Bokblogger

Ein spennende roman som er lagt til det tysk-okkuperte Noreg under 2.verdskrig.

• Norsk tittel: Operasjon Stella
• Forfatter: Per Thorstensen
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 231
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Kasba Forlag

Per Thorstensen (Født 1967) er utdanna journalist og lærer. Han debuterte som forfattar med romanen «Avslutteren» i 2015, og gav ut «Operasjon Stella» i 2022.

Det er morgen, torsdag 19. august 1943. Randi Gudmundsen går til jobben som vanlig. Den 32 år gamle sekretæren har et livsfarlig oppdrag: Å skaffe mest mulig informasjon om sin egen arbeidsplass – Viktoria terrasse. De allierte har forsøkt å bombe hovedkvarteret til det tyske sikkerhetspolitiet fra fly, men uten hell. Nå vil Hjemmefronten sprenge bygningene.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Operasjon Stella».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som foregår under den andre verdskrig, der fakta og fiksjon møtes i ein spennende og dramatisk historie.

I starten er det Randi Gudmundsen som er hovedkarakteren, men ho skal ganske tidleg få fylgje av ein rekke andre personer. Introduksjonene kjem på løpende bånd, og det er oppdikta og reelle personer i skjønn forening. Her treff me på ekte personer som f.eks Josef Terboven, Heinrich Fehlis og Siegfried Wolfgang Fehmer, alle med sjefsroller i det okkuperte Noreg.

Det er fleire parallelle historier som følges, både fra tysk og norsk side, med Hjemmefronten i spissen. Her har forfatter lagt opp til eit kappløp mellom Gestapo og motstandsgrupper, der me fylgjer fleire personer og episoder parallelt. Dette fungerer heilt utmerket, og skaper eit særdeles godt driv i forteljinga.

Der tyskerne har ein hemmelig agent som er tatt opp i ei norsk motstandsgruppe, har Hjemmefronten ein norsk sekretær i Randi Gudmundsen, som har ein fot innenfor hos de tyske politimyndighetene på Viktoria terrasse. Begge speler eit høgt dobbeltspel, der risikoen for å bli oppdaget er stor. Men kor stor skade kan dei eventuelt gjere i sine respektive posisjoner før skalkeskjulet vert blåst?

Mannen snakker lavt og hurtig, med noe hun mener er østlandsdialekt blandet med en svak sørlandsk aksent. Det er noe med r’ene hans som hun ikke får helt tak i. Randi får en sterk fornemmelse av at mannen snakker sant, men hun er slett ikke sikker. Likevel våger hun seg på et spørsmål. Det får bære eller briste; -Hvordan kan jeg vite at du er fra Hjemmefronten, og ikke en tyske overløper?

Eg må få berømme Thorstensen for måten han klarer å skildre følelsen av å bli iakttatt, forfulgt, og ikkje minst den konstante redselen for at ein er blitt avslørt. Dette er skrivekunst på høgt nivå, og ein kan formelig kjenne på den sitrende spenninga og trusselen dei levde under.

Sjølv om det aller meste er fiksjon, sit ein likevel att med ein følelse av at dette har skjedd. Skildringene av miljø og karakteristikker er så levende, at dette er noko ein absolutt ser for seg medan ein les. Ein lever seg inn i historia, og ein får eit nært forhold til fleire av karakterene.

Når han går ned trappene til kjelleren i Møllergata 19, stiger humøret flere hakk. Her er han hjemme, her behøver han ikke å være skuespiller. Han elsker de dårlig belyste lokalene, klynkingen, skrikene, og ikke minst lukten av svette, blod og urin, som noen ganger blander seg med avføring. Det er langt ifra alltid fangene får gå på do. Derfor hender det at de rett og slett gjør i buksa.

Ein får ein del tilbakeblikk i enkelte av personene sitt liv. Dette rekner eg med er for å forme personen til det vedkommende er blitt, og på denne måten skjønne kvifor personene agerer som dei gjer. Då faller også ein del puslebrikker på plass, og som igjen gjer til at ein får fornemmelsen av realisme. Det hjelper også godt på at forfatter har med reelle personer i romanen sin.

Slutten kom for min del brått på. Ein sit der med mange spørsmål og få sider att. Det er likevel ein oppklarende slutt, men det hadde ikkje gjort noko om forfatter hadde utbrodert sluttpartiet enda meir.

Det vart ein del oppramsing når det kjem til utseende av personer. Dette kunne nok vert gjort på ein meir smidig måte. Det var også eit par tunge setninger innimellom, men alt i alt er språket solid og forfatter viser stor kunnskap rundt det som hendte under krigens dager.

Håret er riktignok ikke blondt, men lysebrunt. Det er derimot gredd tidsmessig ganske stramt over til høyre side. Noen få grå hårstrå hadde begynt å vise seg ved begge tinningene, men han følte bare at dette gjorde ham mer myndig og mandig. Øynene strålte blått, og mellom dem sitter en rett og vel avmålt nese over en munn bestående av smale, men bestemte lepper. Haken er kraftig og firkantet, og gir inntrykk av en mann som vet hva han vil, og som gjerne får det til.

Romanen handler om motstandsgrupper, sabotasjeplaner og oppdrag, infiltrering, overløpere, Gestapo, avhør, husransakelser, mistenkeliggjering og mange dramatiske situasjoner som får sidene og timene til å fly avsted.

Dialogene er dynamiske og forfattar har lagt inn gode cliffhangere. Ein følger skjebner til personer frå begge sider, noko som skaper meir liv til historien.

«Operasjon Stella» er ein gnistrende god roman om motstandsgrupper og Gestapo i det tysk-okkuperte Noreg i 1943. Skildringene ville gått rett inn på eit filmlerret, og forfatter har klart å skape den rette stemningen boka gjennom. Er du glad i romaner som omhandler krigens dager, så er denne eit såkalt «must».

TERNINGKAST: 5