Bokblogger

Ein spennende politikrim med etterforskningsdelen som hovedfokus. Dette er bok nr. 2 i serien om Tom Grayston og Dagny Stokka.

• Norsk tittel: Blod er tykkere enn vann
• Forfattar: Espen Skjerven
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 392
• Utgivelsesår: 2021
• Utgiver: Liv Forlag

Espen Skjerven (Født 1974) er utdanna jurist og jobber som dommer i Sør-Rogaland tingrett. Han har tidlegare arbeida i Økokrim, Kripos og som forretningsadvokat. Han debuterte som forfattar med krimboka «Slakt» i 2019. I 2021 gav han ut «Blod er tykkere enn vann».

Fosterforeldrene Ernst og Helga Vadland blir funnet drept hjemme på gården på Jæren. Når politibetjent Tom Grayston og makkeren Dagny Stokka ankommer åstedet, viser det seg at et fosterbarn mangler.
Hvem er fosterbarnet, og kan det kobles til drapene?
I jakten på sannheten viser det seg at fosterbarnet ikke er den eneste som bærer på hemmeligheter.

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Blod er tykkere enn vann».

Dette er bok nr 2 i serien om politibetjent Tom Grayston og hans makker Dagny Stokka. Den har forventet lanseringsdato 5.Nov 2021. Kan fint leses frittstående, men anbefaler likevel å starte med «Slakt» som kom ut i 2019.

Me møter igjen Tom og Dagny, og resten av teamet hans. Tom har fått eit jobbtilbud i Kripos, som han sliter med å bestemme seg for. Skal han flytte nærere ekskona og borna, men samtidig vekk frå hans aldrende foreldre, søsteren som sit i rullestol, og makkeren Dagny? Dette vert ei bi-historie som me fylgjer i krimromanen.
Tom er familiekjær, og har stor empati og kjærleik til sine næraste. Han er ein sympatisk politimann som forsøker å sjå ting fra begge sider. Her er det ingen sexfiksert eller alkoholisert hovedkarakter. Både Tom og Dagny er engasjerte i jobben, og jobber seriøst og etter reglene. Eg liker at karakterene unngår dei store skandalene og konfliktene. Her er det etterforskinga som er i fokus.

Handlinga foregår i området rundt Jæren. Her er miljøskildringene gode, og ein kan formelig kjenne fjøslukta, og føle véret på kroppen. Mange vil nok kjenne seg att i områda som er brukt i boka.

Tom og Dagny passerte Bryne sentrum og kjørte sørover på Jæren. Landskapet var flatt så langt øyet kunne se. Nordsjøen og opparbeidede landbruksområder smurte netthinnene. Solen lyste opp regndråpene som spratt på vindusruten. En tydelig regnbue smykket horisonten over havet.

Skjerven har oppdatert leseren på familiesituasjonen frå den fyrste boka på ein flott måte, ved å integrere den naturleg inn i teksten uten at det vert ein oppramsing. Dermed er nye lesere inkludert, og me som har lest den fyrste boka, får ei lita oppfrisking og ein hugsar den såre situasjonen Tom befinn seg i overfor borna sine, og hans skyldfølelse overfor søstera.

Eit ektepar vert funnen død på ein gård. Det viser seg at dei er blitt brutalt drept med kniv. I motsetning til «Slakt», er denne boka tonet veldig ned i forhold til drap og action. Skjerven lar leseren få grundig innføring i materien rundt barnevernet, og korleis systemet virker. Me får óg eit grundig innblikk i bakgrunnen til den hovedmistenkte.
Romanen er politibasert med etterforskning, avhør og taktiske arbeidsmetoder nøye skildra. Eg liker denne type bøker, der ein får vite det som ein treng å vite og meir til. Noko ein bør vere oppmerksom på, er at action er bytta ut med etterforskning. Så ikkje forvent heseblesende tempo og store scener.

Han måtte vise seg sterk. Helt siden han var liten gutt hadde faren prentet inn at sterke gutter ikke gråter. Det kom frem i alle situasjoner. Når han fikk skrubbsår på knærne under fotballspilling i gaten. Når han var sulten, men foreldrene ikke hadde mat. Når han ikke fikk sove fordi han frøs om natten. Når de flyktet fra kuleregnet. Når han sørger over brødrene. Moren prøvde å trøste, men faren bare maste om å bli mann.

Eg synes Skjerven er i sitt ess når han skriver frå rettssalen. Som tingdommer har han eit unikt innblikk i det som skjer. Under rettsmøter som er med i boka, kan ein kjenne på alvoret, spenninga og nervøsiteten som ligg som eit teppe over dei involverte. Kunne gjerne tenkt meg meir frå rettssalen utover i boka, for dette er noko forfatter på mesterlig vis klarer å formidle.

Hovedtemaet i denne krimromanen er innvandring, religion, kultur, integrering og barnevern. For meg virker det som om forfatter virkelig brenn for dette med barnevernet. Han har veldig god innsikt og kompetanse om dette temaet, og sjeldan har eg sett nokon gå så grundig til verks, når ein skal skildre ein etat i ei krimbok. Dette er fagstoff frå øverste hylle. Det kan kanskje høyres kjedelig ut, men er du glad i etterforskningsdelen av ein krimsak, så vil du elske denne boka. Det kan av og til føles litt langdrygt, men det er nødvendig for å skjønne kompleksiteten i saken.

Samhandlinga mellom Tom og Dagny er litt av og på, og eg følte at familiesituasjonen til Tom stod på stedet hvil. Her skulle eg gjerne sett ei utvikling i forholdet mellom ekskona, hennes nye samboer og borna, men også med Dagny. Det vert masse jobb-Tom, og lite privat-Tom.

Skjerven skal ha all mulig ros for å inkludere ansiktsuttrykka og følelsene til dei involverte. Eg som lesar får eit klart bilete på korleis personene reagerer ved avhøyr og andre spørsmål. Dette er eit viktig verkemiddel for å få leseren engasjert når den actionfylte delen uteblir. Ein sit å undrer seg kvifor han reagerer slik og slik på det og det spørsmålet. På denne måten kan ein danne seg eit bilete av kven som snakker sant, og kven som har noko å skjule.

Under avhøyra kan Tom relatere seg med vitne eller mistenkt, frå eigne erfaringar i livet og gitte situasjoner. Ein får dermed ikkje eit svart/kvit bilete av avhøyra, noko som eg fant befriende. Realismen er til stades boka gjennom, og det oser kvalitet i kvar setning. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og dermed auker kredibiliteten til plottet, og ein trur på det forfattar formidler.

Språket er utmerket, kapitla er relativt korte, og plottet er noko eg trudde fullt og heilt på. Vendinger er det undervegs, og nerven ligg der heile tida. Hovedkarakterene er sympatiske, og det er mange som kan ha horn i siden til dei drepte. Så her er det spenning til siste side.

«Blod er tykkere enn vann» er politikrim der etterforskinga er hovedfokuset. Med masse fagstoff, og lite blod og action er dette ei bok for alle som elsker etterforskningsdelen av ei krimsak. Den er kompleks og med eit truverdig plott. Espen Skjerven har virkelig skrevet seg inn i krimsjangeren med denne boka. Anbefales på det varmeste.

TERNINGKAST: 5+