Bokblogger

Dette er ein skikkelig feel-good roman og ei julebok som kan leses år etter år.

• Norsk tittel: Jul på Petronellas Pensjonat
• Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 439
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Fagervik Forlag

Lene Lauritsen Kjølner (Født 1962) er skribent og forfattar. Ho debuterte som forfattar med novella «Armer og Bein» i 2013. I 2014 kom den fyrste av til no åtte bøker (2021) om privatetterforskar Olivia Henriksen. Med «Høyt henger de» vann ho Nytt blod-prisen for beste krimdebut. Ho har også gitt ut ei rekkje noveller. I 2020 gav ho ut romanen «Petra Pettersens perfekte plan», før ho kom ut med juleromanen «Jul i Sandøsund» i 2021. Ho følgde opp med «Petra Pettersens perfekte Påske», «Sommer i Sandøsund» og «Jul på Petronellas pensjonat» i 2022.

Petronella lever og ånder for pensjonatet sitt i Nordbyen i Tønsberg. Men paradiset er ikke perfekt. Ektemannen Sofus, en arkeolog som er i Egypt hos sine elskede kattemumier, elsker i tillegg alt som har puls og høye hæler. Petronella fortviler over forventninger og mislykkede kaker. Alt mens venninnen Felicia er en fri sjel og lever blant tarotkort og glassdomer. For er det ikke julespillet eller slekt som forlanger Petronellas oppvartning, så er det en utbygger som vil ødelegge idyllen hennes – eller en datter hvis verden faller i grus. Petronella er litt curling-alt-mulig, så hun grubler og tar imot utstillings-pepperkakehus av all slags design, koker oksetunge og handler julegaver på Felleskjøpet. Og så kommer Caravaggio, som maler så fint, inn livet hennes. Men hvem er utbyggeren – bare en vanlig Preben eller en mystisk Lucifer?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Jul på Petronellas pensjonat».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein feel-good juleroman med 24 luker eller kapitler om du vil.

Kjølner tar oss med inn i nok eit nytt univers, men suksessoppskrifta lever videre i beste velgående. Denne gongen vert me kjent med Petronella, som driv eit pensjonat i Tønsberg. Med ein frittalende venninne og nabo, ein utro ektemann, utbygger som vil utradere nabolaget, juleforberedelser, julespill, gjester og ein haug med forviklinger og småabsurde og artige situasjoner så har Kjølner dei ingrediensene ho treng for å skrive nok ein bunnsolid roman.

Sjølv om hovedpersoner er skiftet ut med nytt bekjentskap, og universet er nytt, så er det likevel noko kjent ved heile historia. Forfatter har ein særegen stil, og den står ho ved, enten det er krim, påskekos eller juleforteljing i 24 akter.

Eg liker måten Kjølner blåser liv i det som i utgangspunktet er «dødt materiell» i andre bøker. Som fugler, ein oppblåsbar snømann eller i dette tilfellet, ein katt. Ho klarer å gjere gråstein om til gull ved å skape engasjement rundt ein ting eller dyr, og å gi det ein personlighet.

Det er masse glede, positiv energi og latter mellom karakterene i boka. Til tider kan det bli i det meste laget, men samtidig er dette varemerket til forfatter. Den sprudlende forteljarstemmen kjenner ein raskt igjen når ein byrjar å lese.

Felicia er ei fri sjel som har ein dragning mot det alternative, med blant anna tarotkort. Her skulle eg gjerne sett ei klarere side av denne karakteren, sidan dette vert fadet ut etterkvart. I starten av boka var det nettopp den frie personen og det at ho dreiv med det alternative som skapte den særegne karakteristikken til personligheten hennes.

Det oppstår mange forviklinger, og ein kan ikkje gjere annet enn å smile over alle påfunna Kjølner varter opp med gjennom sine karakterer. Petronella er ei vaksen dame som har vert gift i 25 år, og er fullt klar over at ektemannen er utro. Sofus sjølv er arkeolog og befinn seg i Egypt når me går inn i desember. Han forsøker etter beste evne å dekke over sine eskapader, men han møter ei kald skulder hos Petronella gjennom sine telefonsamtaler og meldinger. Denne delen av romanen er interessant og morosam, for Petronella har gjort opp sine tanker, men samtidig har dei to born saman og eit levd liv. Vil dei finne tilbake til kvarandre når han returnerer like før jul? Eller er løpet kjørt?

Hun kunne kvalt ham. Derfor brukte hun sitt indre følelsesliv, surret hyssingen hardt rundt det som snart var ribberull og laget noen fine renneløkker hver gang tråden møttes. Renneløkker som kunne vært fine å henge potensielle, svikefulle ektemenn i, eller kanskje tidligere svigersønner som behandlet datteren hennes dårlig. Men det var selvsagt ikke sånne tanker en pensjonatvertinne i sin beste alder gikk rundt med. Overhodet ikke.

Det er karismatiske karakterer i Kjølners univers som alle har sitt å slite med. Det vert kjærleik, sorg, skuffelse, konkurranseinstinkt, utroskap, matlaging, matlaging og muligens litt meir matlaging. Etterkvart som gjestelista fram mot julafta vert større og større, må Petronella også trå til med fleire retter. Dette kan kanskje høyres litt kjedelig ut, men då har du ikkje lest bøkene til Kjølner. Det er like fascinerende kvar gong å sjå korleis ho klarer å få kjedelige ting til å bli artige, og samtidig skape ei historie ut av det. Det er kunst det!

Metaforbruken i bøkene er nesten grunn nok åleine til å lese bøkene til forfatter. Dei er enkle, men særs effektive og inneheld som oftest ein herlig samanlikning.

Plutselig så Petronella alderen hans. Ansiktet hans falt nedover som en ustabil ostesufflé på grunn av skuffelsen.

Me fylgjer livet til personene frå 1.desember og fram til julafta fordelt på 24 kapitler. Det er ein del gode cliffhangere som nok vil gjere til at ein ikkje klarer å holde seg til eit kapittel kvar dag. Samtidig så vert det ein og anna plass der det er meir fyllstoff enn fremdrift i historien, men sjarmen ved alle bi-historiene dekker delvis over dette.

Dette er som nevnt ei julebok, men den fungerer utmerket å lese ellers på året også. Det er også ei bok ein kan ta fram igjen når desember nærmer seg og lese på nytt og på nytt.

Det er litt interessant at forfatter har valgt å skrive i tredjeperson, men dette er noko ho trygt kan fortsetje med. På denne måten er ho ikkje bunden opp til kun ein hovedperson, og forfatter kan dermed ta eit steg vekk frå Petronella her og der og sleppe andre til, som også kan skinne i glansen av forteljerstemma.

Har du lest tidligere bøker av Lene Lauritsen Kjølner, så veit du kva du går til. Og viss du enda har til gode å lese noko frå denne forfatteren, så kan eg sterkt anbefale alle hennes bøker.

Sjokkert og med åpen munn så hun på vesenet ved siden av seg, det hadde et rundt og oppsvulmet ansikt, øyne som bare var som små sprekker, rød nese og et slags prikkete utslett på begge kinn. Men det var noe kjent langt der inne.

Karaktermessig så vert det mange likhetstrekk med tidligere bøker utgitt av samme forfatter. Sånn sett kunne ho brukt det samme persongalleriet, men det er likevel noko med det å få ein liten kulturforandring og litt andre egenskaper inn i personregisteret.

«Jul på Petronellas pensjonat» er verkeleg ein feel-good roman. Her er det ein lystig tone tross mange utfordringer og hindringer i kvardag og fest. Lene Lauritsen Kjølner sitt særegne språk og påfunn får sjølv ein gammel stabeis og surmulende personer til å måtte dra på smilebåndet. Som med alle hennes andre bøker, så kan eg verkeleg anbefale denne.

TERNINGKAST: 5-