Bokblogger

Ein tankevekkende kollektivroman for vaksne.

• Norsk tittel: De uvurderlige
• Forfatter: Helen Lid Furu
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 166
• Utgivelsesår: 2026
• Utgiver: Forlagshuset Publica

Helen Lid Furu er adjunkt fra Uio, og har jobbet som lærer gjennom 15 år. Ho gav ut novellesamlinga «Kvinner og mén» i 2024, som også var hennes forfatterdebut. Ho gav ut «De uvurderlige» i 2026.

Gjennom en rekke betroelser blir vi kjent med sekstenåringer som av ulike årsaker sliter med å stå i egen hverdag. Til tross for en lett fortellerstil hviler et dypt og ufravikelig alvor over dem alle – fortellingen om Nestor, klassekameraten som sakte, men sikkert forsvinner fra skolen og inn i et mørke selv ikke moren hans ser.

Denne boka er eit tidleg forhåndseksemplar frå forfattar, og det er gjort nokre endringer sidan den gong, men bokanmeldelsen min danner likefullt eit heilhetsbilete av boka. Eg har skrevet min egen subjektive vurdering av «De uvurderlige». Den er forventet å bli publisert 08. Mai 2026.

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette

Dette er ein kollektivroman om utfordringer i ungdomstida med foreldre og foresatte som målgruppe.

Det er 13 historier. Desse historiene er nesten skrevet i ei novelleform, men når ein har lest eit par så innser ein at dei overlapper kvarandre, og ein får dermed følelsen av at ein les ei sammenhengende bok sjølv om dei også fremstår som sjølvstendige tekster. Dette er eit solid stykke håndarbeid frå forfattar.

Me fylgjer ein gjeng med ungdommer som er i ferd med å gjere ferdig ungdomsskulen og tar fatt på vegen videre. Felles for dei alle er at dei slit på kvar sin kant, nokre med små problem, andre med større problem. Å være ungdom er ikkje lett. Ein skal passe inn i eit A4-format av eit samfunn, og må derfor finne seg sjølv og sin plass. Sjølv det minste problem kan verte til ei hindring for å oppnå ei målsetting, eller rett og slett berre komme gjennom dagen.

Forfatter har valgt forskjellige vinklinger og dermed går ho bredt ut med sitt bodskap. Det handler om fysisk og psykisk mobbing der me får ta del i livene på begge sider, det handler om kjærleik og sex, nakenbilete på avveie, og det handler om syn på innvandring. Men det viktigste er dei vaksnes stemme når det butter i mot. Det å bli sett når det er som mørkest, det å bli «lytta» til sjølv om ungdommen ikkje snakker.. Å ha ein samtale mellom dei vaksne og ein ungdom kan være nok til å snu ein dårlig trend. Det er ei uvurderlig stemme. Bruk den.

Tungen min brant seg fast, momentant. Nisseluer og høylytt latter. Jeg slo desperat med armene ned i snøen, mens gutta både filmet og lo, så forsvant de inn på butikken, en etter en, mens andre løp videre og inn på ballet. Jo mer jeg kjempet for å komme meg løs, jo mer blod rant ut. Om ikke en av dem hadde kommet tilbake og tissa på metallet, hadde jeg heller aldri kommet meg inn på festen.

Lid Furu har med forskjellige type karakterer og dermed vidt forskjellige utgangspunkter når ei historie skal fortelles. Eg føler at forfatter klarer å gjenspeile samfunnet generelt gjennom desse karakterene.

Eg fekk ikkje heilt med meg alle bodskapa i enkelte av historiene, særskilt dei fyrste, men eg vil tru at viss eg hadde lest boka på nytt og hatt heilheten i ryggen, så ville eg nok ha skjønt langt meir frå starten av.

Sjølv om det er ungdommene som er i fokus, så er dei vaksne ein vesentlig ingrediens i historiene. For vaksne kan snakke ungdommen til fornuft, men samtidig kan ungdommer også lide under foreldres oppførsel og væremåte. Dette er ein fin balansegang som forfatter skildrer på ein truverdig og interessant måte.

Det er eit ungdommelig språk med gode miljøskildringer. Teksten føles stort sett truverdig, og er lettlest med ein alvorleg undertone og tematikk. Eg synes at Lid Furu treff godt og bredt med sine skildringer av eit ungdomsmiljø. Ho skriv om mobbere og offer, om ung og vaksen, born og foreldre, og viser med dette viktigheten av eit godt samspel og gode rollemodeller for for å gi eit godt og trygt grunnlag for ungdommen. For mørket dei bærer på vises nødvendigvis ikkje på utsida.

Alle har fått utdelt plass, og den sitter de på til døden kommer og tar dem. Alle i klassen er der de vil være, med nyvasket hår og rene negler, fordi mødrene deres og fedrene deres… Du vet… Og maten blir servert, og alle får de Møllers tran og sender takkekort… Jeg er ikke sånn. Jeg har ingen fast plass lenger. Mitt liv er ikke sånn, jeg klarer ikke å late som heller. Jeg klarer ikke å holde smilet oppe, det er blytungt, vet du hvor tungt et smil kan være…? Jeg satte meg der du fant meg så ingen skulle se, for JEG VIL AV!

PS: Boka har forventet publiseringsdato 08.05.26

«De uvurderlige» er ein roman samansatt av 13 historier som flettes saumlaust saman til ein heilhetlig historie. Det handler om ungdommer og ungdomsmiljø der nokon lider, medan andre lever livet. Men felles for dei alle er at dei slit på kvar sin kant. Og det er her me vaksne må komme inn i biletet. Stemma til dei vaksne er eit uvurderlig hjelpemiddel når ungdommen tier eller slit. Helen Lid Furu skriv ein tankevekkende og sterk roman som berører.

TERNINGKAST: 5-