein robotaktig fremtoning der alle karakterene oppfører seg likt.

Sjølv om dette er ei Theodor Solomonsen-bok, så kjem ikkje han skikkelig inn i biletet før nesten halve krimromanen er lest. Men det gjer ingenting, for ein veit frå tidlegare bøker at han uansett speler ein viktig rolle på ein eller anna måte.

Karakterene er velbalanserte, levende og godt oppbygget. Me vert kjent med dei fyrst og fremst gjennom jobb, men eit lite innblikk i privatlivet får me her og der. Sidan bøkene i serien er frittstående, så er det heilt greit at me får jobb-versjonen av karakterene.

Bodil parkerte på gjesteparkeringen til Fyllingsdalen kirke og steg ut av bilen. Hun hutret lett og trakk igjen glidelåsen på jakken og trakk strikkeluen godt ned over ørene. Kulden hadde sluppet taket og var nå gått over til et iskaldt regn som bare sildret ned som om det aldri ville stoppe. Det står i bibelen at det regnet i førti dager og førti netter, tenkte hun på vei bort til den store kirkedøren. Men de hadde nok aldri hørt om Bergen.

Nokre logiske brister vart det for min del, men av og til må ein krimforfatter ta seg noken friheter for å få det til å passe med historia. Men Iversen kunne kanskje forsøkt å kamuflert det betre, utan at det vert for åpenlyst.

Det er gode dialoger som flyt fint. Dette er alfa og omega i denne type krim, der dialogene er framdrifta i historien. Forfatter går djupt inn i saken, og har med mange detaljer. Men han har god kontroll heile vegen, samtidig som han legg ut ei felle og to for leser.

Egil Foss Iversen er ein særs produktiv forfatter som nok (dessverre) har gått under krimraderen til mange. Sjølv i ein alder av 75 år, så skriv han på bok etter bok. Eg håper at fleire får opp augene for denne karen, og at han får den oppmerksomheten som han faktisk fortjener.

Sluttpartiet vart eit lite antiklimaks som ikkje heilt passar inn i sjargongen forfatter har forelagt leser i den oppbyggende historien. Men igjen, ein forfatter kan ta seg friheter utan at ein kanskje skal henge seg for masse opp i det. Spenning vart det hvertfall.

«Dødelig skygge» er ein solid etterforskningskrim, der Foss Iversen har nok ein gong kommet med ein velskrevet og innfløkt krimroman. Eg anbefaler på det varmeste å sjekke ut hans mange utgivelser på e-bok og i lydformat.

TERNINGKAST: 4

Legg igjen en kommentar