Ei diktsamling om å gå tilbake til sine eigne røtter, og finne sin tilhørighet og identitet.
- Norsk tittel: Å forstå sine røtter
- Forfattar: Elisabeth Naustdal Stormark
- Sjanger: Poesi
- Antall sider: 63
- Utgivelsesår: 2021
- Utgiver: Elisabeth Naustdal Stormark
Elisabeth Naustdal Stormark (Født 1963) bur på Sotra utanfor Bergen. Ho kom ut med bøkene «Sjelebilde», « Poesi fra sjelen» og «Poesi om havet» i 2020. Ho gav óg ut «Kunstens virkning på oss», «I lyset av fullmånen», «Fjellets visdom» og «Blikkets betydning» i 2021. Ho har óg gitt ut CD og lydfiler. Stormark har tidlegare arbeida som medisinsk sektretær, og driv no med maling, skriving, musikk og healing. Ho driv Galleri Stormark Everything in Nature.
Utdrag frå forordet: «En regnværsdag jeg var ute på tur ble jeg fascinert over treets farger og røtter. Jeg undres over hva dette betydde. Det var på tide å flytte fokuset til livstreet mitt. Familie og slekt, røttene mine. Bakgrunnen min, båndene, tilhørighet og identitet. Hvor jeg kom fra, hvem jeg er, og hvorfor jeg er som jeg er.
Hva var det med røttene mine som gjorde at fortiden fikk så stor plass i livet mitt? Gjennom poesi, refleksjoner og bilder gir jeg stemmen inni meg et uttrykk»
Denne boka er eit leseeksemplar frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Å forstå sine røtter».
Dette er ei diktsamling med hovedfokus på røtter, i fleire tydingar, samt tilhørighet og identitet. Det er i alt 16 dikt med overskrifter, og tilhørende bilete til dikta.
Som ved dei siste utgivelsene fra Stormark er også denne boka i A4 format. Eg liker dette formatet, då bileta kjem meir til sin rett og ein får luftige sider, der teksten kjem i fokus.
Også denne gangen skriv forfattar frå sitt eige liv, og på mange måter utleverer seg sjølv. Ho viser til ein tøff oppvekst, der det var viktigst at alt var i skjønneste orden utad, mens det raste ein krig innad. Ho lot andre styre for masse av sitt eiga liv, slik at ho aldri fekk vere den ho verkeleg er. Det er også litt om morskjærleik, og mangel på dette.
Stormark skriv for å hjelpe andre i samme situasjon. Ein situasjon der ein aldri strakk til, der det var lagt lokk på følelser og hadde mange forventninger og mønster å leve etter. Stormark sa til slutt stopp, og gav beskjed. På denne måten fekk ho tilbake sjølvrespekt og følelse av egenverd.
Jeg pakkes inn i andres meninger og forventninger.
Får beskjed om å lukke øynene i en romantisk film.
Må for all del ikke føle noe. Ikke snakke om hvordan jeg har det.
Bare smile pent utad. Tvinges til å stenge alt inne.
Det er ein god del bilete av trær og greiner, der nokre av er blitt litt uklåre. Kanskje pga oppskalering i forbindelse med boken? Det er også nokre egne abstrakte malerier, som eg synes passer utmerket til dikta. Dei er fargerike, og passer dikta som hånd i hanske.
Eg lar meg stadig imponeres over korleis forfattar klarar å bruke naturen i sine dikt og inspirasjonskilde i sitt liv. Det er gode billedlige skildringer og metaforer, som alle kan assosiere seg med.
Som trærne om høsten ser livløs ut, forbereder de seg på en ny vår.
Gir plass til noe nytt ved å gi slipp på det gamle.
Slik er det også med meg. Jeg gir slipp på det gamle,
og på personer som kun skaper drama i livet mitt.
Jeg søker tilflukt dypt nede i røttene.
Naturen er min viktigste inspirator.
I denne diktsamlinga er ein del av dikta lenger enn det ein har lest frå forfattar tidlegare. På denne måten kan ho fortelje meir utan å skifte tematikk, noko som igjen fører til at ein får eit nærere forhold til dikta. Ho skriv blant anna om kor masse ho lærer om seg sjølv jo dypere ho går inn i sitt eiga sjelebilete, med god kontakt frå naturen. Hovedfokuset er på opphavet, og sine egne røtter, der ho bruker treet og røtter som metaforer.
«Å forstå sine røtter» handlar om tilhørighet og identitet. Trær og røtter er i fokus, og diktsamlinga inneheld mange strålende metaforer. Det handlar óg om å bryte mønster for å verte ein betre versjon av seg sjølv. Anbefales.
TERNINGKAST: 4+
Bokblogger 