Bokblogger

Ei romanpreget krimbok om menneskehandel og sexkjøp som setter følelsene i sving.

• Norsk tittel: Jentene som sprang
• Original tittel: Flickorna som sprang
• Forfattar: Simon Häggström
• Sjanger: Krim, Roman
• Antall sider: 365
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: HarperCollins

Simon Häggström (Født 1982) jobber i politiet i Stockholm. De siste 10 åra har han spesialisert seg på prostitusjon og menneskehandel for seksuelle formål. Han har skrevet to sakprosabøker om emnet. «Skuggans lag» (2016) og «Nattstad» (2017). Han romandebuterte med boka «Jentene som sprang» i 2019, og er fyrste bok i ein ny serie.

Jennifer og Malvina har rømt fra et barnehjem som ikke var trygt. Nå sover de på en madrass i en garasje og lurer penger fra sexkjøpere. Snart vikler de seg inn i en floke som er mye farligere enn de trodde.
Molly treffer en fyr via en datingapp og de innleder et forhold. Hun blir forelsket, men etter bare noen uker inviterer han andre menn med på treffene deres. Han tvinger henne til å gjøre ting hun ikke vil, og livet blir mørkere og mørkere.
Markus Lundström og Natalia Volotkova i menneskehandelsgruppen jobber i Stockholms skyggeverden og møter på både halliker og sexkjøpere. De hører om en gruppe menn som utnytter unge jenter og setter i gang en enorm operasjon for å stoppe dem. Men sporene er få, og politiet begynner å bli desperate. Kan de risikere å la en sexkjøper infiltrere de hemmelige møtene på oppdrag fra politiet?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forlaget HarperCollins. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Jentene som sprang».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ei romanpreget krimbok med eit tema som er brutalt å lese om, og som innehar eit røft språk.

Boka er basert på verkelege hendingar, men er likevel ein fiktiv forteljing. Temaet i boka er menneskehandel og sexkjøpere. Forfatter tar oss med inn i ein av de mørkeste sidene i samfunnet vårt, og me får servert ein brutal historie som vil sitja att i lang tid etter at siste side er lest.

Allereie i forordet får me eit sterkt bodskap og eit «farevarsel» på kva som møter oss seinere i boka. Her fortel Kajsa kort kva ho har vert gjennom etter at personer har misbrukt ho, og kva det gjer med ein person. Tonen er dermed satt for resten av boka.

Før ein kjem skikkelig inn i historia, så vert ein bombadert med navn. Dette kjem av at det er fleire bi-historier i boka som ein fylgjer parallelt, og forfatter introduserer alle personene tidleg i boka. Det er alltid slitsomt å måtte konsentrere seg om mange navn og prøve å ha ein viss kontroll på kven som er kven, men her kjem ein heldigvis ganske raskt inn i det, sidan bi-historiene fylgjer dei samme personene.

Sjølv om dette i utgangspunktet er ei bok med krimelement, har forfatter skrevet den i eit romanpreget format. Politidelen er lettvint og forfatter har forenkla etterforskningsdelen ein god del. Det er lagt meir vekt på sjølve temaet og bakgrunnen for at sexkjøpere, halliker, unge jenter og prostituerte havner i den posisjonen dei er i, og kva dette gjer med ein person, familie og samfunn.

Häggström har sjølv lang erfaring gjennom politiarbeid med menneskehandel og sexkjøp, og det vises i historia. Den er røff, ærleg og særs truverdig. Ein får eit unikt innblikk i dette miljøet, og forfatter legg ingen lokk på virkeligheta. Eg liker at han tar med litt om kva politifolk tenker og ser på daglig basis i denne jobben.

Gjennom forskjellige historier fylgjer me unge jenter som vert utsatt for brutale overgrep og sexkjøp, me fylgjer sexkjøpere og deres tanker og lyster, og me fylgjer politiet i menneskehandelsgruppen som prøver å bekjempe sexkjøp og menneskehandel. Og i denne gruppa finn me blant andre Markus og Natalia. To personer som virkelig legg sjela si i å ta dei som utnytter kvinnfolk på det groveste. Natalia er ein fantastisk karakter som er morosam, frekk, dyktig og temperamentsfull på ein gang.

Persongalleriet er solid og veldig godt bygget opp. Forfatter bruker tid på å gjere leser kjent med personene, og dei føles naturlege og ekte. Måten han skildrer den splitta personligheten til ein sexkjøper på, er forfatterskap av ypperste klasse. Karakterene utvikler seg gjennom boka, og viser progresjon på kvar sin måte.

Forfatter tar eit lite oppgjer med det svenske rettsapparatet, der altfor mange personer slipper unna, eller får ei låg straff i forhold til lovbrudd og det han har påført den lidende part. Han har forenkla juridiske spørsmålsstillinger for å gi historien større tyngde og for å ikkje forringe fremdrifta i romanen.

Ord sto mot ord, og i et samfunn der ingen uskyldig skulle dømmes, ble seksualforbrytere frifunnet på løpende bånd. Ikke fordi noen egentlig ville det, men fordi det rett og slett var sånn systemet var bygget opp. Når lyset ble slukket i rettssalen og alle hadde gått hjem for dagen, hadde Markus og kollegene hans altfor mange ganger blitt sittende igjen med nedbrutte ofre som følte et større hat mot det svenske rettsapparatet enn mot selve gjerningsmennene.

Det er mange tøffe scener ein må lese seg gjennom. Unge jenter som vert misbrukt er ikkje lystig lesing. Häggström har vert dyktig på å gjere dei til levende mennesker før han skildrer kva dei vert utsett for. Slik får eg som leser eit ekstra nært forhold til teksten, og bodskapet går ekstra hardt inn på ein. Dette er eit godt og viktig verkemiddel i denne type bøker, og forfatter treff med ein innertier.

Nokre av situasjonene dreier seg om å utnytte andre, eller bli utnyttet. Enkelte ganger er det frivillig, og andre ganger er det under tvang. Det er óg interessant å fylgje mannfolka som lyg for sine ektefeller og born, der dei får gjentakende skyldfølelse og følelsen av skam, men som likevel oppsøker kvinner og/eller unge jenter, og skyfler både empati og følelser til side for sine kjønnsdrifter.

Ubehaget hadde slått rot på dypt inni ham at han stadig oftere overveide om han skulle våge å ta skrittet og søke hjelp. Følelsene var på sitt sterkeste etter selve sexkjøpet. Når orgasmen var over og spenningen var borte. Tomheten og den totale meningsløsheten. Og tanken på hva han hadde gjort.

Kva får folk til å kjøpe og selge sex og kroppen sin? Er alle mannfolk like? Forfatter skriv om eit mørkt tema, der angst, sjølvskading og selvmordstanker går igjen hos unge utsatte jenter, medan bakmenn nytter pressmiddel og filmopptak for å få dei til å ikkje ha noko anna valg enn å fortsetje med å selge kroppen sin til den vanlige mann i gata.

Pengene spilte egentlig ingen rolle. Det var selve følelsen av å bli kjøpt hun ville ha. At noen betalte for kroppen hennes. Det var den ultimate fornedrelsen, og det fikk henne til å føle at hun virkelig var den skitne hora som mange mente hun var. Den angsten hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av, forsvant for en stund, og det var det eneste som betydde noe. At angsten kom tilbake etterpå og føltes ti ganger verre, var noe hun prøvde å fortrenge.

Det er provoserende lesing, men likevel eit reelt tema og problemstilling som virkelig trenger å bli løfta fram. Historiene vil treffe deg med full styrke, og sjølv om det er eit brutalt innhald, så handler det også om viljestyrke og det å sjå etter ein veg ut av problema.

«Jentene som sprang» er ein sterk krimroman om eit samfunnsproblem mange lukker augene for. Forfatter viser til fleire sider av samme sak, og me får eit godt bilete på eit miljø som lever i beste velgående rundt om i verda. Ei røff og provoserende bok som eg vil anbefale på det varmeste.

TERNINGKAST: 5+