Bokblogger

Ein stillferdig roman med eit musikalsk språk og eit stort innhald.

• Norsk tittel: Både vinter og vår
• Original tittel: The Hall of the Mountain King
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 332
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: HarperCollins Nordic AB

Lisa Strømme (Født 1973) er ein britisk forfatter som bur i Noreg. Ho debuterte som forfatter med romanen «The Strawberry Girl» i 2016. «Både vinter og vår», som vart utgitt på norsk i 2023, er hennar andre roman.

Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forlaget HarperCollins. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Både vinter og vår».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Denne boka vert lansert 01.06.2023 i Noreg.

Dette er ein roman som er basert på fakta og fiksjon, og som innehar musikalsk språk med Nina og Edvard Grieg i ein fremtredende rolle.

Handlinga foregår i Bergen og Hardangerfjorden i henholdsvis 1875 og 1905. Me fylgjer Dagny Jensen og hennes dramatiske år og alt det som fylgjer med etter ei sjelsettende hending som gjer til at ho vert stum.

Hovedkarakteren er snart 14 år gamle Dagny Jensen, som står på terskelen til å bli ei ung kvinne. Ho lever med ein konstant dårleg samvittighet sidan moren døde i barsel etter at ho vart født. Saman med hennar beste ven, Jacob, er dei ofte å klatrer oppover fjellsida. Her må dei passe seg for Dovregubben. Det er eit sagn som seier at det finnes troll der, og som tar jenter til fange. Ein dag oppdager dei ei hytte oppe på fjellet, og då trekker dei raskt konklusjonen med at eit troll har tatt ei dame som gissel. Dette er opptakten til resten av historia.

Jeg hadde aldri segt ham se så alvorlig ut. Han så ut som en voksen mann, som han hadde sagt at han var. Han la hånden på kinnet mitt og snudde ansiktet mitt mot seg, så bare satt han der og så på meg en liten stund. Jeg stirret tilbake, stille og taus under blikket hans, som om vi inngikk en pakt med hverandre som ord bare ville bryte.

Me møter også att Dagny i 1905, når ho har vorte ei verdsberømt sangerinne. Ho er trekkplasteret under opninga av Bergens nye teater, og ho har alles auge på seg. Der skal ho opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, og kvar tone bringer fram minner frå det som skjedde i 1875. Sterke minner som berører ho den dag idag.

Musikk er eit gjennomgående tema i romanen. Edvard Grieg speler ein form for hovedrolle, og saman med kona Nina, tar han Dagny under sine vinger når ho vert stum og rømmer frå alt. Musikken skal vekke mange følelser og samtidig knytte dei saman. Nina og Edvard slit i ekteskapet sitt. Dei sørger på kvar sin måte etter dødsfallet på deira einaste dotter, og det har skapt eit lite gap mellom dei. Sorgen og smerten er til og ta å føle på. Gjennom komponering av musikken til Peer Gynt, vert me kjent med både Nina, Edvard og Dagny.

Dagny har ikkje hatt noko lett oppvekst, og ho vert stadig vekk beskyldt for ting ho ikkje har gjort. Dette fremprovoserer fleire situasjoner der ein verkeleg føler med denne unge jenta. Forfatter har skapt gode motsetninger og konfliktnivået er høgt, men samtidig så er det ingen høglytt krangling all den tid Dagny godtar urettferdigheten ho vert utsett for. Likevel kjenner ein på eit sinne og frustrasjon som ligg der og ulmer. F.eks så fremstår faren til Dagny som ein komplett drittsekk, men han har fleire sider ved seg som kjem til overflata etterkvart. Det er dermed fleire historier i historien som er med på å skape eit godt driv.

Norsk kultur står høgt i historia. Det er klassisk musikk frå Peer Gynt, det er overtro, troll, folkeeventyr og storslått norsk natur. Det er gudsfrykt og samfunnet lever etter datidens normer. Strømme har blanda saman det mest norske ein kan finna, og har med dette skapt ein strålende historie.

Historia veksler mellom to tidsepoker, der eg fant det som skjer i fortid som det mest spanande og interessant. Men etterkvart så skjønner ein meir kvifor Dagny anno 1905 har dei tankane ho har, og har sine prøvelser å komme gjennom. Strømme avslører ting som ein vert nysgjerrig på, både på det som har skjedd og det som skjer. På denne måten speiler forfatter fortid og nåtid på ein bunnsolid måte.

Musikken er fremtredende, og det meste kretser rundt dette. Grieg som sit foran pianoet sitt, og Dagny som er bergtatt av tonene som strøymer ut av det. Forfatter bruker musikkens språk til metaforisk bruk, men også til å formidle den bunnlause sorgen og smerten som bur i menneskene. Skildringene er váre og ømme, og er skrevet med stor innlevelse.

Musikken føltes som en spire som sprengte seg gjennom jordskorpen for å finne solen, selv nå på vinteren. Som en lokketone, skriket fra en fugl der den svevde på luftstrømmene. Frasen gjentok seg, økte i styrke, og på ett eller annet vis klarte Grieg å finne noen toner som understøttet den perfekt. Melodien steg, økte gradvis i styrke helt til den eksploderte i et hjerteskjærende tonebrus som minnet om solens glitrende stråleglans.

Det vert ein del gjentaking når ein stadig går i detalj når dei begir seg ut på den farefulle ferda oppover og nedover fjellsida. Då kan det vippe over til det kjedsommelige innimellom.

Det er eit relativt lite persongalleri, der me kjem godt under huda på dei viktigste karakterene. Oppbygginga av Dagny er fantastisk, og måten forfatter sakte men sikkert bygger videre på karakteren er stor kunst. Me får grundig innføring i kvifor ho er som ho er, og ho fremskynder ikkje denne prosessen, men lar det i staden innhylle heile historia. Det er fascinerende og meget vellykka.

Språket er fløyelsmykt. Det framstår stillferdig og roleg, der forfatter har stålkontroll på kvar situasjon og kvar setning. Ein er aldri bekymra for at det skal komme ut av kontroll på noko vis. Ein senker med andre ord skuldrene og lar seg rive med i det som skjer. Rett og slett eit fengslende språk.

Miljøskildringene er enestående, og da særskilt dei detaljerte naturskildringene. Ein kan formelig føle kvart skritt dei tar oppover fjellsida, og det ulendte terrenget som omsvøper dei på si ferd.

Foran oss ruvet en loddrett fjellvegg. En kraftig strøm av hvitskummende vann stupte over kanten, raste rett ned fjellsiden og traff steinene under så hardt at vannspruten sto som en sky. Vi krøp nærmere og så ned på det frådende vannet. Vi ble våte i ansiktet, og vi måtte tørke oss i øynene. Under oss traff fossen flere stener før den flatet ut og ble til en elv som slynget seg ned åssiden. Det var ingenting i nærheten av fossefallet. Ingen fugler våget å fly over, og trærne hadde vendt det ryggen.

Det er ein mektig historie Lisa Strømme har komponert, der aldersforskjeller viskes ut når kjærleik, urettferdighet, sorg og sakn blandes inn i tonene fra musikken. Heile følelsesspekteret til eit menneske er skildra med eit stø forfattarhånd.

«Både vinter og vår» er ein trist, vakker og stillferdig roman med eit musikalsk innhald. Historia er basert på faktiske hendinger og fremstår truverdig. Lisa Strømme har eit fløyelsmykt språk som er pakka inn i ein strålende historie, som gjer til at denne romanen bør du ikkje gå glipp av!

TERNINGKAST: 5