Bokblogger

Forfatter har mange meininger og tanker rundt kjønnsroller og samfunnspolitiske spørsmål i denne provoserende, morosamme og tankefulle boka.

• Norsk tittel: Maskeradeballet
• Forfattar: Mark Scheibert
• Sjanger: Dokumentar, Sakprosa
• Antall sider: 371
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Prego Mobile

Mark Scheibert (Født 1961) er født i USA, og kom til Noreg som sju-åring. Han har vert innom mange yrker, og gav i 2022 ut boka «Maskeradeballet».

Maskeradeballet – rotteracet der løgnaktige menn med masker og bedragerske kvinner med slør, svinger seg i urytmisk og politisk korrekt runddans, etter en fiktiv og svært unaturlig likhet.
Det er hva forfatter Mark Scheibert, en halvstudert røver/ snekker/ strebende reklameguru/ storgambler/ låtskriver/ musiker/ kokk/ modell/ bedriftseier/ rundbrenner/ rotløs omreisende/ hengiven kjæreste/ alenefar/ millionær / NAV’er, retter søkelyset mot.
Med base i forutinntatte meninger og egne opplevelser, søker han å skape interesse og engasjement som leder til noe annet enn oppgitthet. Spiller ingen rolle hva. Humor, irritasjon, oppdagelse, fornektelse, forbannelse, gjenkjennelse, ja hva som helst. Bare ikke oppgitthet og likegyldighet. I denne fascinerende debuten tar han et oppgjør med vår tids mannsroller, feminismen, det kjønnsnøytrale samfunnet og likhetsjaget. Han hevder at de maskene vi bærer, forskjeller i tenkemåter, seksualitet og følelsesliv, har sammenheng med et påtvunget likhetspress i vår vestlige sivilisasjon i moderne tid. Uten redsel for å provosere gjør han dypdykk i såvel egne livserfaringer som i evolusjonspsykologien, samfunnsvitenskap, sosialpolitikk – og alt som gjør oss til dem vi er. Kvinner som menn.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forlaget Prego Mobile. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Maskeradeballet».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein blanding av memoarer, sakprosa og dokumentar.

Det er ei bok der forfattar tar for seg kjønnsroller og samfunnsrelaterte problem i ein direkte og skarp tone. Språket er røft, og det spares ikkje på saftige uttrykk og seksualiserte situasjoner.

Boka består av 17 kapitler med ein god del underkapitler, så boka er fint delt opp. Forfatter drodler om mangt og meget. Han tar med eigne historier frå blant anna barndom, frå sine vennskap og uvennskap, frå jobbsammenheng og frå sine mange små og store tilbakelagte forhold til kvinner.

Hovedinnhaldet skildrer forskjeller og likheter mellom menn og kvinner. Om maskene me tar på oss i gitte situasjoner for å fremstå som ein anna person enn den me er.
Scheibert har mange tanker rundt dette med feminisme, kjønnsroller og kvar mannsrollen er i alt dette. Har det vert ei rivende utvikling siden huleboeren jaktet på mammuter?

Om alle historiene og situasjonene er reelle eller ikkje, er ikkje godt å seie, men det er så eg nesten håper at forfatter har lagt inn ein god del røverhistorier. Det er skrevet med ironi og humor, ting er satt på spissen og noko er provoserende. Samtidig er det mange gode betraktninger og kloke ord.

Teksten er skrevet av ein mann med barske trekk og som ikkje legg noko i mellom når han skildrer kvinner, menn, følelsesliv og samfunnsrelaterte spørsmål. Det skal også sies at han viser sine meir følsomme sider her og der, men fyrst og fremst er det ein mann som fyrer fra hofta.

Som det å bli bestyrtet over omskjæringen av den jenta i Irak. Ja, for ikke bare ble de rundt meg overrasket når jeg ikke viste forakt for omskjæringen. De ble moralsk opprørte og fordømmende. Helt til jeg vrengte frem pikken og la den på bordet mellom kaffekopper og bringebærscones på Kaffebrenneriet, slik at de syv frustrerte damene som fóret hvert sitt spedbarn med pupp, alle perifere bekjente, gjennom støyen av sladder og ammetåke kunne danne seg et skarpt nok bilde av kølla mi til å skjønne at jeg er omskåret selv! Jeg slapp politianmeldelse, og først i fjor, tolv år etter hendelsen, turte jeg å vende tilbake.

Ein del av teksten er skrevet slik at det kunne vert eit stand-up manus. Særskilt i starten av boka. Av og til stiller han spørsmål ved ting, og kjem med eit svar/konklusjon i eit anna kapittel. Han vender stadig tilbake til ting han allereie har skrevet, og på denne måten skaper han ein raud tråd boka gjennom. Ein får ein heilhet i teksten, og det føles gjennomført og godt planlagt.

Evolusjonen er eit tema han óg bruker tid på, og er eit tilbakevendende tema. Sjølvsagt sett frå ein manns synspunkt. Ein mann med ei skarp tunge og veldig mange tanker og meininger. Eg lo fleire ganger med meg sjølv medan eg leste boka.
Noko er gjenkjennbart, andre ting blir litt svada i mine auge. Men eg er heilt sikker på at teksten vil treffe eit bredt spekter av lesere. Det er uansett til tider hysterisk morosamme skildringer og opplevinger godeste Mark Scheibert har vert gjennom oppover årene.

Alt var ikkje like engasjerende eller interessant lesing for min del. Når forfatter går i dybden og kaster rundt seg med flotte ord, vart det kjedelig i perioder. Men når han drar i gang fleire av historiene sine, så er det spot on og det vert umogleg å legga frå seg boka.

På den andre siden er hennes hjerne bedre rustet enn min når det kommer til menneskelige relasjoner, til å gjenkjenne følelsesmessige overtoner i andres aksjoner og språk, gi uttrykk for å forstå emosjonelle og kunstneriske uttrykk, vise glede over det estetiske i miljøet, verbalisere språket og gjennomføre detaljerte og preplanlagte oppgaver.

Nåtidskvinnen er eit ord som går att. Utviklinga til mannen og kvinna i samfunnet har ikkje vert samkjørt, men kven har hatt den største utviklinga? Scheibert sit med fasiten. Og han skriver under på den med to streker og ein del historier og mange meininger.

Sjølv om det meste går på synsing, meininger, røft språk og skildringer, så kjem Scheibert også med gode betraktninger og kloke ord. På denne måten opprettheld han ein balanse og truverdighet i det han skriv.

Glasshus er det overalt, selv i den dypeste jungel. Og befinner man seg i senteret av ett med en stabel av stein og en kastearm med svulmende biceps, har man fremdeles valget. Man kan la være å plukke opp steinen og kaste den.

Forfatter er inne på sin jobb i reklamebransjen. Her kjem han med interessante og tankevekkende «avsløringer» og ordlyden i reklamekampanjer og plakater. Dei eksempla han viser til, viser korleis menneskehjernen er bygd opp og kor «lettlurt» den kan være.

Scheibert bruker historier og gode skildringer for å få fram bodskapet i sin tankevirksomhet. Det oppstår mange heftige diskusjoner med sine kvinnelege venner, der ordlyden er skarp.
Ein del av historiene er geniale, som f.eks eit nymoderne «eventyr» med prinsessen og frosken, ei badelist vert til stort besvær, eit jobbintervju tar ein uventa vending, og stakkars Karoline på bytur… Desse historiene er skildra som eit maleri på ein vegg, med eit fantastisk ordforråd og eit skarpt blikk. Men likefullt synes eg fryktelig synd på Karoline…

«Maskeradeballet» er ei bok med eit stort innhald. Den er provoserende, morosam, tankevekkende og til refleksjon. Språket er røft og direkte, men likefullt meget godt skrevet. Dette var eit friskt bekjentskap og ei bok eg vil huske i lang tid. Anbefales.

TERNINGKAST: 5-