Bokblogger

Dette er den fyrste krimromanen om Jakob Weber frå mannen bak nokre av dei beste spenningsthrillerne som er utgitt av ein norsk forfattar.

• Norsk tittel: Det siste stykket hjem
• Forfatter: Ørjan N. Karlsson
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 327
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Ørjan N. Karlsson (Født 1970) har tidlegare jobba i Forsvarsdepartementet, og er idag fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han debuterte som forfattar med spenningsromanen «Gruve 13» i 2004. Sidan den gong har han utgitt ei rekke bøker i forskjellige sjangrar. Han har óg gitt ut bøker for ungdom. Karlsson har hatt stor suksess med thrillerserien om Ida Vinterdal. «Hvit armada» (2019), «Blå storm» (2020) og «Rød stjerne» (2021). I 2022 kom fyrste bok ut i krimserien om Jakob Weber, «Det siste stykket hjem».

En mann reiser rundt i Skandinavia i bobil, og i sporene hans forsvinner unge kvinner. I Bodø ligger 19 år gamle Iselin Hanssen i hardtrening for å oppfylle drømmen om å komme inn på Politihøgskolen. Hun vender aldri tilbake etter en lang løpetur opp Keiservarden. Den erfarne politietterforskeren Jakob Weber får denne tragiske forsvinningssaken på bordet, og løsningen virker opplagt da søkelyset faller på Iselins kjæreste Casper, sønnen til en av Bodøs rikeste forretningsmenn. Blant vennene er han kjent for å være sjalu. Så forsvinner nok en ung kvinne under lignende omstendigheter, denne gang på øya Røst ytterst i havgapet. Bodø-politiets etterforskerteam står nå overfor en sak av stadig større dimensjoner, der også Jakobs forkjærlighet for Skandinavias uløste drapssaker vil spille en avgjørende rolle.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Det siste stykket hjem».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er fyrste bok i ein ny krimserie om politietterforsker Jakob Weber.

Karlsson er fyrst og fremst kjent for sine spenningsthrillere, så det var med stor interesse eg byrja å lese på denne krimromanen. Vil han lykkes også i denne sjangeren?

Handlinga foregår stort sett i Bodø og Røst-området. Karlsson kjem med storslåtte naturskildringer, og ein kan formelig føle véret og inntrykkene fra dei høge fjella og det vérutsatte landskapet på kroppen medan ein les.

En vindkule pepret ansiktet hennes med kaldt regn. Noora kikket opp i retning av Keiservarden. Det lave byfjellet var innhyllet av skyer, som om naturen selv ønsket å viske bort det som hadde hendt. Hun dro opp glidelåsen på vindjakken og snørte igjen hetten.

Forfatter har med eit relativt stort karakterregister i romanen, der han introduserer dei aller fleste tidleg i boka. Det kan ofte føre til at ein vert bombadert med navn og relasjoner, men her synes eg at Karlsson har fått til ein grei og ryddig introduksjon. Dei kjem naturleg inn i historia, og ein føler på ingen måte at det vert oppramsing.

Jakob Weber er i utgangspunktet hovedkarakteren, men han må dele på hovedrollen i denne fyrste boka i krimserien. Teamet hans består av Armann Femris, Josefine Skog og Noora Yun Sande. Ein fin gjeng med forskjellig kompetanse og egenskaper, som samarbeider godt i lag. Dei har likevel forskjellige utfordringer i privatlivet, som også påvirker dei i jobben. Her har forfattar vert dyktig til å blende inn jobb og privatliv, og me vert betre kjent med karakterene uten at det går utover framdrifta.

Media speler også ein rolle, og Jakob har opparbeidet seg eit nært forhold til Sigrid Malmsten. Ho er ein lokal journalist, og han virker litt betatt av ho, men veit samtidig at han må skille jobb og privatliv.

På politistasjonen i Bodø er ikkje alt fryd og glede, til tross for at etterforskningsteamet jobber godt i lag. Det sitter nemlig ein karismatisk type i politioverbetjent Konrad Råksta som styrer skuta. Særskilt Jakob får kjenne hans vrede. Men også Noora, som akkurat har blitt overført fra Kripos i Oslo, får tidlig høyre at han hadde ønsket ein anna person inn i gruppa, fremfor henne. Det vert små gnisninger, men det tar likevel på ingen måte over fokuset som bør være i denne type krimroman. Igjen har Karlsson balansert dette på ein strålende måte.

Dei personlige problemene er vidt forskjellige, men samtidig gir det liv til karakterene. Dei små gnisningene føles naturlig, og ein føler at det er eit levende og dynamisk miljø på politistasjonen. Dette skaper eit inntrykk av realisme og fører til flyten i språket vert lett og smidig.

Ein følger fleire personer parallelt. Kvart kapittel har navnet på personen i overskrift, og dette fører til at ein får sett alle sider av saken, og drivet i boka vert strålende. Enkelte kapittel fylgjer me den som utfører gjerningene, og der er logisk nok ikkje navnet nevnt i overskrift. Det er oversiktlig og ein slipper å tenke på andre ting enn det som skjer akkurat der og då, noko som er avslappende.

Han hatet denne delen av jobben – å være den som ringte på hos pårørende for å fortelle dem det de fryktet mest. Aller verst var det når de forsto hva han skulle si før han gjorde det. Måten sorgen fikk ansiktene deres til å falle sammen på, som en innvendig tsunami på vei ut. En flombølge som skylte vekk alt håp. Så bombarderte de ham med spørsmålene han ikke kunne svare på. Fikk ham til å føle seg hjelpeløs og unyttig.

Det vart ein del «smalltalk» karakterene imellom her og der. som gjer til at framdriften hakker litt. Samtidig så er det ein del av kvardagen, og noko som er ein nødvendighet for å få litt avstand til det dei opplev i jobben.

Karlsson har lagt vekt på motstand blant vitner og mistenkte. Nokre føler seg mistenkeliggjort på manglende grunnlag og lar være å fortelle alt, nokre er pårørende som er misfornøyd med politiets arbeid, andre er berre drittsekker, men igjen så skaper det ein realisme og dynamikk som ein ofte mangler i krimbøker.

Plottet er veldig bra. Det er mange potensielle mistenkte, og etterkvart som politiet snirkler inn den eller dei som står bak, så er ein likevel usikker på om dei er på rett spor eller ikkje. Så her er det spenning til siste side, og kanskje inn i neste bok i serien også..?

Det er korte kapitler og etterkvart gode cliffhangere som gjer til at ein berre kan rydde av tid til å lese boka fyrst som sist. Den vart altoppslukende og eg gløymde tid og sted. Språket er lett og flytende, og med mange bi-historier og parallelle historier vert det eit meget solid driv.

«Det siste stykket hjem» viser at Ørjan N. Karlsson behersker fleire sjangrer på ein imponerende måte. Boka innehar strålende karakterer, godt plott, flytende språk og majestetiske miljøskildringer fra Nord-Norge. Rydd plass i kalenderen og la deg forføres av universet til forfattar.

TERNINGKAST: 5