Bokblogger

Ein original grøsserroman som er mørk og dyster, men samtidig er det eit lite lys som brenn langt der inne.

• Norsk tittel: En kamp mot demoner
• Forfatter: Kjell-Vidar Åhman Teig
• Sjanger: Roman, Grøsser
• Antall sider: 351
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Music Is Everywhere

Kjell-Vidar Åhman Teig er oppvokst i bygda Båstad i Indre Østfold, men bur no utanfor Stockholm. Han jobber som Creative-/Art Director, samt at han er rockemusiker. Han gav ut albumet «Bare noen minner» i 2018 og «Bag og Bones» i 2019. Som forfattar debuterar han med boka «3 steiner til nøkken» i 2020. I 2023 gav han ut «En kamp mot demoner».

Robert For mange år siden bar jeg Gene Simmons og Paul Stanley på trøya mi mens vi sang Bad medicine i friminuttene på Øyerstad barneskole. Vi sparka fotball som Lineker og Van Basten, mens jentene hoppa strikk i Ball-gensere. Under bølger av hår og hårspray skreiv de hemmelige lapper som Linn aldri fikk se. Hun sto aleine i hjørnet sitt. Utenfor alle sirklene. Seinere, i utkanten av 90-tallet sitter jeg på kne på ei flåte oppe ved Mørkvedtjern, jaga av både levende og døde. Kula fra geværet mot nakken min vil kanskje spare meg for selve forbannelsen, men den vil også hindre meg i stoppe faenskapet som har tatt knekken på så mange i min nærhet.
Øyerstad Dypt inne i hjertet av Indre Østfold, mellom åkre og skog går livet som normalt. Skiltet ved campingen i utkanten av bygda møter deg med; «Velkommen til Øyerstad – Rebel Town». Den som har klistra på de ekstra bokstavene «Rebel Town», sikter nok til antallet senka Volvoer med sørstatsflagg i bakruta som «burner» gjennom bygda. Rånerne, som selvsagt ligger i førersetet mens de kjører, svinger ofte forbi butikken hvor de kjøper brylcreem, stålkam og flaskecola. Skinnvestene og myggjagerne bestiller de med postordre fra «söta bror». Hadde Nina i kioskbrakka plukka innbyggere slik hun hun plukker dundersalt, for ti øre stykk, hadde du fått samtlige innbyggere for drøye to hundre kroner. Alle kjenner alle i Øyerstad. Alle tror de veit hva som pågår til enhver tid. Det gjør de ikke. For under overflaten vokser og gror en ondskap som ingen kan forestille seg. Noe som skal rive det lille bygdesamfunnet i fillebiter.
Sirkuset Abstraksjonene som utspiller seg på innsiden av sirkusteltet er sånt som mareritt er laget av. Gledesskrik, latter og ekstase hånd i hånd med frustrasjon, panikk og gråt. En figur står utenfor sirkuset, kroppen gynger seigt fram og tilbake. Lukta av søtsaker, popcorn, smørefett og olje blander seg med en eim av avføring. Føtter, hover og klør mot netting, gitter og jern. En mørkere skygge inne i skyggene rører seg der ute hvor faklenes glød gir tapt for nattemørket. Han vil rive i stykker alt og alle som står i hans vei.

Denne boka er eit leseeksemplar på frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «En kamp mot demoner».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman med grøsser-element. Forfatter har valgt å fortsette i samme univers som i «3 steiner til nøkken». Boka kan fint leses frittstående.

Me møter att Robert, Fredrik og andre personer frå Øyerstad, som er eit småsamfunn der alle kjenner alle, men likevel gjer dei ikkje det. Her er det mange hemmeligheter som ligg å lurer like under overflata, og der det er viktig å holde på fasaden.

Teig tar oss tilbake til 1986. Robert er 8 år, og saman med vetlebror sin , Fredrik og nokre kompiser ruler dei gata. Dei er innom kiosken for å kjøpe smågodt og kikke litt i magasinene som står oppstilt. FM-butikken lever i beste velgående, og sannelig er det både post og bank i bygda også. Dette bringer fram mange gode minner frå 80-talet, og eg følte at Teig har klart å mane fram ein realistisk og strålende bilete av livet på 80-talet, og alt det førte med seg.

Kiosken, ei lurvete brakke, er plassert på et fundament av europaller noen meter fra butikkbygget. De skilter med spaceburgere og Kiss-posen. Stjerneposen, dracula-kjærligheter og andre godsaker har fått plass i vinduet ved siden av en samling håndskrevne lapper med tilbud, savnede, og ikke lenger savnede katter og andre ting som folk har mista eller funnet igjen.

Sidan ungane reker litt rundt, vert me også godt kjent med bygda og dets innbyggere. Her har forfattar gjort ein solid jobb med å integrere dette inn i teksten på ein flytende måte.

Som i alle bygder så finnes det nokre originale personer. Øyerstad er ikkje eit unntak. Blant ungene i bygda er det ein person som er berykta; nemleg Styggen. Han kjører rundt på moped og bruker alltid hjelm sidan han visstnok skal ha nokre skavanker i ansiktet. Ein anna person ungene holder seg langt vekke frå, er Mørkvedkjerringa. Foreldra truet med ho når ungene gjorde noko gale. Desse to personene er det ein viss mystikk rundt, og ein spennende historie er i emning.

Kompisgjengen terroriserer Styggen og Mørkvedkjerringa. Dei kaster blant anna kongler på dei og er direkte ufine. Plutseleg ein dag er dei borte. Kva skjedde med dei? Får ungene dårleg samvittighet for det dei gjorde? Er det nokon som bryr seg og forsøker å finne ut kvar dei vart av? Ein får eit visst forhold til personene, og ein får ein vond følelse medan ein les. Er dette onde mennesker, eller er dei uskyldige? Mange spørsmål kjem og går, og ein vakler mellom å like og mislike personer undervegs.

Me fylgjer fleire personer, og alle er skrevet i jeg-format. Fyrst og fremst er det familien Baastad me fylgjer. Morsan, farsan, Anders, Robert og Fredrik. Ting skjer i liva deira, nokre ting oppstår i etterkant av sjølvforskyldte episoder, medan andre er utanfor deira egen kontroll. For demonene lusker i skyggene. Dei dukker opp når ein minst venter det, og for spesielt Robert sin del så slit han med å skille mellom draum og virkelighet. Etter kvart som åra går og dei vert eldre, kan ein virkelig sjå mange spøkelser som ligg bak i klesskapene, og som brenn etter å komme frem i lyset. Barndommen er definitivt brennmerket inn i sjela på ungene.

Er demonene reelle ånder eller skikkelser, eller er det eit speil av egen samvittighet og tankesett? Uansett kva som er tilfelle, så er demonene til stede i livet til enkelte av karakterene, og dei styrer det meste av kvardagen. Og kva foregår egentlig på sirkuset?

Persongalleriet er meget solid. Robert er ein fantastisk karakter. Han er tøff, men samtidig ein tøffel. Tankene hans gjer ein ting, mens munnen og resten av kroppen gjer det motsatte. Det hender at me får ein situasjon der det er tankene hans som er skildra, men så ender det med at det likevel ikkje skjer i historia. Litt småforvirrende i starten, men etterkvart er det fornøyelig.

Grøsserelementa er gode filmklisjéer. Dei aller fleste er standard prosedyre i enhver god grøsser, og Teig har klart å skildre ein uhyggelig stemning i boka. Litt artig er det at den eine karakteren klarer å skremme seg sjølv opp med tanker rundt dette.

Robert, du stikker ikke hånda ned i det der. Du veit hva som skjer da. Ei hånd, Robert! Ei hånd kommer fykende opp fra vannet, blodig og jævlig. Griper tak i deg og drar deg med ned i det bunnløse karet. Ikke gjør det.

Etter som boka utvikler seg så forandre den karakter. Plutselig legg forfatter inn kapitler frå ei bok han sjølv (eller karakteren?) har byrja på tidlegare, og han hopper litt att og fram i tid og sted. Nye personer kjem til, og eg satt og lurte på kva forfatter har tenkt her. Det virker berre rotete og ustrukturert. Når boka er ferdiglest, så kan eg ikkje anna enn å applaudere dette litt vågale oppsettet. Det er originalt, men det fungerer heilt utmerket! Det er gjennomtenkt og mesterlig utført.

Romanen består av fleire lag. Ein har ein fantastisk fyrste del som er trist og fin om ein annen og som fungerer som ein oppvekstroman. Ein har eit midtparti der grøsser-elementa kjem til sin rett, og ein har eit meget interessant sluttparti der sorg og håp og gode og vonde tanker går hånd i hånd. Det denne familien har gått gjennom er brutalt, og viser at det er få som veit kva ein ytre fasade forteller….

Boka er nesten skrevet som ein sjølvbiografi sett frå karakterenes ståsted. Det er ein fascinerende skrivemåte som gir full uttelling i sluttproduktet. Ein kjem inn i dei innerste tankene og ein får ta del i korleis dei reagerer i gitte situasjoner. Her slepp forfatter mange utbroderende skildringer når han går rett til kilda. Strålende utført og særs effektivt.

Det er ein mørk, melankolsk og trist handling, men samtidig er den hjertevarm og viser at det er eit lys som brenn der inne i det mørke. Forfatter har klart å skape ei historie som ein trur på, og som skaper følelser og tilhørighet hos leseren. Det innbyr til innlevelse og ein får dermed ekstra lyst til til å lese videre.

Grøsserelementa er ein vesentlig del av romanen. Er demonene ein manifestasjon av eigne onde tanker og samvittighet? Eller det reelle demoner som lurer i bakgrunnen? Forfatter speler uansett på demoner og skygger boka gjennom. Eg følte kanskje etterkvart at forfatter prøvde litt vél hardt med å skape eit element og eit univers som skulle overgå andre bøker med grøss. Enkelte av skildringene er derimot av eit meget høgt nivå, og viser kva som bur i forfatteren.

Forteljarstemma har ein sårhet i seg, der ein kan kjenne på den sorgen, saknet og tomrommet som oppstår når mennesker går bort. Teig klarer å videreformidle dette, og det sett seg djupt inn i sjela på leser. Eit godt språk og ein strålende formidlingsevne av Kjell-Vidar Åhman Teig.

Skriket hennes sendte vibrasjoner gjennom lufta, og isen som vokste i meg slo sprekker. Jeg prøvde ta et skritt bakover, ville gå til henne der inne, men klarte ikke røre meg. Skriket stoppa i halsen, og haka mi rykka da jeg prøvde trekke pusten. Det ble med krampaktige hikst.

Eg lot meg rive med av handlinga, og eg berre elska måten forfatters historier utover i romanen fungerte som ein boomerang. Uansett kor ustrukturert det føltes, så kom den alltid tilbake til hovedhistorien. Eit originalt og fantastisk verkemiddel.

Eg synes at Teig har gjort store fremskritt som forfatter siden sist utgivelse. Denne boka kan fort bli hans gjennombrudd som forfatter, så her håper eg at forlag og redaktører tar seg tid til å sjekke ut både bok og forfatter.

«En kamp mot demoner» handler om ein skakkjørt familie, som er mesterlig skildra av forfatter. Det er grøss, det er melankoli, sorg og sakn og ein mørk undertone. Men det er likevel eit lite lys som brenn og eit håp om at det skal snu. Demonene er mange og ein aner ikkje kven som går under og kven som overlever, så denne originale historia må du berre få med deg!

TERNINGKAST: 5