Et villnis av redsler av Torgrim Sørnes

Ein detaljert dokumentar over dei 31 personene som vart henretta i Noreg i perioden 1752-1758.

  • Norsk tittel: Et villnis av redsler
  • Forfattar: Torgrim Sørnes
  • Sjanger: Dokumentar, Sakprosa
  • Antall sider: 346
  • Utgivelsesår: 2022
  • Utgiver: Forlagshuset Commentum

Torgrim Sørnes (Født 1956) bur i Lørenskog og er tidlegare lege. Han skriv om dødsstraffens historie i Noreg i detalj. Han debuterte med dokumentaren «Ondskap: De henrettede i Norge 1815 – 1876» i 2009. I 2022 gav han ut «Er villnis av redsler», som er hans åttende bok.

I denne boken fortsetter krøniken om de henrettede i Norge. I årene mellom 1752 og 1758 ble 31 menn og kvinner henrettet. De ble hengt, brent, halshugget og lagt på steile og hjul, knepet med glødende tenger og deres avhugde hoder og hender satt på stake til offentlig beskuelse. Hvem var de? Hva hadde de gjort? Hvordan ble de behandlet? Hvem henrettet dem? I denne boken får du svar på disse spørsmålene.

Denne boka er eit leseeksemplar frå Forlagshuset Commentum. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Et villnis av redsler».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein dokumentar om alle personene som vart henretta i Noreg i perioden 1752 til 1758.

I alt 31 personer, kvinner og menn, vart henretta i Noreg i denne perioden. Forfatter har skrevet om dei alle, inkludert bakgrunn, familien, gården/plassen dei kom frå, årsak, rettergang, kven som eventuelt var forsvarer for den siktede, kven som var fogd og/eller embetsmenn og kven som utførte henrettelsen. Alt dette er skrevet detaljert og utfyllende. I tillegg er det opplysninger rundt liknande saker, som kanskje fekk ein litt meir positiv utgang for den siktede.

Boka starter med ein oversiktlig innholdsliste, der ein enkelt finn fram til den personen ein vil lese om. Heile boka er systematisk skrevet og kvart kapittel har likt oppsett, med overskrift, navn og årstall på vedkommende, sitat frå ein kjent person som omhandler kapittelet og kvart kapittel avslutter med liknande saker.

Det er ei detaljrik bok som inneheld det ein treng å vite, og meir til om henrettelsene. Av og til kan nok detaljnivået gå utover sjølve historia. Drivet i forteljinga og hovedpersonen drukner i alle andre detaljer innimellom. Men for historikere, slektsforskere og andre med stor interesse for henrettelser, samfunnshistorie og norsk historie, er dette ei skattkiste.

Det er til tider morbide skildringer av drap, ugjerninger og utuktig omgang med dyr. Særskilt skildringer av barnedrap er rystende lesing.
Forfatter har valgt å sitere rettsdokumenter og avhør, og gjengitt dette på det språket ein skreiv på den tida. Her er ingenting sensurert eller fikset på, så enkelte skildringer kan være drøy kost for enkelte.

Med eit så dystert innhald er det befriende å finne små ironiske og humoristiske kommentarer frå forfatter innimellom. Desse betraktningene kan komme der ein minst venter det, og får fram smilet til leser.

Det er verdt å merke seg at i denne perioden ble vi regjert av eneveldige konger – den første alkoholiker, den andre sinnssyk – og aldri har vel landet vært bedre administrert verken før eller etter.

Det er forskjellige årsaker til henrettelsene, men ein del av dei er på grunn av kvinner som føder born i skjul, for så å ta livet av dei rett etterpå. Når ein har lest to-tre slike saker, så byrjer det å bli litt gjentaking. Dette er sjølvsagt ingen kritikk til forfatter, men heller ei oppfordring om å lese boka innimellom andre bøker. Eventuelt hoppe litt att og fram i boka.

Forfatter er dyktig til å bygge sakene opp på ein oversiktlig og flott måte. Og på grunn av dette gir han kjøtt på beinet til historia, som han i utgangspunktet kanskje har relativt lite informasjon rundt.
Sørnes har lagt inn sluttnoter bakerst i boka, og enkelte fotnoter på sidene. Dette gjer til at boka fremstår ryddig.

Ein les om mange triste skjebner, kor smerte og lidelse var ein del av kvardagen. Sørnes har klart å skapa eit truverdig og godt bilete av 1700-talet, og viser dei grusomhetene som herjet landet på denne tida. Han har også malt eit godt bilete på torturmetoder ein brukte på denne tida.

Radbrekking var en særdeles pinefull straff hvor den dømte ble surret fast til et digert hjul; skarpretteren knuste så de lange knoklene i bena først, ett etter ett. Deretter de andre knoklene, gjerne også noen ribben, inntil forbryteren var på dødens terskel. Så gjaldt det å stoppe for å la naturen gå sin gang. Jo lenger skarpretteren kunne holde forbryteren i live, jo bedre. En tysk bøddel klarte å holde en forbryter skrikende i ni dager og fikk mye skryt for det.

Eg vart overraska over at det var såpass mange benådninger på den tida. Eg såg for meg at det var henrettelser over ein lav sko, men slik var altså ikkje tilfelle. Ein person vert faktisk benådet heile tre gonger. Forfatter har også skildret ein tredobbel eksekusjon. Den siste i Noregs historie.

Språket er godt. Det vert ein del gammel-norsk, der forfatter gjengir blant anna paragrafer, augevitner, avhøyr, rettsdokumenter og dommen. Det er likevel forståelig, sjølv om eit og anna ord kanskje skaper forvirring, så skjønner ein det heilhetlige biletet.

Else observerte at ekteskapet neppe kunne være særlig lykkelig – mannen var «meget Vandskelig og Vreedagtig imod sin Quinde»; Anders sparket sin hustru på bena, og av og til tok han kvelertak på henne, «saa haardt at hun blev blaae i Ansigtet deraf». I tillegg kom det groteske trusler: «Jeg skal eengang plukke dig smaae, saa jeg skal drikke dit Blod.»

Forfatter har klart å dekke det meste rundt sakene som er nevnt i boka, og det må ligge eit enormt arbeid bak, for det er ikkje berre historien som er gjengitt frå dokumenter. Her har forfatter fått med informasjon om familie og bakgrunn til dommere, fogder og advokater. Som nevnt tidlegare så er detaljnivået særs imponerende.

Ein les om eit samfunn der folk var raske med å løpe til nærmeste instans viss dei såg eller opplevde urett, eller hadde mistanker om det. Det var mange prester som ikkje overholdt skriftemålets taushetsløfte og på den måten anga sine eigne soknebarn til den sikre død. Og det er mange slike interessante opplysninger utover i boka, som gjer den ekstra interessant å lese.

«Et villnis av redsler» er ein særs detaljrik dokumentar. Den er oversiktlig og det viser at det lagt ned mykje arbeid i boka. For alle med eit forhold til perioden og temaet boka tar for seg, er dette ei skattkiste. Boka kan varmt anbefales.

TERNINGKAST: 5

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s