Bokblogger

Ein velskrevet og reflekterende skjønnlitterær bok om tida og døden.

• Norsk tittel: Ny dag, ny nåde
• Forfatter: Petter Fiskum Myhr
• Sjanger: Biografi, Dokumentar
• Antall sider: 167
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Manuskript Forlag

Petter Fiskum Myhr (Født 1957) er utdanna litteraturviter, og har blant anna vært direktør for Olavsfest i Trondheim i nesten ti år. Han har også ein lang karriere i NRK bak seg. I 2001 debuterte han som forfatter med sakprosaboka «Bob Dylan – Jeg er en annen». Han har seinere utgitt fleire bøker om Bob Dylan. I 2024 gav han ut «Ny dag, ny nåde», som er ein skjønnlitterær dokumentar/biografi.

Hvordan kan vi finne mening i det som kommer?
Hva kan vi ta med oss fra det som har vært?
Og hva kan skje med oss, hvis vi bare våger å sitte helt stille?
Petter Fiskum Myhr, tidligere direktør for Olavsfest i Trondheim, har funnet sin metode for å finne ro.
I denne vakre boken om død og liv, om tro og tvil møter vi en far som er til stede for alle, og som peker på det som er viktig. En mor som dør altfor tidlig. Og vi møter en sønn som blir far og etter hvert bestefar, men som alltid vil se på seg selv som en sorgarbeider.

Denne boka er eit leseeksemplar frå Manuskript Forlag. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Ny dag, ny nåde».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein dokumentar og ein biografi i skjønnlitterær form, og er ei stillferdig bok om å få dagene til å vare.

Forfatter har inntatt pensjonisttilværelsen, og setter seg kvar morgon i gyngestolen for at tida skal gå sakte. Han minnes tilbake til ei fordums tid, då tida løp frå han. Gjennom hans minner og refleksjoner får me ta del i hans liv, men også ein fin påminnelse og inspirasjon til å ta vare på dei små og store øyeblikka.

Jeg har ikke behov for å få dagene til å gå. Det er ikke så mange igjen, og jeg vil at de som er igjen, skal vare lengst mulig. Jeg vil ta meg tid. Jeg vil telle mine dager, slik at jeg får visdom i hjertet, som det står i pappas bibel. Jeg vil telle mine dager i takknemlighet.

Myhr er opptatt av at folk skal ta seg tid til å setja livet litt på pause, og nyta stillheten, roen og kvardagen. Før ein veit ordet av det, så er ein pensjonist og sit i ein gyngestol og ser tilbake på eit levd liv som gikk så altfor raskt av stad.

Forfatter tar oss tilbake til oppvekst og relasjonen til faren. Innimellom er det tekstmelding frå faren som er sitert. Dette skaper ein fin brytning i tekst, og viser eit kvardagsleg liv i farens siste måneder før han døde. Kristendommen og Bibelen betydde masse for faren, og det er dermed ein del henvisninger til bibelske sitater.

Bare Gud Fader kjenner dagen eller timen. Jeg gynger, mens jeg gjentar denne setningen som et mantra: Bare Gud Fader kjenner dagen eller timen.

Eg liker måten Myhr lirer av seg av visdom og erfaringer. Han skildrer tidens tann, der eit menneske stadig inntar nye roller i sitt eiga liv. Som barn, som ungdom, som vaksen, som arbeidsgiver/taker, som ektemann, som far og bestefar, som forsørger, som pensjonist.. Heile tida må ein omstille seg i sitt eiga liv, og det livet som beveger seg rundt sitt eiga.

Det er korte kapitler som kretser rundt dette med tida og døden. Her finn ein underfundige og hjertevarme tanker, ord og gjerninger. Han skildrer sine møter med døden, og tanker rundt dette. Han skildrer også dei viktigste og mest meiningsfulle, men også dei mest meiningslause øyeblikka.

Mitt egentlige arbeid har siden den dagen vært, og vil alltid være, et sorgarbeid, og denne jobben blir jeg aldri pensjonert fra. Tvert imot, jeg må påregne stadig mer arbeid i den fasen av livet som jeg nå går inn i.

Boka er velskrevet og innehar gode formuleringer og veloverveide tanker. Myhr siterer velkjente diktere og personer for å fremheve sitt eiga bodskap, der han sit og filosoferer om livet og døden.

Sjølv om dette handler mest om faren og Myhr sjølv, så er det noko allment over det heile. Det er enkelte familiehistorier som kanskje ikkje gir like stor meining for oss utenforstående, men samtidig er det mange gode tanker som er til inspirasjon.

Det er ei stillferdig og rolig forteljing Petter Fiskum Myhr serverer oss. Den er annleis enn det ein les til dagleg, men samtidig gir innhaldet såpass stor meining at ein kan ikkje unngå å la seg reflektere over det som står.

Boka passer nok kanskje best for dei som byrjar å komme litt opp i åra, men sannelig bør den også leses av alle dei som står midt i tidsklemma, og slit med å få timene og dagene til å gå opp.

«Ny dag, ny nåde» er ein stillferdig, reflekterende og velskrevet bok frå forfatter sitt eiga liv. Gjennom farens hjertevarme omsorg, får me eit innblikk i tidens tann, oppturer og nedturer, og fleire møter med døden. Det er sannferdige ord og sjelsettende opplevinger, som alle kan ta lærdom av.

TERNINGKAST: 5