Bokblogger

Dikt og poetiske tekster om hus, naust og låver.

• Norsk tittel: Å kom heim
• Forfatter: Elisabeth Naustdal Stormark
• Sjanger: Poesi
• Antall sider: 59
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Elisabeth Naustdal Stormark

Elisabeth Naustdal Stormark (Født 1963) bur på Sotra utanfor Bergen. Ho kom ut med bøkene «Sjelebilde», « Poesi fra sjelen» og «Poesi om havet» i 2020. Ho gav óg ut «Kunstens virkning på oss», «I lyset av fullmånen», «Fjellets visdom» og «Blikkets betydning» i 2021. Sidan har ho gitt ut ei rekkje med poesibøker, Ho har óg gitt ut CD og lydfiler. Stormark har tidlegare arbeida som medisinsk sektretær, og driv no med maling, skriving, musikk og healing. Ho driv Galleri Stormark Everything in Nature.

Frå forordet: Naturen er sentral i mine bilder, der jeg forsøker å fange en gripende stemning i landskapet. Husene, naustene og låvene har stått der, gjennom flere generasjoner. Jeg husker de fra jeg var barn. De forteller en historie. Historien til de som har levd her. Min historie kommer også til uttrykk via mine fotografiene. Disse naustene har jeg registrert før, men har aldri tatt bilde av dem. Jeg har som liten og voksen badet der, og kjørt med båt bort hit. Det er med andre øyne jeg som voksen ser naustene nå.

Denne boka er eit leseeksemplar på frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Å kome heim».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Som med Stormark sine siste utgivelser, er også dette ei bok der dikt og forteljande poesi går hand i hand.

Diktsamlinga er i A4-format, noko som gjer at forfatter kan fremheve fotografiene langt betre enn viss det hadde vert i mindre format. Boka er skrevet på bokmål, trass den nynorske tittelen.

Teksten står øverst på sidene, og der det er lite tekst på ei side, vert det veldig tomt. Her kunne forfatter gjerne plassert teksten på midten av siden for å skape ein meir heilhet.

Boka er delt inn i tre deler; Hus, naust og låver. Alle med forografier og tilhøyrende dikt og korte tekster.

Eg synes at fotografiene er klarere og betre i denne boka, enn tidligare utgivelser. Dette har nok litt med formatering, og få det til å passe inn på ei side å gjere. Men det virker som det hvertfall er på plass no, og dei aller fleste fremstår krystallklare. Stormark har også enkelte kunstfotografi med, som viser litt av hennes egenskaper.

Gjennom korte tekster fortel forfatter om sitt eiga liv og sine opplevelser og erfaringer. Ho bruker samme stil som sine forrige bøker, men vinklinga på tema er annleis. Der naturen har vert i fokus tidlegare, har ho no skrevet om gamle hus, naust og låver.

Diktene er fri-dikt og innehar heile og forklarende setninger. På mange måter er det setninger i poetiske vendinger i diktform. Ho veksler mellom dette og korte tekster. Ein del av dikta har ofte ein «er»-ending, som ein etterkvart legg godt merke til. Her kunne nok forfatter ha variert meir med sitt store ordforråd.

Gjennom vinduet jeg ser.
Et signal til de utenfor det er.
Det bringer budskap om hvem vi inne er.
Bærer preg av et levd liv her.
Hvem vi har vært avspeiler seg også der.

Stormark skriv om det å komme i kontakt med seg sjølv, med naturen og naturelement. Ho skriv om å gi uttrykk for kven du er ved å skape ein personleg kontakt og atmosfære i det bygget du bur i. Ho skriv også om søken etter perfeksjonisme og det perfekte liv. Men det er fyrst når du innser at det perfekte ikkje finnes, at ein kan oppnå perfeksjon i sitt liv og heim. Med andre ord er det gode og viktige tanker som kjem til overflata.

Det handler om intuisjon, om levde liv og om sjelen til bygget der Stormark bruker sin kunstneriske stemme til å formidle både det ein ser på bilete, og det ho føler medan ho er der. Det er fleire gode metaforiske vendinger som som gjenspeiler fotografiene.

Du og jeg slipper ikke noen for nærmt inn. Denne muren som vi begge bærer på. Muren ser jeg på som et bindeledd mellom fortid, og fremtid. Den er ikke et stengsel, men vi holder noe innenfor, og noe utenfor. Hjertet mitt finnes innenfor alle steinlagene. Å vise andre hvordan jeg hadde det, var vanskelig for meg.

Tekst ved bilete av eit naust med steinmur.

Forfatter er dyktig til å bruke det ho ser og sanser til å skape stemning og tankespinn. Ein kan lett fylgje tankegangen hennes, og ho skjuler det ikkje bak svevende ord og tydinger, men går heller rett til kjernen.

«Å kome heim» er ei poetisk samling av tekst og fotografier. Alle bygninger har ei sjel og eit levd liv, og det er dette Stormark vil fremsnakke. Med sine metaforiske vendinger er forfatter dyktig til å mane fram bilete og skape stemning med sine tekster.

TERNINGKAST: 4