Bokblogger

Gjennom brevvekslinger får me eit unikt innblikk i livet til to unge mennesker på 1920-talet.

• Norsk tittel: Sigfred
• Forfattar: Anne C. Eriksen
• Sjanger: Dokumentar
• Antall sider: 83
• Utgivelsesår: 2020
• Utgiver: ACEriksen

Anne C. Eriksen debuterte som forfattar med dokumentarboka «Sigfred» i 2020.

Astri fra Namsos og Sigfred fra Bergen er kjærester. De er ambisiøse og de har en plan. De skal gifte seg, reise til utlandet, lære språk, lære fag, og komme hjem med erfaringer og fortrinn som deres kolleger ikke har. De vil bli store i hotell- og restaurantfaget. 20.april 1920 gifter de seg, en uke senere reiser han i forveien til Sveits. I Europa hersker kaos og arbeidsledighet etter den store verdenskrigen, en krig som i liten grad har rammet Norge. «Sigfred» forteller en historie basert på en ung manns brev til sin kone i Kristiania i perioden 1920 og 1921. Lite går som planlagt, men han vil ikke gi seg, vil ikke miste målet av sikte. Fra Geneve sender han brev til kona om at han har funnet arbeid til henne, men så må han sende telegram med kontrabeskjed. Dette skjer flere ganger. Sveits ønsker ikke at utlendinger skal ta fra dem jobbene. Etter fire måneder i underbetalt arbeid på en fin restaurant i Geneve får han beskjed av fremmedpolitiet om å forlate landet innen 30.september. Hva skal han gjøre? Reise til Paris? Til London? Hjem?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Sigfred».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein dokumentar, der me fylgjer ein ung manns draum om å reise utenlands for å tilegne seg erfaringer i hotell- og restaurantbransjen.

Sigfred er forfatterens bestefar, og ho fekk i hende ein brevbunke etter sin bestefar mange år etter hans død. Ho ville finne ut meir om hans liv, og byrja å gå gjennom brevene, og har gjort ein stor research via arkiver, avisutklipp, og har sågar reist rundt til dei stedene hennes bestefar reiste. Resultatet vart denne dokumentarboka.

Brevene er utgongspunktet for heile historien. Utdrag frå desse brevene er med, og er skrevet ordrett av. Forfattar har måttet synse litt ut fra arkivmateriell, men likevel forsøkt å få det så nært ei troverdig sanning som mogleg. Det er fotografier i boka som gir både Sigfred og Astri eit ansikt, noko som alltid er positivt.

Handlinga foregår fyrst og fremst i perioden 1920-1921, men me får også eit tilbakeblikk på Sigfred sin barndom og oppvekst. Dette var ein oppvekst som etterkvart nok vart tøff for Sigfred, ettersom hans mor døde ung og hans far var sjømann og meir eller mindre heilt fraværende i livet. Dermed måtte han inn i ein fosterfamilie. Før dette skjedde, så levde han og moren heilt på fattiggrensa, og Sigfred tok seg dermed arbeid i ein alder av 7 år, med fattigvergens fulle velsignelse. Denne type informasjon er både interessant og spennende. Gjennom heile boka kjem det stadige interessante opplysninger om livet på byrjinga av 1900-talet.

Oppsettet i boka er luftig. Det er få sider som er tettpakka med skrift. Boka er skrevet på bokmål, men innehar nokre dialoger på nynorsk. Kapitlene er korte og innehar gode tids og stedsangivelser i sine overskrifter.
Eg skulle gjerne sett at teksten hadde ein skriftstørrelse og to større, sidan enkelte kanskje kan slite litt å lese når skriften blir for liten.

Eriksen er dyktig til å fylle hull og tomrom ved å bruke miljøskildringer. Dette er nok også eit resultat av at ho sjølv har vert på fleire av desse stedene i ettertid. På denne måten får ein eit meir livaktig og dynamisk miljø rundt personene.

Sidan brevvekslinga mellom Sigfred og Astri går over ein begrensa periode, er det dette året me fylgjer dei. Me får ei lita oppsummering bakerst i boka om korleis livene deira utarta seg, men hovedvekta er på når han reiser til Geneve for å hausta jobberfaring.

Sigfred er innom fleire land på sin reise og haustar erfaringer. Me får bruddstykker av korleis det var å jobbe i hotell- og restaurantbransjen på denne tida. Men fyrst og fremst handler det om å skaffe seg arbeid, og om forholdet mellom Sigfred og Astri gjennom brevvekslingene.

Han ventet ikke at noen skulle banke hardt på døra hans klokken halv syv på morgenen. Hadde det skjedd noe? Var det brann? Han fortet seg å åpne. Forskrekkelsen var stor da han så en politimann i full uniform utenfor, og bak ham enda en. Sigfred kjente hjertet slå fort og hardt, noe var galt. Var det noe med Astri? Tankene fór gjennom ham idet han rygget bakover og slapp mennene inn.

Det som ofte er eit spenningsmoment for ein utenforstående, er om historien er interessant for folk utenfor slekta, om det er allmenn interesse for innhaldet. Det synes eg at denne boka til ein viss grad har. Eriksen har ein effektiv skrivemåte, der ho kombinerer fakta og brevsitat med litt synsing. Dette overlappes på ein slik måte at det som skjer føles naturlig. Så det er ingen tvil om at ho har jobba meget godt med arkivmateriell ho har hatt til rådighet.

Me kan lese om eit Europa som fortsatt var rysta av ringvirkningene etter 1. verdskrig, og at Sigfred sine draumar får seg ein nesestyver og to. Men fyren har pågangsmot og gir seg ikkje om han møter motbør. Det som derimot tynger hans hjerte, er at han ikkje får Astri nedover før han har etablert seg. Det som skulle vere ein kort periode frå kvarandre byrjar å dra ut i tid. Og kva tenker Astri som sit heime i Noreg? Gjennom brevvekslingene får me eit unikt innblikk i både språk, tankar og opplevingar. Det er sakn, glede, død og fordervelse. Det er oppturer, nedturer og stort vemod. Men håpet ligg der, og kjærleiken lever i beste velgående, og med den kjem saknet. Kva tanker raser gjennom hovudet på Sigfred når brevene fra Astri er kortere og kjem sjeldnere? Vil forholdet overleve all denne ventinga? Kan hun ha falt for en av kollegaene på jobb?

«Jeg kan umuligt faa sagt dig her i brevet hvor stor min længsel er efter min lille kone, heller ikke kan jeg faa sagt hvor jeg elsker dig, det kan umuligt blevet skrevet med saadan en følelse som jeg hvirkelig føler det. Kan du huske i Xania hvor mange gange vi gik paa hotellerne for at sove hos hinanden og maate lure os til det. Nu er vi gifte og har lov til at være sammen saa meget vi vil, men nu er vi saa langt fra hinanden og venter med længsel paa at atter faa hvile ved hinandens bryst, og ømt hviske og fortælle hinandes historier om disse lange men lærerike maaneder.»

Det er viktig med denne type bøker. Det som fort berre ville vert eit navn og to på eit papir eller gravstøtte, har nå fått ein historie for evig og alltid. Samtidig har leseren fått eit unikt innblikk i ein bestemt tidsperiode, og fått følelsen av korleis det var å vekse opp på byrjinga av 1900-talet. Ein lærer stadig nye ting ved å lese slike bøker, og det er viktig for å danne seg eit bilete av korleis forfedre levde og om Noregs historie.

«Sigfred» er ei dokumentarbok om ein mann med stor sjølvtillit, bein i nasa og samtidig veldig skjør overfor sin elskede som sit att i Noreg. Me får eit innblikk i byrjinga av 1900-tallets oppvekstmiljø og ringvirkninger av 1. verdskrig. Boka er lettlest og har allmenn interesse utover slekt.

TERNINGKAST: 4