Mannen i tre deler av Thomas Bagger

Ein spenningskrim av internasjonal klasse.

  • Norsk tittel: Mannen i tre deler
  • Original tittel: Manden i tre dele
  • Forfatter: Thomas Bagger
  • Sjanger: Krim, Spenning
  • Antall sider: 447
  • Utgivelsesår: 2023
  • Utgiver: Vigmostad & Bjørke

Thomas Bagger (Født 1981) debuterte som forfatter med krimromanen «Den permanente» i 2017. I 2021 gav han ut «Mannen i tre deler», som han også mottok Blixenprisen 2022 for Årets krim med. Denne boka vart utgitt på norsk i 2023.

På en forblåst ås på Sønderjylland finner politiet liket av en naken mann. Det viser seg etter hvert at mannen egentlig døde tre dager tidligere og ble stjålet fra det lokale likhuset. Den nakne mannen er ikke forbrytelsen. Han er budskapet. Vollen på Smøl har i årtier skjult en langt mer gruoppvekkende hemmelighet. Og den tiltrekker seg raskt oppmerksomhet fra internasjonal presse. To spesialagenter fra Task Force 14 tilkalles fra København: Den gåtefulle David Flugt og den eksentriske Lucas Stage. Agentene blir kjølig mottatt av de lokale politifolkene, og den samme motstanden opplever de også ellers i samfunnet. Dette er en landsdel hvor folk holder seg for seg selv, og hvor skogsmarkene kaster fra seg lange skygger. David og Lucas kommer raskt på sporet av en skremmende seriemorder.

Denne boka er eit leseeksemplar på frå Vigmostad & Bjørke. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Mannen i tre deler».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein spenningskrim, og er fyrste bok i serien om David Flugt og Lucas Stage i Task Force 14.

Prologen er særs dramatisk, og stemninga og forventninga er dermed satt frå fyrste side av.

En hånd la seg over guttens munn. Hardt, uventet. Det halvkvalte skriket forsvant i den varme håndflaten, og han ble dratt baklengs mens hælene skrapte over gulvet.

Sønderjylland i Danmark er stedet for handlinga, der politiet trenger forsterkninger frå København, etter at oppsiktsvekkende funn vert gjort på Smøl Vold, som er ein forblåst ås. William Grandberg er drapssjef ved Esbjerg politiet, men han må spele annenfiolin då han vert inhabil i drapsetterforskningen, all den tid hans etternavn er rissa inn i brystet på den døde. David Flugt og Lucas Stage kjem inn som eit friskt pust og overtar styringa av saken. Men dei vert ikkje særleg godt mottatt, men dei kjem likevel raskt på sporet av ein seriemorder.

Hovedkarakterene skifter undervegs i historia. Willam og hans team starter på etterforskinga, men etterkvart overtar David og Lucas rampelyset, og setter dei andre i skyggen. Persongalleriet er relativt stort, og innehar ein fantastisk samling av karismatiske og eksentriske karakterer. Særskilt Lucas Stage er ein karakter som virkelig sparker godt frå seg.

David er ein etterforsker som har empati, og bruker tankegangen til å finne svar og leite etter spor. Lucas derimot er ein person som skyter fyrst og spør etterpå. Han har ein tankegang der det er enklere å be om tilgivelse enn tillatelse. Med andre ord er han eit vandrende problem for David, men samtidig er han meget effektiv og får ofte resultat av sine hensynslause adferd. Men til hvilken pris?

Lucas Stage utstrålte en renskrubbet, blodtappet aggresjon. Spisst ansikt med høye, feminine kinnbein og skrå, svarte øyebryn. Klørne satt tett inntil kroppen som på en motetegning. Lucas så ut som en mann som ikke ville tiltrekke seg en flue etter et dobesøk, men under den eksotiske prakten kunne en ane en rotløs galskap, noe skittent, som en herreløs hund som napper til seg kjøttbiter fra kafébord.

Etter kvart vert etterforskninga delt opp i fleire team, og her forsvinn dei andre i bakgrunnen når spesialagentene fra Task Force 14 overtar. Dei kjører meir eller mindre eit sololøp, og her forsvann litt av realismen innimellom i mine auge. Det er lite samarbeid på tvers av teamene, og det er merkverdig med tanke på den oppmerksomheten sakene får etterkvart. Parallelt med drapsetterforskningen fylgjer me ei jente som er meldt sakna. Kva skjedde med ho? Gjennom hennes historie kjem me litt nærare gjerningspersonen, men det er mange lause tråder som skal analyseres og samles før ein har ein fasit.

Det vert ein del om profilering og kva som foregår i eit menneskesinn. Her er det gode betraktninger, og ein ser at Bagger har gjort ein god research og klart å formidle det videre på ein solid måte.

Språket er røft, skildringene er makabre og heile historia er egentlig berre mørk. Til tider kan det bli i meste laget, men samtidig er det eit så fascinerende driv og språk at ein vert slukt inn i historia og ein klarer ikkje å slutte å lese. Etterkvart som ting utspeler seg, så vert ein meir og meir engasjert i det som skjer, og før ein veit ordet av det er det langt på natt.

Kvinnen lå i en sovepose og stirret inn i kameraet med livløse øyne. Tungen stakk ut gjennom den nesten tannløse munnen og hadde på samme måte som nesetippen fått en betent blåfarge på grunn av manglende blodsirkulasjon. Såret i halsen var makabert. Det så ut som om den var revet over med en kjøtthammer.

Cliffhangere er eit godt verkemiddel viss dei vert brukt på riktig måte. Bagger har definitivt klart å knekke den koden. Det opprettholder spenning og mystikken rundt ein situasjon gjennom andre mindre engasjerende skildringer og episoder. Dette kan forfatter tillate seg, all den tid han setter dei dramatiske hendingene på vent eit par sider.

Av og til sitter ein og undrer seg over kven som har hvilken rolle under etterforskningen. Det virker uorganisert innad i politiet, og det går også ut over etterforskninga. I så måte tar forfatter ingen snarveger eller finn på lette løysinger for å fremskynde prosessen. Det tar den tida det tar, men du verden for ei reise me får ta del i.

Bagger leker med sinnet og hovudet til leser. Han kjem med tvister undervegs, og lar deg få tid til å tenke sjølv innimellom og ha ei formening om kva, kven og kvifor før han snur alt på hovudet. Det er like irriterende som det er genialt. Rett og slett klasse.

«Mannen i tre deler» er ein spenningskrim av internasjonal klasse. Med eit fantastisk språk og fascinerende persongalleri, er dette ei bok som verkeleg er vanskeleg å legga frå seg. Det er ofte ein klisje å skrive at leselampen kjem til å stå på til langt på natt… Men i dette tilfelle er det fakta. Så bra er den. Her er det berre å glede seg til neste bok i serien.

TERNINGKAST: 5+

Legg igjen en kommentar