Bokblogger

Ein ungdomsroman som treff målgruppa si godt.

• Norsk tittel: Kongen av Sotra
• Forfatter: Runo Isaksen
• Sjanger: Ungdom
• Antall sider: 108
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Teft Forlag

Runo Isaksen (Født 1968) er frilansjournalist, forlegger og forfatter. Han debuterte med romanen «Åpen bok» tilbake i 1997, som han også fekk Aschehougs forlags debutantpris for. Sidan den gong har han utgitt fleire romaner, i tillegg til ei sakprosa. I 2023 kom han ut med ungdomsromanen «Kongen av Sotra».

JK er 14 1/2 år. Dette er sommeren da alt kan skje. Når JK blir vitne til at den ekle naboen drukner, forandres alt. Han føler skyld, redsel – og sterk nysgjerrighet. Han bare må finne ut hvem hun svartkledde jenta er, hun som har begynt å dukke opp i nabohuset. Det huset som kalles asylet. Men så begynner mange ting å skje: Irriterende Thea dukker opp og vil henge med ham. En ukjent tar kontakt på Snap og vil ham noe, men hva? Kral, som tror han er kul gangster, presser ham til å stjele sprit. Samtidig er kongen på vei til Sotra – og alt tyder på at noen faktisk planlegger å drepe ham! Snart er JK og Thea så dypt inne i mysteriene at det er for sent å snu.

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Kongen av Sotra».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein ungdomsroman for ungdommer i alderen rundt 12-16 år.

Romanen foregår over 8 dager i juli månad. Det er sommerferie, og Jan-Kåre, også kjent som JK, kjeder seg. Bestekompisen hans er på ferie til Kreta og lever livets glade dager der nede. Men når JK blir vitne til at den gamle og skumle naboen drukner, byrjer det å skje ting. Kven er den unge jenta som går inn og ut av huset til naboen, og kva er det med Thea? Den innpåslitne Thea som har bestemt seg for å byrja å henge med han.

Jan-Kåre er jeg-personen i romanen. Han er snart 15 år, og bur heime saman med foreldra sine. Dette er ein interessant karakter som forfatter har klart å få levende. Det er ein truverdig karakter, som viser heile følelsesregisteret sitt gjennom boka. Han er tøff og uredd, men samtidig er han usikker og har ein samvittighet som ofte setter han på prøve.

Som i dei fleste ungdomsromaner så er det rake motsetninger. Så også i denne romanen. Kral, eller Karl som han eigentleg heiter, er ein tøffing og gatas råtass. Han truer, sloss og er stor i kjeften. Nå er det JK som får gjennomgå. Dette er ein fin bi-historie til den opprinnelige historia. Dei aller fleste kan hugse frå si ungdomstid, der det var ein eller anna som skilte seg meir ut enn andre, i negativ forstand.

Jeg fortalte ikke pappa hvorfor Kral droppet ut. Han slo læreren i bakken. De sier at læreren er sykmeldt ennå. Noen sier at læreren sitter i rullestol og er helt grønnsak. Best å ikke tenke på det. Best å tenke på noe annet.

Isaksen bruker digitale medier flittig. Som Instagram, Twitter, Facebook og Snapchat. Dette er noko dei aller fleste ungdommer har eit forhold til, og skaper dermed eit truverdig bilete av både målgruppe og språk. TV-serier er også nevnt, og det ramses opp både den eine og den andre serien som ungdommen liker å sjå på. Også fotball og overganger er eit gjentakende tema, og som fylgjer den verkelege verden. I så måte treff han sin leserskare bra. Dei vil gjenkjenne situasjoner og skjønne kva forfatter vil med si historie.

Boka starter meget solid, og det er eit fascinerende innhald som får leseren med frå fyrste side av. Det vert spenning, mystikk og også litt kjærleik og følelser. Det er masse som skjer i ungdomstida gjennom tanker og følelser, og eg synes at forfatter treff godt med sine betraktninger rundt alt dette.

En enslig lyspære henger fra taket og gir litt lys. Jeg ser fire dører. Den aller innerste er skrikende rød, akkurat som ytterdøren. Det er helt utrolig stille, så stille at jeg hører meg selv svelge, hører meg selv tenke: Jeg skulle aldri ha kommet hit.

Etterkvart som situasjoner oppstår, så vert ting ein smule urealistisk her og der. Eg vil ikkje gå inn på spesifikke situasjoner, då det kan avsløre ein del av innhaldet. Men noko får overhodet ingen konsekvenser, sjølv om det strengt tatt er ulovlig og noko ein berre ikkje gjer enten ein er ungdom eller vaksen.

JK er ein person som ofte snakker før han får tenkt seg om, og som skaper ein del unødige situasjoner for hans del. Men dette er eit artig lite verkemiddel som viser at ting kan komme ut av kontroll ved å bruke snakketøyet for masse. Når han kjem opp i pressede situasjoner, så lærer han masse om seg sjølv, og utvikler seg i takt med dette. Igjen kjem dette med dynamiske karakterer inn og det føles truverdig.

Det er bra cliffhangere, men dei vert som oftest avslørt i dei neste setningene på påfølgende side. Her kunne gjerne forfatter forsøkt å holdt litt meir på spenninga. Men det er uansett nok til å holde på leseren, og få vedkommende med seg videre inn i det neste kapittelet.

Det er fleire spørsmål som dukker opp etterkvart, og det er enkelte hendinger som ein undrer seg over kva forfatter eigentleg har tenkt. Ein sit att med ein følelse av at Isaksen vil meir med si historie enn det han klarer å formidle. Som om noko forsvinn på vegen frå avsender og til mottaker. Men den er likevel fengende og i ein ungdomsroman er det lov å ta seg enkelte friheter og heller skape spenning framfor å fylgje realisme 100%. Det må også nevnes at Isaksen debuterer som ungdomsromanforfatter med denne boka, og i så måte er det ein meget lovende start.

Isaksen har ein gutt som hovedkarakter, men etterkvart må han dele rampelyset med Thea. Samspelet dei i mellom er litt ukomfortabelt all den tid Thea er meir interessert i motparten enn det JK er. Det utspiller seg ein del flaue situasjoner som ein berre må smile av. Men ved å involvere følelser og kjærleik så treff forfatter med ein gong eit bredere spekter av lesere. Ved å nytte seg av dette så kan boka anbefales til alle ungdommer, uavhengig av kjønn.

Blikket hennes, pusten hennes, hånden på underarmen – det kjennes for nært. Eller for mye. eller for vanskelig. Og jeg bare: «De kaller meg Djeikei.» Så utrolig teit!

Det er forfriskende å sjå at ungdommene påvirker kvarandre. Og dette er også eit viktig punkt. For i ungdomstida er ein kanskje ekstra påvirkelig, og det skal ikkje alltid så masse til for å snu ein spesifikk situasjon. Her har Isaksen gjort ein strålende jobb med å vise tida ungdommen går gjennom.

Forfatter har samarbeidet med to 9.klasser på ein ungdomsskule på Sotra medan han skreiv på denne romanen. Dei har kommet med innspel og kommentarer, og det har vert gode samtaler mellom ungdommer og forfatter. Det vises att i teksten, og gjer til at ein føler seg til stades i karakterene sitt liv.

«Kongen av Sotra» byr på spenning og drama, mystikk og detektivarbeid. Med eit ungdommelig språk har Isaksen vert dyktig til å skildre ungdommens kvardag og tankespinn. I medgang og motgang. Boka er lettlest og treff målgruppa godt.

TERNINGKAST: 4+