Bokblogger

Ein roman om studentlivet i USA på 1960-talet.

• Norsk tittel: Mitt amerikanske år
• Forfatter: Turid Bjørstad
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 94
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Turid Bjørstad

Turid Bjørstad gav ut romanen «Mitt amerikanske år» i 2022.

Studentliv i USA på 1960-tallet. Forelskelse. Bekymringer. Personer med ulik bakgrunn. Dagbok funnet 50 år senere. Barnebarn prøver å finne svar på en familiehemmelighet.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Mitt amerikanske år».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman om eit studentliv i USA på 1960-talet, og er basert på virkelige hendinger.

Stine-Marit’s farmor er død. Før ho døde sa ho at Stine-Marit var den som skulle rydde opp i papirene hennes. Der finn ho ei dagbok frå den gongen farmora var rundt 20 år gammel og hadde eit år som student i USA. Stine-Marit setter seg ned for å lese, og saman får me ta del i farmoren sitt studentliv.

Boka veksler mellom 2019 og 1966/67. I 1966 var Ingrid 20 år, då ho reiste over dammen for å starte eit liv som student i USA. Hennes dagboknotater er også eit lite reisebrev, der ho skildrer sin reise og opplevingar rundt om. Ho skildrer eit viltert ungdommelig miljø, der seksualiserte handlinger tydeligvis var dagligdags både på busser og på benker rundt om i enkelte parker. Det virker litt i overkant når ein aldri har møtt personen før, men kanskje 60-talet var så løssluppent der borte?

Forfatter skildrer det amerikanske samfunnet og kulturen godt. Dette var også eit tiår der raseskillet var markant, noko Bjørstad fremhever.

På dette universitetet er ca. 10% av studentene afro-amerikanere. Her er forholdene fredelige. Vi går jo på de samme forelesningene, vi spiser i den samme kantina, men vi omgås ikke privat. De svarte studentene har egne foreninger, sororities og fraternities, hvor det ikke er hvite medlemmer. På fritida er ikke svarte og hvite sammen.

Boka er meget leservennlig. Den er på like under 100 sider og innehar gode avsnitt og forklarende overskrifter.

Innimellom er me tilbake til nåtida i 2019, der Stine-Marit samanliknar det ho har lest med nåtida. Om forandringer og forholda som har skjedd på desse 50 åra i samfunnet. Dette er ein fin avveksling frå dagboknotatene til farmora. Dette med forandringer er noko forfatter vektlegger i teksten. Har det vert ei utvikling? Og har det vert til det betre? Her finn ein mange gode betraktninger.

Ja, det har skjedd en stor teknologisk utvikling på disse femti årene. i dag har alle tv, smarttelefonen er i daglig bruk, man får nyheter gjennom aller medier. men av og til lurer man på hvilke nyheter folk får tak i.

Forfatter skildrer studentlivet på godt og vondt. Det er også eit kjærleiksliv som ikkje alltid går på skinner. Her slår blant anna kulturforskjeller inn, og det var eit friere liv den gang enn det er nå. Dette er ein spennende bi-historie som skaper sterke følelser hos karakterene.

Min skuffelse er stor og jeg reiser meg fra bordet og håper i mitt stille sinn at Juan følger etter. Men han blir sittende. Ute på gata blir jeg stående et øyeblikk og venter. Ingenting skjer. Gråtende går jeg hjem. Er dette slutten på vårt forhold?

Språket og strukturen vart for meg litt hakkete. Ein vert heller aldri kjent med hovedkarakterene. Her kunne forfatter ha gått meir i dybden og skapt dynamiske karakterer. For meg vart det berre navn på papiret, og ein får ingen tilhørighet til dei.

Tross sin korte historie er det likevel ein gjentaking av tekst. Dette burde vert unngått, all den tid det var såpass merkbart og tett på kvarandre. I tillegg er det ført inn ein kommentar i dagboka som er lagt til i ettertid, uten at det står spesifisert. Det får det til å framstå litt merkverdig. Det skal riktignok legges til at forfatter har gjort alt arbeid med boka på eiga hånd, og i så måte er delvis unnskyldt for at ikkje alt er fanget opp undervegs.

Bjørstad er flink til å skildre samfunnet og miljøet. Ein føler at ein kan sjå omgivelsene gjennom karakterens auge. Dette er eit meget godt verkemiddel som forfatter mestrer til fulle, og som er bokas klare styrke.

Språket er som nevnt litt opp og ned. Det er ein del enkle løysinger og snarvegar som virker å være tatt. Med litt meir bakgrunns- og fyllstoff og betre oppbygging av karakterene så ville boka enkelt ha hoppet ein karakter opp på mitt terningkast. For ideen er god, og der språket og skildringene er på plass, så er det meget bra.

Det er ei spennende reise Ingrid har vert på, og ho oppsummerer dei problemene samfunnet var utsatt for på den tida. Det var konkrete regler å fylgje, men ikkje alle var like interessert i det. Det er fascinerende å sjå kva som er forandret, og kva som fortsatt ikkje er, over 50 år etterpå.

Eg vil tippe at mange vil kjenne seg att i denne boka, om ein oppholdt seg i USA på 60-talet, og for denne målgruppa vil nok boka være ekstra interessant og spennende.

«Mitt amerikanske år» er ei reise inn i kultur, samfunn og raseskille i USA på 1960-talet. Gjennom eit studentliv får me ta del i denne reisen. Bjørstad har skildret eit ektefølt bilete av det Ingrid opplevde dette året. Boka viser at Turid Bjørstad har ei forfatterstemme som eg håper me får sjå meir av.

TERNINGKAST: 3