Bokblogger

Kvinneskjebner flettes sammen med India som bakgrunnsteppe.

• Norsk tittel: Skjebnesøstrene
• Forfatter: Tove Andersson
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 275
• Utgivelsesår: 2026
• Utgiver: Baryton Bokforlag

Tove Andersson (Født i Oslo) er frilansjournalist og er utdanna innanfor faga sosialantropologi, religionshistorie og livssyn. «Jeg heter navnløs» var hennes debutroman, og kom ut for fyrste gong i 2002. Ho har også utgitt to diktbøker; «55 dikt om far» i 2005 og «Diktåkle» i 2009. I 2008 gav ho ut «Bluesruter», som er ei fotobok, og i 2026 kom ho ut med romanen «Skjebnesøstrene».

Halvsøstrene Tina og Marita reiser til India. Hver for seg. De bærer begge på en lengsel – den ene etter barn, den andre etter å omskrive fortiden. Skår for skår blir søstrenes mørke familiehistorie avdekket, og med Indias farger, lyder og dufter som bakteppe flettes flere kvinneskjebner sammen. Dette er en historie med mange begynnelser, som livet selv. Men hva er skjebne? Og hva er sosial arv?

Denne boka er eit leseeksemplar frå Baryton Bokforlag. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Skjebnesøstrene».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman om lengsel, India og familiehemmeligheter.

Me møter halvsøstrene Tina og Marita. Tina føler seg utilstrekkelig og reiser til India for å adoptere eit barn, medan Marita reiser etter for å blant anna forsøke å finne Tina. Marita skriv óg på ei historie om familien, blant anna om barndommen til mor si. Gjennom tilbakeblikk får me bruddstykker av ein oppvekst som viser ein skakkjørt familiehistorie. Er det slik at slekt følger slekters gang?

Det aller meste kretser rundt Tina og Marita. Tina vert sett på som svak, sammenkrøpet og underdanig, og vart kalla «Spurven», sidan ho var så skjør. Men ho er og kunstnerisk, nesten litt bohemaktig. Marita er den meir robuste, men samtidig har ho ei fortid som viser at ho bærer på mykje tung bagasje og er følelsesmessig på ein stad som skaper grunn til bekymring. Me vert også kjent med Rani. Ei kasteløs, ung fattig mor som lever nederst på den sosiale rangstigen i India. Kva har denne kvinna til felles med dei to halvsøstrene, og korleis møtes deira veger?

Forfatter skildrer ein dysfunksjonell familie gjennom fleire generasjoner, og viser at eit giftig oppvekstmiljø former eit menneskesinn og syn på andre mennesker som nødvendigvis ikkje er til det positive. Å bryte ut av eit slikt mønster er heller ikkje så lett, men for at neste generasjon igjen ikkje skal oppleve liknande miljø, så er det ein nødvendighet. Men har dei karakterstyrken til å snu det? Det er med andre ord fleire spørsmål gjennom boka som ein undrer seg over medan ein les.

Hun husket ikke når hun hadde innsett at fingeravtrykkene fra fortiden var risset inn i kroppen hennes og først ville forsvinne med fettlaget; sprute ned i doskålen og dras ut i kloakksystemet der fedrenes synder møtte stanken av seg selv.

Det som kjem tidlig fram i språk og tekst, er at ein her og der må lese mellom linjene. Andersson skriv nødvendigvis ikkje direkte kva som skjer. Noko er direkte diffus tekst som gjer at eg som lesar må gjere mine eigne tolkninger. Dette er eit verkemiddel som kan slå begge vegar, all den tid det krever at lesar er påskrudd. Samtidig er det også ein interessant måte å engasjere lesar inn i teksten på.

Det er ein tidvis dyster historie, der fortida kjem fram gjennom bruddstykker undervegs. Ein får dermed eit anna syn på hovedkarakterene etterkvart som historia skrider fram.

Hun var et produkt av en mor som i perioder var psykisk syk, en voldelig far og en stefar kledd i hvitt. Hun lengtet etter en kokvarm dusj, etter å puste inn dampen, kjenne huden rødme og skru opp kranen, skru og skru, så mye hun tålte.

Historia har forskjellige vinklinger som skaper eit heilhetlig bilete på ein litt anna måte enn det ein kanskje leser om i andre romaner. Her får me nemlig også sjå hovedkarakterene gjennom andre personers auge. Dette skaper ein ny dimensjon til dei inntrykka ein sit med gjennom karaktertrekkene til hovedpersonene. Eit godt verkemiddel som fungerer utmerket i denne type bok.

Forfattar sjølv har vert i India, og følt og kjent på kulturen. Dermed får me servert miljøskildringer som virker reelle og ektefølte. Ein kan formelig kjenne duftene, sjå dei støvete vegane, dei fargerike kleda og dei overfylte togstasjonene og gatene. Her er forfattar på sitt beste når ho kastar lesar inn i dette universet av lyder og visuelle effekter.

Det syntes som om alle veivet med armene, hoiet etter oppmerksomhet. Det ringlet i metall, klirret i hule sølv-bangles og billige glassarmbånd, men også i små bjeller rundt anklene på noen av de barføtte kvinnene, smykker mer glitrende enn en stjernenatt.

Det er mykje skildringer og det skaper ein sakte fremtredende historiefortelling. Gjennom Marita si skriving får me antyding til reisebrev-skildringer. Dette fungerer tidvis solid, men ein føler av og til at det går utover framdrifta.

Det er eit godt språk som står fjellstøtt boka gjennom. Det er ein gjennomført historie, men som nevnt er det mange lause tråder og tidvis diffus tekst som krever sitt av lesar. Det skal sies at ein får svar på det aller meste når boka er ferdiglest. Eg fekk nesten lyst til å lese boka på nytt når eg visste korleis det heile enda, for å sjå korleis forfattar jobbet med teksten utan å avsløre for masse. For ho har gjort ein solid jobb med den oppbyggende delen av historia.

Det er fine karaktertrekk som gjer at personene vert levende. Når ein i tillegg legg universet til India, så vert det ein dynamisk utvikling der mykje skjer rundt karakterene til enhver tid. Forfattar viser gjennom karakterenes liv og tanker korleis fortid, nåtid og framtid former liv og at enkelthendingar og situasjoner kan endre ein livshistorie om ein velger den rette vegen vidare. Eller som Andersson skriv i forordet; «Kan universelle utfordringer gjøre oss til skjebnesøstre?

«Skjebnesøstrene» er ein familiesaga som viser at oppvekstmiljø former eit menneske, men at sjølvstendige val for vegen vidare kan endre heile livssituasjonen. Gjennom levande miljøskildringer frå Indias travle og overfylte gater og marknader får me eit dynamisk og truverdig bakteppe for historien som utspeler seg gjennom boka. Ein roman som krever at lesar leser litt mellom linjene og er påskrudd, men til gjengjeld får éin ein ektefølt historie med alt det livet byr på.

TERNINGKAST: 4