Bokblogger

Vanessa Frank er tilbake, og denne gangen er det virkelig alvor når terrorister inntar byen. Dette er ein drivende god krim og spenningsroman, og er bok nr. 3 i serien om politietterforsker Vanessa Frank.

• Norsk tittel: Enkene
• Original tittel: Änkorna
• Forfattar: Pascal Engman
• Sjanger: Spenning, Krim
• Antall sider: 480
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Pascal Engman (Født 1986) er journalist og forfattar. Han debuterte som forfattar i 2017 med «Patriotene». Engman gav ut boka «Ildlandet» i 2018, som er hans fyrste krimroman med Vanessa Frank i hovedrollen. «Rottekongen» vart utgitt i 2019, og «Enkene» kom ut i 2020.

En politimann blir funnet drept i en av Stockholms rolige bydeler. Bare et par minutter unna blir enda et offer funnet drept, en ung kvinne med ukjent identitet. De to drapene leder politietterforsker Vanessa Frank inn i en kronglete utredning som blir mer personlig enn hun noen gang kunne ane. Når sporene begynner å peke mot islamistiske fundamentalister, er skrekken et faktum. Vestlige samfunn blir mer og mer engstelig for terrorisme, samtidig som terrornettverkene blir flinkere til å operere i det skjulte. Sorg kan føre mennesker sammen, men kan også være en enorm drivkraft til hevn.

Denne boka er eit leseeksemplar frå Gyldendal Norsk Forlag. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Enkene».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er bok nr. 3 i serien om politietterforsker Vanessa Frank, og er ein krim og spenningsroman. Den kan fint leses frittstående, men det anbefales å lese desse bøkene kronologisk.

Innhaldet i bøkene kan være litt voldsomt for enkelte. Eg føler ikkje at det er overdrevet vold, og Engman forsøker på ingen måte å overgå andre forfattere med bestialske skildringer. Men han legg ingenting i mellom og skildrer det nært.

Forfatter starter boka med å skrive om at IS-terrorister er blitt trent opp til å utføre handlinger rundt om i Europa. Dermed er stemninga og alvoret satt, og ein skjønner kva dette vil dreie seg om.

Måten Engman driver historien videre på er stor skrivekunst. Han fyller inn med særs gode og interessante bi-historier som på eit eller anna tidspunkt vert smelta inn i hovedhandlingen. Men ein veit aldri når eller utfallet av dette. Er det ein ting eg har lært etter å ha lest tre bøker i denne serien, er det at ingen er trygge, og ein veit aldri kven som vil leve og ikkje når siste side er lest.

Tårene presset seg fram. Leppene skalv, senene i halsen strammet da hun rettet ryggen og tvang seg til å stå rett. Hun skulle ikke dø kuet. Det ville hun ikke gi terroristene. Ingen ville få greie på hvordan hun hadde tilbrakt sine siste sekunder, men hun ville vite det. Hun sa til seg selv at det faktisk betydde noe.

Eg var på grensa til å bli irritert mange ganger, i positiv forstand riktignok. Det er fantastiske cliffhangere, og kapitla kommer tett som hagl. Dette er eit verkemiddel som er enkelt å lære, men vanskelig å mestre. Engman mestrer dette til fulle. Når ein da er i ferd med å legge boka fra seg for kvelden, men berre «må» lese eit kapittel til… Ja, du skjønner sikkert kva eg meiner. Det vart ei kort natt.

Språket og plottet er av ypperste kvalitet. Dialogene føles naturlege og miljøskildringene gjer til at ein vert dratt rett inn i boka. I tillegg kommer aspektet rundt dette med personene. Kven kan ein egentlig stole på, og kva hensikter har dei?
Det ligg ein intens nerve rundt heile historien, og ein berre venter på at ting skal skje. Det er genialt skrevet og ein får dermed spenning utan at det nødvendigvis skjer noko der og då.

Persongalleriet er meget interessant. Vanessa Frank er hovedpersonen, og ho har opplevd, og opplever stadig rystende ting både i jobb og i privatlivet. Ho er ei rysta sjel som ikkje ofrer dei onde ein tanke når ho går til angrep, men som har eit stort hjerte for dei som vil verden og ho noko godt. Desse motsetningene er eit fascinerende skue og uansett om ho har ein uortodoks arbeidsmetode, så får ein medlidenhet med ho og ynskjer ho alt godt. Nicolas Paredes dukker opp også i denne boka. Han har mange likhetstrekk med Vanessa, og sammen har dei eit godt samarbeid, men det er likevel skjær i sjøen. Dette fører til gode bi-historier og ein får tatt del i følelseslivet på ein troverdig måte. Ingen har reint mel i posen, og alle har sin fortid og hemmeligheter. Det er ein god del personer med i boka. Men sidan dei vert spreidd utover, får ein aldri følelsen av å bli nedlessa i navn.

Engman liker å skrive om samfunnskritiske temaer i ein salig blanding av realisme og fiction. Denne gangen har han fyrst og fremst skrevet om muslimene sin kamp mot Vesten. Kva syn dei har på oss og omvendt. Forfatter skriver blant anna ut fra muslimers ståsted, og me får eit innblikk i kvifor det er terrorceller rundt om i Europa. Som vanlig liker han å provosere og involvere leseren sine følelser med sin tekst, og lykkes med det.

«Jeg har alltid hatt lett for å få damer. Særlig vestlige. Du vet selv hvordan det er, du har vokst opp i Europa. De er lette på tråden. Enkle. Har egoer på størrelse med fjell. Snakker om feminisme, frigjøring, men innerst inne vil de bli behandlet som horer på en bordell. Det er egentlig ikke deres feil, men foreldrenes. Det er sånn de har blitt oppdratt. De har ikke ære.»

Det er imponerende å skrive to meget gode bøker. Då er lista lagt, og ein veit kva ein har i vente. Når lista er lagt skyhøgt, og forfatter likevel klarer å heve den i bok nr. 3, då tyder alt på at me har med ein stor forfatter å gjere. Det er rett og slett ein maktdemonstrasjon, og ein kan ikkje gjere annet enn å bøye seg i støvet for nok ein fantastisk roman frå Pascal Engman.

Eg synes at denne boka ikkje er like actionfylt som «Rottekongen», men det betyr ingen verdens ting så lenge nerven og spenningen ligg til grunn. Og det gjer den utvilsomt i denne krimromanen. Det bygger seg opp til noko stort og slutten er heseblesende, men samtidig oversiktlig og velskrevet, og DET er ein kunst i seg sjølv.

«Enkene» er ein av dei beste bøkene eg har lest på lange tider. Handlinga og plotter driver deg videre, og gjer til at det er nesten umulig å legge den fra seg. Det er forfatterkunst av ein anna verden, og Sverige har fått ein ny forfatterstjerne i Pascal Engman. Denne serien er unik med sitt engasjerende og provoserende innhald. Anbefales på det aller varmeste.

TERNINGKAST: 6