Bokblogger

Etter 17 års fravær, er Camilla Skattvik ute med ein ny roman.

• Norsk tittel: Arvingen
• Forfatter: Camilla Skattvik
• Sjanger: Roman, Krim
• Antall sider: 280
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Svein Sandnes Bokforlag

Camilla Skattvik (Født 1961) har blant anna jobba som telefonoperatør, journalist og konsulent. Ho debuterte som forfattar i ein alder av 17 år med ungdomsromanen «Bare Lek?» i 1980, og i 1981 gav ho ut «For din skyld». I tidsrommet 2006-2007 gav ho ut heile elleve titler i ein romanserie. I 2024 kom ho ut med romanen «Arvingen».

Kathrine Wergeland er en slektning av Karin Castillo, som er gift med en fransk-italiensk playboy, og er stemor til hans 17-årige datter fra første ekteskap: Ynez Zoros. Som barnebarn av den greske skipsrederen Estebe Zoros, er hun arving til en av verdens største formuer. Desto mer bekymringsfullt er det at hun hardnakket hevder at noen står henne etter livet. Faren hevder at det er et utslag av psykisk labilitet, og Kathrine reiser til Rivieraen for å være «selskapsdame» for Ynez.
Ynezes 18-årsdag feires med et stort selskap, men hun blir samme natt funnet kvalt i hagen. Hennes kjæreste trer straks fram som den opplagte mistenkte. Men bildet nyanseres etter hvert som politicommisaire Victor Navas, assistert av Kathrine Wergeland og den private etterforskeren Valentin Solberg begynner å nøste opp saken. Mange som var i selskapet kan ha hatt motiv for drapet, og kretsen utvides etter hvert som nye og overraskende kjensgjerninger kommer for dagen. 
Dette blir likevel bare det første drapet i det lukkede overklassemiljøet. Fullmektig Navas og hans assistenter får en stri tørn i jakten på morderen.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Arvingen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Denne boka starter som ein roman, men utvikler seg etterkvart til ein krimroman.

For å gjere ein lang historie kort; Kathrine er lærer og lever eit roleg liv på Østlandet. Men når hennes slektninger som bur i Frankrike trenger hennes hjelp til å passe på arvingen til ein av verdens største formuer, så snur det opp-ned på tilværelsen hennes. Når det i tillegg skjer eit drap, så vert Kathrine djupt involvert i saken. Men til hvilken pris?

Kathrine Wergeland er fra Eidsvoll. Ho er 33 år og jobber som lærer og pedagog. Dette er jeg-personen i historia, og me møter ho for fyrste gong ei stund etter at alt har skjedd. Dermed vert ho forteljarstemma til historia når ho tar oss med tilbake til det som skjedde i Frankrike.

Det er «innvikla» familieforhold som gjer til at ein virkelig må ha tunga beint i munnen allereie frå start av. Og ein bør få med seg familierelasjoner, då det er ein del av historia. For her er det masse usnakka som ligg og ulmer i overflata mellom grener av familien.

Derfor skurrer det litt at hun fikk to barn med den fransk-italienske playboyen Lucien Castillo, mens han var gift med Inessa Zoros, eneste barn av den styrtrike greske skipsrederen Estebe Zoros.

Boka starter som ein hvilken som helst roman, men når eit drap vert begått, så vipper den over til å verte ein krimroman. Likevel er også krimdelen romanpreget, så eg skjønner at forlaget har satt den til «roman» på omslaget.

Dette er mitt fyrste møte med forfatter Camilla Skattvik. Ho er likevel ein erfaren forfatter med mange tidlegare utgivelser. Likevel er det gått 17 år sidan forrige utgivelse, så eg rekner med at denne romanen har ligget å godgjort seg over lang tid i hennes tanker.

Forfatter skynder seg langsomt, og ho bruker tid på miljøskildringer og skildrer den enkelte karakteren relativt nøye. I så måte er det eit romanbasert krimplott.

Mens jeg skuet utover, kom et vindkast som fikk trærne til å bøye seg. Solen spilte i tusener av blader fra ask og jojoba, judastrær og kastanjer. Et øyeblikk kjente jeg et sting i brystet. Alt var så vakkert – i alle fall tilsynelatende. Men under overflaten lurte ondskapen. Jeg minnet meg selv på at vi var på jakt etter en morder. Med et lite sukk snudde jeg ryggen til panoramaet.

Handlingen vert tidvis så omstendelig at den ikkje griper meg som leser. Det var perioder der eg falt ut, og tenkte meir på andre ting enn på innhaldet i teksten. Kanskje kunne innhaldet vert kortet ned litt her og der for å få ein meir effektfull framdrift?

Krimplottet er i reineste Agatha Christie-stil. Her er det eit spesifikt antall personar til stades når ugjerninga skjer. Dei aller fleste har eit eller anna form for motiv, og det vert opp til politi, privatetterforsker og Kathrine å finna ut kven som står bak.

På etterforskningssiden er det fyrst og fremst politicommisaire Victor Navas, privatetterforsker Valentin Solberg og Kathrine som er involvert. Desse tre jobber tett, men også kvar for seg. Dei nyttar kvarandre ofte som sparring-partnere for å diskutere ledetråder og nye spor. Navas og Solberg slit med å samarbeide, og dei held tilbake informasjon for kvarandre. Kathrine er meir eit femte hjul på vogna, men samtidig er det ho som ofte får folk i tale…

Me får ta del i avhøyr av dei forskjellige. Her går ein gjennom motiv, relasjon til avdøde og kvar dei befant seg i eit gitt tidspunkt. Eit fiffig og spennende verkemiddel frå forfatter. Dette er ei sak der eg faktisk var frista til å sette opp ei tidslinje og ha eit ark med info om dei involverte. For det er nok mogleg å finne fram til gjerningsperson på denne måten lenge før det vert avslørt i boka.

Det er ein lineær historie me får servert. Her er det ingen bi-historier som gjer at forfatter kan veksle i tempo og framdrift. Derfor set ho sin lit til den romanbaserte framdrifta i historia, der personer får fleire og fleire lag bygd opp rundt seg, og det trer fram eit ansikt og eventuelle motiver.

Det er ein klassisk «gammeldags» krim med eit gammelmodig språk, om det går an å kalle det det. Ord og vendinger som ein sjeldan les eller høyrer vert uttalt idag, kjem meir til sin rett her. Der finnes vel knapt blod og mørke scener i romanen, likevel er det ei nerve og eit ynskje om å finna ut kven som står bak og kvifor.

– Men jeg forstår fremdeles ikke hvordan det forholdt seg med disse attakkene. Hvem sto Ynes etter livet?

Det legges ut små spor og ledetråder her og der. Men fleire har ting å skjule, så dei snakker delvis usant. Så midt oppi det heile, så må leser ta standpunkt til kven som er til å stole på og ikkje. Derfor vert motiv og alibier dei beste ledetrådene etterforskerne har, men dei kjem ikkje rekende på ei fjøl dei heller.

«Arvingen» er ein annleis og litt «gammeldags» roman med krimelement. Camilla Skattvik har kommet opp med eit velkomponert plott og eit egenartet språk, som gjer denne boka ekstra interessant. Eg håper at det ikkje går 17 år til neste bokutgivelse, for dette gav meirsmak.

TERNINGKAST: 4