Bokblogger

Fleire personer pasienter forsvinn på eit nyoppretta behandlingssted. Kva skjedde med dei? Dette er bok nr. 2 om førstebetjenten Jonas Bø og hans team.

• Norsk tittel: Mødrenes synder
• Forfatter: Frøydis Lilledalen
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 384
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Liv Forlag

Frøydis Lilledalen er psykologspesialist, har skuespillerutdannelse og mellomfag i teologi. Ho debuterte som forfattar med krimromanen «Paradis» i 2021, og fulgte opp med «Mødrenes synder» i 2022.

En tragedie rammer to ungdommer i Oslo sydøst, og Team Bø settes på saken. De finner raskt ut at begge var pasienter på et nyopprettet behandlingssted for unge med sammensatte lidelser. Så forsvinner også en pasient og en behandler. Har de stukket av sammen? Er det de syke barnas foreldre som står bak? Skyldes forsvinningen fri vilje, eller fedrenes og mødrenes synder? I jakten på savnede brister Petras illusjoner. Både de på hjemmebane og de hun hadde i jobben. Men siden hun kjenner gutten som er savnet, blir hun likevel nødt til å lete videre. Koste hva det koste vil. I takt med tapte drømmer, vokser det fram en kamp mot avgrunnen. Både den som finnes i hvert menneske, og den andre mennesker kan dytte deg utfor.

Denne boka er eit leseeksemplar frå Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Mødrenes synder».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er bok nr. 2 i serien om førstebetjent Jonas Bø og hans etterforskningsteam. Boka kan leses frittstående, men med stadige henvisninger til den fyrste boka, «Paradis», anbefales det å lese bøkene kronologisk.

Dette er mitt fyrste møte med forfatter, og eg har dermed ikkje lest debutboka hennes som kom ut i 2021. Denne boka fortsetter rundt året etter at forrige bok sluttet.

Eg sakna ein lett introduksjon av karakterene. Etterforskningsteamet består riktignok ikkje av så mange personer, men her kunne forfattar med fordel ha oppsummert betre tidleg i boka, både for nye og gamle lesere.

Forfattar er psykologspesialist, og temaet i boka omhandler blant anna psykisk helse. Her ser ein raskt at Lilledalen veit kva ho skriv om, og ein får eit godt innblikk i den mentale helsen til enkelte av karakterene.

Fyrste del av boka føltes meir som ein roman enn krim. Det er ein sakte oppbyggende historie, der forfattar tar seg god tid til å sette leser inn i problemstilling. Me fylgjer fleire personer parallelt, som er eit godt verkemiddel då forfattar får fleire strenger å spele på.

I etterforskningsteamet er det fyrst og fremst Jonas Bø og psykolog og profiler Petra Hassel me fylgjer. Ein får eit inntrykk av at Jonas er ein førstebetjent som er opptatt av rettferdighet og det å fylgje regler og etikk. Men det inntrykket mitt skulle få eit par brister utover. Lilledalen legg inn eit par problemstillinger og vanskelige valg for Jonas, og på denne måten fremprovoserer ho følelsesaspektet til karakteren på ein naturleg og god måte. Petra slit både i jobbsammenheng og i privatlivet. Ho er ein samansatt karakter som ein får medkjensle for. Ho føler seg mislykket i alle faser av livet sitt, og det vises igjen i teksten. Her kjem også forfattar sin psykologiske tenkemåte inn i bilete.

Sorg, tenkte Petra. Det virker så ulikt på oss. Sorg vikler noen mennesker sammen så tett at to hjerter blir ett. De sammenvokste hjertene trenger hverandre for å klare å slå videre. Men for andre har sorg motsatt effekt. Der slår sorgen en kile mellom to tidligere elskede. En kile av bebreidelser og bitterhet. Avstand og avsky.

Det er fleire bi-historier og problemstillinger i krimromanen som driv historia videre. Det er nokre gode cliffhangere her og der, mens spenningsnivået er litt variabelt. Det virker som Lilledalen legg sjela si i karakterene, behandlingsstedet og behandlingsmetoder som er i gråsonen. Dette vil nødvendigvis gå litt utover spenningsdelen, men det er likefullt ein stødig historie med eit levende miljø og godt oppbygde karakterer.

Eg følte enkelte føringer vart lagt undervegs for korleis det heile ville ende, men samtidig har Lilledalen med tvister og enkelte overraskelsesmoment som gjer til at ein vert usikker på utfallet.

Lilledalen bruker oppvekstmiljø som ein form for grunnmur. For dei aller fleste er det viktig å holde fasaden utad, medan dei forandres totalt innenfor husets fire vegger. Det er skremmende å sjå kor lett folk kan manipuleres og tro det beste om mennesker. Her synes eg forfattar har gjort ein strålende jobb med å skape dei store og gode motsetningene.

«Overraskelse!» sa moren og løftet koppen. Ned langs nakke og ansikt rant bittesmå edderkopper. Sannsynligvis var det nylig klekket tusen små egg et sted i hagen. Og moren fant nok en måte å bruke sin kreativitet på. Uendelig mange kryp viklet seg inn i håret, i øynene og ører. Inn under kraven på t-skjorta, ned under skjørtekanten.

Boka er lettlest med sine godt over hundre kapitler. Her møter ein på hat, kynisme, utroskap, politikk, makt og begjær. I tillegg til narsissistisk personlighetsforstyrrelser og som tidligere nevnt; psykisk helse.

Språket er godt og dialogene føles naturlege. Eit og anna litt tyngre avsnitt var det, særskilt når psykologi-kollegaer står og snakker fag seg imellom. Men alt i alt fløt teksten godt avgårde.

«Ja. Etter min mening tyr vi altfor lett til termen psykiske lidelser uten at det egentlig gir oss relevant informasjon. Jeg tror all alvorlig psykisk sykdom handler om somatikk. Ubalanse. Forstyrrelser. Metabolitter, bakterier og hormoner.»

Plottet er bra, sjølv om enkelte nok kanskje vil lukte lunta ei stund før slutten. Det skal likevel nevnes at alt er kanskje ikkje som det ser ut som, og ein kan få seg ein overraskelse og to.. Eller får ein egentlig det? Slike tanker går gjennom hovudet, og gjer til at ein føler ein har kontroll, men kan likevel gå på ein liten «smell» når oppgjørets time kjem. Det er alltid spennende.

Temaet er i utgangspunktet mørkt og «tungt», derfor er det befriende å sjå at forfattar har tatt seg frihet til å legge inn nokre ironiske og morosamme kommentarer her og der.

«Mødrenes synder» er ei sakte oppbyggende krimroman, med element frå psykologiens verden. Den er lettlest og innehar eit solid og godt språk og persongalleri. Relasjoner blant mennesker vert satt på store prøver, og viser kunnskapen Lilledalen sit inne med, både som psykolog og som forfattar.

TERNINGKAST: 5-