Bokblogger

Ein roman om pornokultur, nihilisme og eit viden ynskje om ei lys framtid.

• Norsk tittel: Bortkastet skjønnhet
• Forfatter: Kristine Begot
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 207
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Kolofon Forlag

Kristine Begot (Født 1987) debuterte med samtidsromanen «Gi meg en sjanse» i 2022 og gav ut «Bortkastet skjønnhet» i 2023.

Julia innleder et forhold til den ti år eldre Kristoffer. Han er ikke som henne. Hun finner glede i å drømme om fremtiden, han vil helst se verden brenne. I hennes søken etter svar, lærer hun mer om hvem han var og hva han har gjort mot andre før henne.

Denne boka er eit leseeksemplar på frå Kolofon Forlag. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Bortkastet skjønnhet».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein samlivsroman som omhandler pornokultur, samtykke og nihilisme.

Me møter Julia og Kristoffer. To vidt forskjellige individer som har funnet saman. Ho drøymer om barn og ei lys og fin framtid, medan han er rake motsetninga. Han ser mørkt på det meste, og har holdninger og ein oppførsel som gjer til at Julia byrjer å søke i fortida hans, og forsøker å finna ut kva det bunner i.

Boka starter med at ein person er død. Hatet og lite populær. Det er ikkje mange fine ord som ser lyset når vedkommende vert skildra. Så tar Begot oss tilbake i tid, og me får ta del i opphavet til det som skal skje.

Romanen er på mange måter skrevet i dagbokform, i og med at den er skrevet i jeg og du-format. Jeg-personen er Julia, og det er gjennom hennes auge me får oppleve verdenen.

Handlinga foregår hovedsaklig i Stavanger, med ein tur innom Oslo. Julia går på ein makeup-skule i Oslo, og jobber som servitør ved siden av skulen. Ho er i 20-åra og har framtida foran seg. Ved eit tilfeldig møte på gata vert ho kjent med den 10 år eldre Kristoffer. Sakte, men sikkert føler ho dette er draumemannen. Men skilnadene dei i mellom er store, ikkje berre i synet på verda generelt, men også på soverommet.

Det meste kretser rundt Julia og Kristoffer. Men også tvillingbroren til Julia, Winston, har ein stor rolle å utfylle. Når Julia vender tilbake til Stavanger, flytter ho midlertidig inn hos broren. Julia og Winston er nære kvarandre. Dei veit det aller meste om kvarandre, og det virker som det alltid har vert dei to mot resten av verden. Dei lener seg på kvarandre, trøyster og oppmuntrer kvarandre, og innehar ein viktig del av livet til kvarandre. Julia forteller Winston alt om Kristoffer. Også det mest intime.

Ein skjønar tidleg at denne Kristoffer er ein person litt utenom det vanlige. Begot legg ingenting i mellom når ho kjem med sine karakteristikker og skildringer av han. Kristoffer har ein splitta personlighet, der han er ein person utenfor soverommet, og ein heilt anna på soverommet. Her kjem forfatter sine tanker rundt pornokulturen fram.

Under pleddet i sofaen hadde du vært en helt annen person enn over dynetrekket på senga. Jeg hadde selvfølgelig forståelse for at vi alle oppførte oss annerledes på soverommet enn utenfor, men ingen hadde noensinne skremt meg slik blikket ditt skremte meg. I løpet av få sekunder hadde jeg sett øynene dine mørkne, som om du hadde blitt besatt av noe ondskapsfullt. Som om du ikke lenger kunne huske hvem jeg var.

Forfatter er meget dyktig til å skildre eit samliv, gitte situasjoner og samtidig komme med gode betraktninger og observasjoner. Det er ein fryd å lese for det føles så naturleg og ein trur på det ho skriv om.

Pornokultur er eit viktig tema i romanen. Før i tida var det gjennom blader på ei øverst sladda hylle i butikker, kiosker og bensinstasjoner. Idag er det kun få tastetrykk unna, og kven som helst har tilgang. Pornokulturen har, som med alt annet, utviklet seg gjennom åra, og grenser vert sprengt. Personer kan fort få problem med å skilje mellom skuespel og ekte vare, og for mange kan det ekstreme bli den vanlege normen som dei overfører til kvardagslivet. Kristoffer er ein slik fyr.

Begot skriv om haldninger, tillits- og samtykkebrudd. Eit nei er eit nei, men for enkelte så er tårer og motstand ein drivkraft til å fortsetje. Det gir dei makt og opphisselse. Så kan ein jo alltid diskutere om forfatter skjærer over alle med ein kam, og at ting vert veldig einsidig. Men i og med at det fyrst handler om jeg og du i dagbokformat, så kjøper eg hennes tankemønster.

Det er eit til tider røft språk med ein del seksuelle preferanser og skildringer, som er eit nødvendig onde i denne tematikken. Begot har riktignok utelatt nærgående skildringer, men det er meir enn nok til å skjønne kva som foregår.

Jeg hikstet og hev etter pusten. Du ga meg tørkerullen fra kjøkkenet for å fjerne alle spor av deg fra ansiktet, men papiret fjernet ikke smerten som stakk meg i det ene øyet. Papiret fjernet heller ikke smerten i kjeven eller hårfestet, ei heller den indre smerten du hadde påført meg.

Gjennom tankespinn, følelser og eit forvridd virkelighetsbilete vert me godt kjent med karakterene. Forfatter er flink til å personifisere sine karakterer og gje dei eit truverdig ansikt. Det er ein fengende historie som engasjerer og den er altoppslukende, der me fylgjer Julia sin søken etter svar på gåten Kristoffer, og hennes mangel på å opne augene for korleis han oppfører seg mot henne.

Det er relativt korte kapitler med gode overskrifter, der alle starter med hva, hvem, hvor eller hvorfor. Dette gjev følelsen av at ein faktisk sitter å leser i ei dagbok. Med andre ord eit effektivt og meget godt verkemiddel.

Etter som historia skrider fram, så følte eg at eg mista litt kontakten med karakterene. Nokre løysinger vart litt enkle for min del, og eg følte at forfatter framskyndet episoder og ting kom dermed ut av det blå. I så måte skulle eg gjerne sett at romanen hadde ei bi-historie, eller at ein kunne lagt på 50-60 sider og utbrodert meir kva og kvifor ting skjer.

Utenom pornokulturen og industrien, så handler det om å ikkje miste seg sjølv og sin eiga identitet, sjølv om ein lever i eit meir eller mindre underkuet forhold. Som det står så fint på omslaget; «…en persons nihilisme og en annens optimisme». Det er to rake motsetninger som slites og strekkes i. Kven vinner og kven må gi etter? Utfallet i romanen er heilt open, men at nokon ender opp som den tapende part er det overhodet ingen tvil om.

Jeg trakk pusten så dypt jeg kunne, i håp om at det ville hjelpe meg å samle tankene, men jeg klarte ikke å tenke. Jeg stod fast i en tåke, og klarte så vidt å stå oppreist. De hvite veggene og kalde plaststolene gjorde det ikke enklere å se forbi tåken og alle tårene som presset seg frem. Venterom, hva ventet vi på?

Forfatter har skapt ein tøff og uredd protagonist som ikkje gjev seg utan kamp. Men til kva pris? Alle karakterene har sitt å stri med, og ingen er perfekte. Men ein får eit elsk-hat forhold til fleire av dei. Kor går grensa for kva ein kan holde ut? Er kjærleiken til sin utkårede så grenseløst at alt er tillatt? Eller er det mogleg å møtes på halvvegen og ha felles forståelse for kvarandre?

Romanen utspeler seg i ein slavisk tidslinje, med enkelte tilbakeblikk gjennom dialoger. Den er lettlest og engasjerende, og enten ein vil det eller ei så berører den noko i deg. Det er ein bunnsolid historie med eit godt bodskap og eit samfunnsaktuelt tema.

«Bortkastet skjønnhet» er ein roman med mange elementer. Innhaldet er røft og brutalt, men samtidig er det eit vart og nedtonet språk. Den er fengende og den engasjerer. Kristine Begot imponerer nok ein gong med sine strålende betraktninger og observasjoner. Anbefales på det varmeste.

TERNINGKAST: 5