Bokblogger

Ein roman som utspeler seg over fleire tiår, og som er ein tankevekker.

• Norsk tittel: Heretter trenger jeg ingen
• Forfatter: Lise Kristine Viken
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 222
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Fjellgeita Forlag

Line Kristine Viken gav ut romanen «Heretter trenger jeg ingen» i 2023.

Etter å ha forårsaket sine barns død, flykter Maja til et hemmelig skjulested i det barske fjellområdet Stølsheimen på Vestlandet. Her må hun klare seg alene, milevis fra sivilisasjonen, med sorgen og smerten som eneste følgesvenner. Kampen for tilværelsen klarer ikke å overskygge tankene om grusomhetene hun har forårsaket. Sakte, men sikkert avdekkes sannheter og løgner, helt til hun står igjen med vissheten om at ingenting var slik hun trodde. Handlingen i denne romanen strekker seg over flere tiår, fra slutten av andre verdenskrig og frem til i dag. Vi følger Majas ensomme liv. Men også bestefaren, den tidligere Bjørn West-soldaten, spiller en stor rolle i dramaet som utspiller seg. Lag for lag fjernes illusjoner og hemmeligheter frem til den sjokkerende avslutningen.

Denne boka er eit leseeksemplar på frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Heretter trenger jeg ingen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman om ei dame som må klare seg på eiga hånd i barsk natur på Vestlandet.

Romanen tar utgongspunkt i noko som hender tilbake i 2007. Maja er gift med Morten, og saman har dei to døtre. Morten er hennes store kjærleik, og ho gjer alt for å innynde seg hos han. Men Morten velger av ulike årsaker å forlate Maja og ekteskapet, noko som ho tar fryktelig tungt. Ho får psykopatiske trekk, og spionerer på og oppsøker han og hans nye kjæreste. Kor langt er ho villig til å gå for å hevne seg?

Når skyggen kjem over ho, så vert ho til ein anna person. Då kan ho utføre dei verste handlinger, for så å våkne opp normal igjen neste dag, og undre seg over kva ho har gjort kvelden i forvegen.

Tårene strømmer nedover kinnene og drypper på bakken som små regndråper. Hun faller ned i grusen og blir liggende som hun var døddrukken, frarøvet enhver kontroll over seg selv. Nevene knytter seg rundt småsteinene. Nærmest i transe løfter hun hånden, full av grus, oppover langs skjermen på den blå mazdaen.

Parallelt med Maja-historia fylgjer me også Ingvar, som er bestefaren til Maja. Frå 1945 og utover får me eit innblikk i hans liv og leven, og dette flettes etterkvart fint inn i nåtida. Han er ein tidlegare Bjørn West-soldat og gjennom årene som fylgjer får me sjå ettervirkningene av krigens dager innhente han. Dette er eit godt portrett av ein mann som slit med tanker og opplevelser.

Forfatter skriv om det som skjer i f.eks 1945 i nåtid. Dette syntes eg var uvanleg, all den tid det er tilbakeblikk. Men så lenge ho er konsekvent boka gjennom, så fungerer det utmerket. Men ein litt artig tvist der.

I dag føler han seg litt sterkere. Såret etter skuddet som traff han i skulderen, har begynt å gro. Han vet hvor heldig han er. Kulen gikk rett gjennom og etterlot kun et lite rundt hull på begge sider. Tyskeren var ikke like heldig, Ingvar hadde truffet perfekt, midt mellom øynene.

Etterkvart som årene går, og Maja tilbringer livet sitt på eit hemmeleg skjulested oppe i fjellet, får me små glimt av kva som er forhistorien til ho og Morten. Korleis dei møttes, kor ting byrja å skjære seg mellom dei to, og kva som skjedde den skjebnesvangre dagen då ho måtte flykta.
Enkelte store spørsmål sitter ein med medan ein les. Som f.eks kor får ho pengene frå når ho må til ei bygd for å handle? Viken kjem med fasiten lovlig seint i ein del av spørsmåla. Her skulle eg gjerne sett at ho var meir proaktiv når det gjaldt dette.

Utover i boka vert me også kjent med førstebetjent Knut Langholm. Han har aldri gløymt saken der Maja forsvann sporlaust, og velger å ta ein nærere kikk på saken i håp om å få sluttføre den. Også dette vert ein fin bi-historie og flettes etterkvart inn i hovedhandlinga. Viken er dyktig til å samle alle lause tråder på ein enkel, men effektfull måte.

Me fylgjer Maja både i nåtid og i fortid. Forfatter avdekker lag på lag av livet hennar, og til slutt står me med fasiten i hånda. Å være åleine og på flukt i så mange år, setter sine spor i eit menneskesinn. Ho har kun selskap av ein katt, og må overleve kalde vintre og brennheite somrer på eiga hånd. Etter som tida går, saknar ho nærheten og kontakt med andre mennesker. Men er det verdt å oppsøke mennesker, når ein er på flukt? Dette tankespinneriet er noko Lise Kristine Viken utbroderer innimellom bi-historiene. Eg synes ho har klart å setja ord på det, og ein kan føle på det tunge sinnet og den evige frykten for å verta oppdaga.

Viken har ein del enkle løysinger og ein og anna tilfeldighet som kanskje ikkje er like troverdig. Men historia er både fengende og spennende.

Den vestlandske naturen kjem tidvis godt fram i miljøskildringene. Det kunne nok vert rom for enda fleire storslåtte skildringer, men forfatter har lagt hovedvekta på historien rundt Maja. Noko som er heilt forståelig.

Det vert ein del hemmeligheter, sorg, død og fordervelse i romanen. Liv som går mot slutten, og liv som vert født. Vanskelige oppvekstvilkår og kritiske situasjoner der ein må ta tøffe valg. Alt dette former eit menneske, og det kan gå litt over styr for nokon og einkvar. Viken klarer å videreformidle det menneskelige aspektet, og samtidig setja ting i perspektiv.

Smerten traff henne som et knyttneveslag i mellomgulvet og hun hikstet der hun ramlet om på kjøkkengulvet. Et helt år hadde hun fortrengt alt, ikke tillat seg selv å føle noe. Men nå kom alle minnene ramlende tilbake og gjorde henne svimmel.

Kvinnene som er med i romanen er underdanige, men samtidig tøffe og sterke. Dei står opp mot urettferdighet, sjølv om det kan føre til sorg og fortvilelse. Men når dei er blenda av kjærleik, så oppdager dei ikkje faresignala før det er for seint.

Persongalleriet er relativt lite, der me kjem godt under huda på dei viktigste karakterene. Maja er ein kompleks person som rommer fleire personligheter. Her har forfatter gjort ein strålende jobb med å forme karakteren etter eget ynskje og skapt eit livaktig og truverdig bilete av personen. Grunnarbeidet virker grundig utført og det vises att når me vært kjent med Maja.

«Heretter trenger jeg ingen» er ein velskrevet roman som foregår over fleire tiår. Med gode bi-historier og ein strålende karakteroppbygging, får me servert ein historie som er vél verdt å lese. Dette var eit veldig hyggelig første møte med forfatter. Anbefales.

TERNINGKAST: 5-