Bokblogger

Det er ei innbruddsbølge i den vesle byen, og mystiske ting skjer på Henriksten Festning. De Tre Lykter er endelig tilbake i denne spennende boka for barn og unge.

• Norsk tittel: Festningens Hemmelighet
• Forfattar: Petrus Jensen
• Sjanger: Barn og Unge, Krim, Spenning
• Antall sider: 320
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Baryton Bokforlag

Petrus Jensen (Født 1957) er utdanna journalist. Han har lang erfaring frå arbeid med språk og informasjon i Noreg og Sverige. Jensen har drevet eige firma, og forfatta petitartiklar, songar, dikt, eventyr og noveller. I 2013 var han ghostwriter for den svenske boka «Alla Dörrer Var Inte Stängda». Mest kjent er han nok for sine krimbøker for barn. Mange har etterkvart fått opp augene for serien «De Tre Lykter» her i Noreg. Pr Mars 2022 er det utgitt fire bøker i denne serien.

Lissi, Luta og Fyrstikken hører mystiske lyder og skjønner at noe er i ferd med å skje inne i den gamle festningen. Noe som slett ikke tåler dagens lys. Kan det ha en sammenheng med den oppsiktsvekkende rans- og innbruddsbølgen i den vesle byen?

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Festningens Hemmelighet».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er bok nr 4 i krimserien om detektivklubben De Tre Lykter. Serien passar best for barn og unge i aldaren 9-14 år, gutar som jenter.

Bøkene kan fint leses frittstående, men det er stadig referanser til tidligere bøker, så for å forstå heile biletet og personene som fylgjer trufast dei tre venene, anbefales det å lese dei i kronologisk rekkefølge.

Dei tre venene vert invitert til Klipperud av Pettersen, som skal besøke sin kone nokre veker i sommer. Dei får bu på prestegården, og ser fram til late fine sommerdager. Men like før dei reiser, starter eit innbruddsraid Noreg knapt har sett makan til, og De Tre Lykter vert sjølvsagt involvert. Ved Henriksten Festning høyrer dei nokon som graver under murene ved kveld og nattestid. Ingen vil høyra kva dei har å fortelja, så dei må undersøke saken sjølv. Er det samanheng mellom festningen og alle innbrudda? Eller er det ein anna grunn til at det foregår ting der på nattestid?

Som i tidligere bøker er det eit teikna kart foran og bak i boka. Denne gangen er det Klipphus handlinga foregår i. Det er óg ein introduksjon av dei viktigste personene foran i boka, slik at nye og gamle lesere får ein innføring og oppdatering på blant andre Lissi, Luta og Fyrstikken.

Forfatter har brukt god plass til å skildre Henriksten festning. Eg synes han lyktes delvis med dette. Det meste av innhaldet skjer på festningen, så eg skjønner at Jensen vil teikne eit nøyaktig bilete av festning, murene og rommene. Det er detaljerte og gode skildringer, men eg følte at nokre av dei vart litt for lange, innvikla og omstendelige tatt målgruppa for serien i betraktning.

Ravelin-muren strakte seg flere hundre meter i store, spisse sikksakkvinkler nordover fra porten. Etter hvert ytterhjørne gikk muren et stykke mot vest – i dyp måneskygge – før den vendte nordover igjen.

Etter den rolege starten der festningen vert beskrevet frykta eg ei stund at dette var eit steg tilbake frå dei forrige bøkene. Men så auker forfatter tempoet i historien og ser seg aldri tilbake. Den vert etterkvart spennende, sjølv for ein vaksen person som meg. Det er mange spørsmålsteikn undervegs, og mange små episoder som drar historia videre uten at ein tenker over det, før det plutseleg hender saker og ting.

Dialogene er morosamme og gode. Forfatter har brukt ein del dialekt på enkelte personer. Nokre vil kanskje slite med å forstå alt som vert sagt og skrevet, men i det store og heile så skaper det ekstra liv til karakterene og språket. Dei som har lest tidligere bøker vil også kjenne igjen dei karakteristiske bokstavrimreglene og dei herlege og «saftige» uttrykka dei kjem med.

«Du store glitrende blankpussa himmel og suzukihav, gett!!»

Mørket og klaustrofobiske små ganger skaper stemning, og ein kjenner at historia kryper under huda. I tillegg skjer det skumle ting stadig vekk. Det ryktes f.eks at det spøker på festningen, og Lissi får seg eit lite sjokk når ei jente med gul kjole kjem svevende opp trappene i månelyset ved festningen. Alt dette er levende skildret og ein ser det for seg, noko som skaper ei god lesestund.

Plutselig grep Lissi guttene i hver sin arm. Den gyldne fargen forsvant fra ansiktet hennes, og de vanligvis så livlige og muntre øynene ble stirrende og store. Men hun fikk ikke fram et ord. Da de fulgte blikket hennes, så de det, de også. En spinkel jenteskikkelse beveget seg på en underlig måte oppover trappen på motsatt side av gårdsplassen. Det så ut som om hun svevde. Hun hadde en fotsid, lysegul kjole og et lysegult slør – det dekket hodet og armene og kroppen nesten til knærne. Plutselig stoppet hun og snudde på hodet, som om hun så på dem.

Eg liker at forfatter bygger videre på forholdet mellom Lissi og Luta. Det er ein progresjon gjennom heile serien, barna vert klokere, lærer fra tidligere erfaringer og utvikler seg som personer. Det føles naturlig og ein kjem raskt inn i forteljinga og alle dei karakteristiske uttalelser og væremåter til personene.

Lengda på kapitlene er passeleg for ungdommene, men kan kanskje være litt lange for dei yngste i målgruppa. Det er overskrifter ved kvart kapittel, og veldig gode cliff-hangere. Så om ein må legge boka frå seg, så les ein nokre ekstra linjer for å sjå korleis episoden ender.

Forsiktig reiste han seg så høyt opp at han fikk øynene over vinduskarmen. I det samme knakk en tørr kvist under skosålen hans. Han rakk akkurat å se et skjeggete ansikt snu seg mot ham før han lynkjapt huket seg ned igjen. Men det var for sent.

Petrus Jensen er dyktig på å skildre 60-talet. Han minner leser stadig på at det var annerledes å leve i denne tidsperioden. Han skriv om telefonkiosker, biler, radioapparat og generelt korleis ein levde på denne tida. Det er eit godt verkemiddel og felles naturleg inn i teksten. På samme måte som han er flink til å forklare ord og uttrykk. Her bruker han gjerne ein av personene til å uttale det feil, for så å la ein av dei andre forklare ordet. Dette er enkel pedagogikk, men lærerikt og virkningsfullt.

Den gangen var en radio som et møbel; tenk deg en kasse av brunt tre, stor som en vanlig pappeske. På fronten ser du for deg et stort felt med sekkestrie; der kommer lyden ut. Nedenfor er det en mørk glassplate full av kjente bynavn fra hele verden, og på hver side av den sitter en vri-bryter; den ser ut som en stor skapknott.

Utdrag frå forklaringa på korleis ein radio såg ut på 60-talet

Eg liker at forfatter bruker Lissi som den mest observante. Slike bøker er ofte typisk guttebøker, men ved å ha med ei jente i ein fremtredende rolle kan få fleire jenter til å lese serien. Sjølv om det handler om detektivarbeid og litt action, så er det også følelser og kjærleik. Dette er ein god miks og bør treffe bredt.

Mykje av handlinga og steder er faktiske hendinger. Forfatter har riktignok endret navn på steder og brukt kunstnerisk frihet her og der, men det er ein spennende historie han varter opp med. Det er reelle fakta om tidligere konger, som f.eks Karl XII, den svenske kongen som falt ved Fredriksten Festning i 1718. I den forbindelse går det rykter om korleis dette foregikk, noko Jensen trekker fram på ein spennende og interessant måte. Det var faktisk så interessant at eg måtte lese fleire lange artikler om Karl XII på nettet.

«Festningens Hemmelighet» er ei godt komponert spenningsbok for barn og ungdom. Det er ei herleg blanding av fakta og fiksjon og danner grunnlaget for ein spennende historie. Serien om De Tre Lykter er ei reise tilbake til 60-talet som eg håper flest mogleg unge (og vaksne) benytter seg av. Anbefales.

TERNINGKAST: 5