Bokblogger

Ein lettlest roman med ein fin og lun humor.

• Norsk tittel: Irma Dahl 2 – Den siste festen
• Forfatter: Kristine S. Henningsen
• Sjanger: Roman, Feel Good
• Antall sider: 254
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Indiemoon Publishing

Kristine S. Henningsen (Født 1974) er utdanna journalist og gestaltterapeut. Ho starta Forfatterskolen i 2013, og er idag den største digitale forfatterskule. Ho debuterte som forfatter i 2011 med romanserien «Sofia på Måkøya». Sidan den gong har ho utgitt ei rekke med bøker på forskjellige forlag. I 2024 gav ho ut romanen «Irma Dahl 2 – Den siste festen».

Irma Dahl har nettopp realisert sitt livs drøm om å starte eget begravelsesbyrå. Hun bestemmer seg for å fylle et hull i markedet, og satse på en ny nisje: Festlige begravelser.
Hvorfor ikke feire livet til den som går bort heller enn å sørge over det? Den siste festen AS tilbyr askeraketter og festlige begravelseslåter. Problemet er at folk ikke ser ut til å forstå konseptet.
Irma må ty til til uortodokse metoder for å promotere byrået, noe som fører henne opp i etiske dilemmaer og absurde situasjoner.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Irma Dahl 2».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman, og er ein frittstående oppfylgjer til «Irma Dahl – Den dedikerte begravelsesagenten», som vart utgitt i 2016.

Me møter att begravelsesagenten Irma Dahl. Ho har starta sitt eiga begravelsesbyrå, nemlig «Den siste festen». Dette konseptet handler om å feire livet til den avdøde, fremfor å sørge for at vedkommende er borte. Ho tilbyr blant anna ballonger, festlige sanger og ikkje minst askeraketter. Men alt går ikkje på skinner når ho lanserer dette, for folk har vansker med å skjønne konseptet. I tillegg må ho hanskes med ein gutt som har stjålet ein mobil frå hennes eigen sønn. Straffen? Han må jobbe i begravelsesbyrået saman med ho.

Denne romanen kommer definitivt under feel-good sjangeren, sjølv om tematikken handler om død. Boka er lettlest, og består av mørk humor, ironi og mange små og store absurde, men morosamme situasjoner.

Jo gjør et lite hopp mot meg i sofaen. Si noe som gjør deg superglad, sier han. Jeg smiler og legger boken til side.
-Det er lett, sier jeg. – Det var på mandag, da vi fikk til å skyte en død dame opp i en rakett.
Jo sitter stiv i ryggen og ser på meg.

Irma Dahl er ein herlig karakter. Ho er av typen som snakker rett fra levera, og mangler sosiale antenner. Dette fører ho opp i småpinlige samtaler, der den ho konverserer med vert verkeleg satt ut av det ho seier. Irma er ikkje den som gir seg så lett, men samtidig står ho fast ved sine prinsipper. Ho er ikkje så flink til å lese personer, og tar ofte forhastede slutninger. Samtidig er ho den fyrste til å legge seg flat, viss/når det går opp for ho at ho har tatt feil.

Når sønnen vert frastjålet mobilen, tar Irma saken i eigne hender og finn raskt gutten som har gjort det. Hassan må dermed jobbe for ho til han har «nedbetalt» mobilen. 16-åringen er ikkje videre positiv til dette, men skjønner at Irma meiner alvor. Så han møter opp i begravelsesbyrået med sitt grove «gatespråk», og skal møte etterlatte og sørgende. På eit forunderlig vis, så finn han og Irma tonen, men ikkje utan konflikter og motstand. Men også denne karakteren har ein god karakteristikk og personlighet. Ein person som ein berre må like, sjølv med sine feil og mangler.

Sjølvsagt må begravelsesbyrået ha ein begravelseshund. Så Irma adopterer Ingebret, ein Grand Danois som i tillegg er større enn rasen normalt sett er. Denne hunden speler ein særs viktig rolle i historia, og fylgjer Irma overalt. Eg liker samspelet og dynamikken mellom hund og menneske, og det gir eit ekstra element til historia.

Irma er skilt fra Rolf. Likevel så har dei ein fin tone seg i mellom, og Irma trekk stadig fram eksmannen i tankene sine når ho kjem på alt han har sagt ho ikkje burde gjere og seie i gitte situasjoner. Dette redder ho frå ein del pinlege situasjoner, men det hender titt og ofte at ho snakker før ho tenker. Og litt vél open er ho når ho snakker med han…

Jeg har lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål, selv om Rolf har frarådet meg dette. Han har gitt meg noen råd etter skilsmissen, og jeg har forsøkt å følge dem så godt jeg kan, for Rolf er bedre på å være et vanlig menneske enn meg.

Språkmessig er det heilt greit. Forfatter har lagt opp til ein lettlest og lystig tone, noko som også gjenspeiler teksten. Men det fungerer i denne type bøker.

Ein og anna feil er å finne i boka. Det virker litt som ein har nytta seg av klipp og lim-metode av tekst, og glemt å fikse enkelte ting i etterkant. Ikkje noko stort problem, men les ein nøye så legg ein merke til det.

Det aller meste kretser rundt begravelsesbyrået og å få det opp å gå. Promotering og videreutvikling av idéen står på agendaen, samtidig som ein gjer alt for å gjennomføre dei få oppdraga dei får på ein god og verdig måte.

Det handler blant anna om rasisme, om død og levde liv, om utenforskap og om det å våge å gi personer ein sjanse. Det handler også om familieliv og om kommunikasjon, eller mangel på sådan. Me får også eit innblikk i Irma sitt privatliv, og møtet med Kai som ho gjerne vil ha samkvem med. Dette er ein hysterisk bi-historie, så ha gjerne ei pute klar som du kan holde fremfor ansiktet ved behov…

I samme øyeblikk blir penisen slapp. Vi kikker på den, begge to. Han pirker litt borti den, som et dyr han litt fåfengt forsøker å vekke, og sier han ikke helt forstår hva som skjedde.

Det er ingen tvil om at forfatter har kost seg med denne boka. Det smitter over i tekst og oss som leser. Det er sprudlende og lettbeint underholdning med ein fin og lun humor, tross den mørke tematikken. Henningsen nytter seg av gode punch-linere som letter opp stemninga, og som gjer at ein ikkje kan unngå å smile av det heile.

Linja mellom å være alvorlig og å være morosam, er hårfin. Her og der så vipper det nok litt over til tider, der forfatter kanskje prøver litt vél hardt på å finne absurde situasjoner. Noko virker påtvunget, men alt i alt så kjem ho godt ut av det.

Tidsmessig er dette ein konsentrert historie, samtidig er det veldig masse som foregår, og forfatter hopper litt frem og tilbake og hit og dit. Likevel er det ein organisert historie, der ho gjerne trekk fram ting som har skjedd tidlegare i boka, og gjenopptar dette seinere. Dette er ein fin måte å holde på bodskap og framdrift lengst mogleg.

«Irma Dahl 2» er ein roman med god humor og samtidig ein alvorleg tematikk. Idéen bak historia er god, ein finn artige gullkorn og ho har med ein samfunnsmessig problematikk som gir ein fin motvekt. Treng du ei lettbeint lesestund? Då er denne romanen midt i blinken.

TERNINGKAST: 4+