Bokblogger

Detaljert etterforskningskrim frå Hardanger.

• Norsk tittel: Fartsblind
• Forfatter: Agnes Matre
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 312
• Utgivelsesår: 2026
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Agnes Lovise Matre (Født 1966) er tidlegare adjunkt og no forfattar på heiltid, og er busatt i Haugesund. Ho bokdebuterte med romanen «Stryk meg over håret» i 2012, før «Kledd naken» kom ut i 2015. Etter dette har ho gitt ut seks krimbøker om lensmannen Bengt Alvsaker. «Skinnet bedrar» (2017) «Iskald» (2019) «Uvigslet jord» (2021) «Fritt vilt» (2024) «Evig fred» (2025) og «Fartsblind» i 2026. Ho vart tildelt den litterære krimprisen «Sølvkniven» i 2020 for boka Iskald. Ho gav ut spenningsromanen «Til døden» i 2021, som inngår i ein serie romaner basert på De ti bud.

Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn. Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Fartsblind».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 6 i serien om Bengt Alvsaker. Det anbefales å lese bøkene kronologisk.

Ei ung kvinne vert funnet død i ein skog. Ved sida av våkner ein mann som ikkje husker noko frå kvelden og natta. Kva som verkeleg skjedde denne natta og kven denne unge kvinna eigentleg er, vert ei sak for Bengt Alvsaker og hans team. Bygdesladder peker ut lokale personer, medan andre spor peiker på organisert menneskehandel og prostitusjonsmiljø. Uavhengig av kva retning det går i, så vert det ei tøff sak for teamet på fleire måter.

Matre har gått djupt inn i etterforskningsdelen og skildrer denne delen meir detaljert enn mange andre krimforfattere. Viss du er ein som forventer action og store spenningstopper, så kan du egentlig berre stoppe å lese her og gå videre til ei anna bok.

Det aller meste kretser rundt Beng og hans team. Det byrjer nesten å bli ein liten «familiebedrift» på den lokale politistasjonen sidan Bengt er politistasjonssjef, Lerke er krimtekniker og samboer med Bengt, og Thomas, som er sønnen til Bengt, er politistudent og har sin praksis på samme stasjon. Det er sjølvsagt også andre karakterer i teamet, men når ting skjer i felten, så er det ikkje vanskelig å sjå for seg at Bengt er meir bekymra for enkelte av folka i teamet sitt enn andre.

Det er mykje detaljer som skal på bordet, og dette går følgelig ut over spenningstopper. Forfatter framprovoserer på ingen måte desse toppene, men velger heller å la dei komme naturleg. Dermed vert det litt avstand mellom spenningstoppene, men til gjengjeld vert ein satt grundig inn i saken og ein får på følelsen av at eg som lesar likestilles med etterforskerne. Forfattar holder ikkje på hemmeligheter, men velger heller å følge ei etterforskning slavisk og la dette gå sin gang på ein tilsynelatende naturleg måte. Det er dermed stillstand her og der, tråder som fører til blindveier, men også ein stigende progresjon når dei finn nye spor i saken.

-Petekkiene i øynene tilsier at lufttilførselen har blitt stanset, men ikke nødvendigvis at hun døde av kvelning. Han ga tegn til preparantene at de skulle snu liket på siden. – Ser du her, sa han og pekte langs siden av torsoen og lårene. – Her er det tydelige dødsflekker. Ikke like skarpe som i underekstremitetene, men forenlig med måten hun lå på funnstedet.

Matre skildrer eit røft ungdomsmiljø, og viser at desse kan forekomme like røffe i bygder som i byer. Her føler eg ho speiler dagens samfunnsproblem på ein solid og god måte, og viser at ein vert yngre og yngre når ein vert introdusert for kriminelle handlinger og miljøer.

Sjølv om det er eit klart fokus på etterforskning og dei små detaljene, så er det fortsatt fine, naturlige spenningstopper og cliffhangere som skaper ein følelse av eit større bilete og at den berømte snøballen er i ferd med å byrje å rulle. Dette skaper forventning og gir lyst til å lese eit kapittel til før ein legger boka frå seg for dagen.

Det oppstår gnisninger og store irritasjonsmoment når to utenforstående etterforskere inntar teamet. Dette skaper gode motsetninger i eit forholdsvis harmonisk team. Ein fin bi-historie oppi det heile.

Det kokte i toppetasjen da han satte seg i bilen. Han kastet et kort blikk på avissiden aom lå sammenkrøllet på gulvet, fisket den til seg og kastet den fra seg igjen mens han forbannet den som hadde sendt to paranoide, utbrente etterforskere hans vei. To idioter. Ikke rart de ville bli kvitt dem der ute i Bergen.

Forfatter skriv lite om privatlivet til karakterene i denne krimromanen. Her er det jobb, jobb og atter jobb som er i fokus. Hadde ein ikkje visst betre, så ville eg trudd at Bengt og Lerke kun var arbeidskollegaer. Eg sakna dermed ein progresjon i dette forholdet og kva dei gjer på fritida.

Det oppstår ein situasjon i boka der ein episode eskalerer og det er behov for bistand av helsepersonell i ein uoversiktlig og potensielt farlig situasjon. Her vert (hvertfall slik eg oppfatter det) ambulanse sendt inn fyrst. Dette er i beste fall totalt skivebom, og realismen som er bygd opp gjennom detaljene forsvinn litt når slikt oppstår.

Hassan svarte ikke, men ringte alarmsentralen og fikk beskjed om at ambulanser var på vei. Idet de nådde krysset hvor de svingte inn til Norheimsund sentrum, fikk de øye på den ene, sakket farten og lot den få et godt forsprang.

Miljøskildringer fra forsommeren i Hardanger er praktfulle. Matre er dyktig til å inkludere lesar til å forstå naturen, stadene og miljøet gjennom sine skildringer.

Språket er like solid som i dei andre bøkene til Matre, og plottet er godt gjennomført og held på spenning til siste slutt. Me fylgjer fleire personer parallelt og dermed kan ein holde på spenning lenger og ein får sett ting og får tanker og innspel frå forskjellige vinkler.

«Fartsblind» er ein krimroman som trumfer detaljert etterforskning framfor storslått action og mykje dramatikk. Likevel er det spenning og nerve gjennom heile boka som skaper både leselyst og nysgjerrighet. Agnes Matre skriv rett og slett knakende godt, og ho sett søkelys på samfunnsaktuelle saker på ein strålende måte.

TERNINGKAST: 5