Nattens magi av Maria Von Rummelhoff

Dette er ein strålende norsk fantasy for vaksne.

  • Norsk tittel: Nattens magi
  • Forfattar: Maria Von Rummelhoff
  • Sjanger: Fantasy
  • Antall sider: 456
  • Utgivelsesår: 2022
  • Utgiver: Forlagshuset Publica

Maria Von Rummelhoff (Født 1979) bur i Fredrikstad. Ho debuterte som forfattar med fantasy romanen «Nattens magi» i 2022.

Amelias største ønske er å bli mor, men selv etter flere smertefulle og mislykkede behandlinger har hun ennå ikke lykkes. Hun får plutselig nytt håp da hun under narkose våkner opp i en parallell virkelighet. En mystisk fremmed tar henne med inn i en verden der hun endelig er frisk. Det som først virker som en drøm, blir etter hvert et sant mareritt. Nattens verden byr på flere utfordringer, og snart kjemper hun på to fronter – dag og natt.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Nattens magi».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein fantasy roman for vaksne med barnløshet som eit av temaene.

Amelia Godseth og mannen Will sliter med å få barn. Etter fleire skuffelser og nederlag, forsøker dei seg på assistert befruktning. Ho opplever store smerter, og under eit inngrep med narkose våkner ho opp i ein parallell verden. Her er ho fri for smertene, har ein slankere form og har langt flott hår. Fyrst trur ho det heile er ein draum, men etterkvart går det opp for ho at dette faktisk er ein realitet. Men sjølv draumer kan verte til mareritt.

Det som kobler det heile sammen er at Amelia lever to separate liv i desse verdenene, men dør ho i den eine verdenen, så dør ho også i den andre. Ho tar med seg tanker og følelser på tvers av stedene, og får aldri fred for eigne tanker og opplevelser.
I Grimrokk har kvar enkelt person spesielle magiske evner. Nokon kan f.eks høyra kva andre tenker. For Amelia sin del har ho ein egenskap og evne som skal gjere ho til å bli ein særs viktig person i møte med ondskapen som lurer i skyggene.

Forfatter tar oss med inn i to parallelle verdener. Den eine er jorda slik me kjenner den, og den andre verdenen er Grimrokk. Ein verden som inneheld mange ting. Eg synes det er ein fin liten miks av blant anna Narnia og Harry Potter. Samtidig som det er norrønt og overtro med i biletet. Dette universet Von Rummelhoff har skapt er meget interessant, for det er så mange ting ein kan assosiere seg med, samtidig som det er fantasy. Skapninger som ikkje finnes på jorda, eller Gaia som den kalles i boka, er alltid spennende og mystisk.

Hodet hadde stort, krøllete hår, og øynene var gule med ovale pupiller, som slangeøyne. Tennene var lange og skarpe, og hjørnetennene krummet seg inn i den store munnen. Tungen var kløyvd i tuppen og vibrerte raskt opp og ned som om hun smakte på luften rundt seg.

Plottet er genialt, og gjennomføringa er meget solid. Amelia som er hovedpersonen er ei dame som elsker mannen sin. Men kva skjer når ho møter ein flott og tiltalende mann i den parallelle verdenen? Ho får ikkje lov å fortelle noko ting om Grimrokk når ho vender attende til Gaia, sidan ein vert brutal straffa om ein bryter dette løftet. Så her får me mange samvittighetskvaler.

Alt ligg til rette for storslåtte kamper mellom det gode og det onde, der ein har fryktinngytende skapninger og mørke trusler på den eine sida, og personer med magi, eliksirer og evner og egenskaper på den andre siden. Men dei storslåtte kampene var det ikkje så mange av, og forfatter vinkler det heller over på følelser og konflikter som Amelia må kjempe seg gjennom. Det er sjølvsagt enkelte innhaldsrike hendingar, men eg sakna meir action når forfatter har bygget opp historien slik.

Skuffelsen og hjelpeløsheten rundt dette med å ikkje bli gravid er mesterlig skildra. Kontrasten mellom følelsene til kone og ektemann føles virkelighetsnært, og ein leser mellom linjene at dette tynger på ekteskapet. Hovedpersonen veit at det er ho som er årsaken, og er skyldtynget overfor ektemannen. Det som var interessant å følge med på var om dei stod sammen i last og brast, eller om han ville gå fra ho på eit eller anna tidspunkt. Og ville følelsene for han svinne hen, med tanke på at ho byrja å få følelser for ein mann i Grimrokk? Det er mange historier i romanen, og alt utspiller seg parallellt.

Språket og språkvasken er upåklagelig. Det er gode dialoger og mange gode karakterer som Von Rummelhoff bygger historien rundt.
Eg sakna kanskje ei ordliste eller eit lite register foran i boka som forklarte enkelte navn, steder og ord. Det kunne vert greit å hatt eit lite oppslag nå og da.
Kapitlene er rimelig lange, noko som stort sett går igjen i denne sjangeren. Men er drivet godt, så er det litt irrelevant kor langt eit kapittel er. Og det er det her. Enkelte partier vart riktignok litt langdryge for min del, men eg er heilt sikker på at alle med sans for gode kjærleikshistorier vil elske dei partia eg fant litt kjedelige. For det er fyrst og fremst kjærleik, svik, samvittighetskvaler og barnløshet som går igjen.

Hverdagen føltes like negativ som en graviditetstest, og jeg var lei av masken jeg tok på meg hver dag. Det falske smilet som ikke nådde øynene, blikket som ikke lenger hadde glansen det en gang hadde hatt, gleden og munterheten som ikke lenger greide å smitte over på andre. Denne masken som ikke passet, var blitt min daglige kamp for at folks medlidenhet ikke skulle treffe meg. For innerst inne følte jeg skammen over å ikke være bra nok eller være verdt nok.

Historia veksler mellom verdenene, med hovedvekt i Grimrokk. Eg liker idéen om at det finnes eit sted der ein kan ha eit liv parallellt med det ein lever på jorda. At hovedkarakteren tar med seg følelser og inntrykk mellom stedene gjer til at boka får ein ekstra dimensjon då det stadig skjer ting i livet til Amelia, både på jorda og i Grimrokk, om enn vidt forskjellige ting.

Boka si historie er bunnsolid. Den er bygd opp rundt myter og segn, greske guder, og norrøne skapninger, konkurranseinstinkt iblanda magi og mystikk, Hulder, Nøkken og nissen i eit storslått univers med ein dyster bakgrunn. Eg er mektig imponert over plottet og dei levende miljøskildringene. Forfatter bruker enkelte gode metaforiske samanlikningar som gjer at eg som leser kan bruke knagger til å henge bilete av omgivelsene på.

Jeg kunne merke julestemningen smyge seg uventet inn over meg. Jeg hadde følelsen av at jeg hadde blitt sendt et par hundre år bakover i tid og at jeg befant meg i en gammel, engelsk by.

Dei gangene me ikkje fylgjer Amelia, er skrifta uthevet for å vise at det er ei forteljarstemme som har overtatt. Dette er eit godt verkemiddel som skaper den rette stemninga i boka.

Eg må nevne det fantastiske omslaget på boka. Forsida er fullt av metaforiske bilete som ein vil forstå når boka er ferdiglest, i tillegg til at den er eit blikkfang i ei bokhylle i heimen eller i ein butikk.

Maria Von Rummelhoff har skrevet ein solid og gjennomarbeidet fantasy roman. Den inneheld ein god miks av fantasy, men er likevel skrevet på ein jordnær og fin måte. Temaet om barnløshet står frem som eit stort sår som ikkje vil leges. Det er mange gode skildringer rundt dette, og ein får stor sympati for Amelia og ektemannen.

«Nattens magi» er ein spennende norsk fantasy for vaksne. Det bugner ikkje av dette i denne sjangeren, og når den i tillegg er velskrevet og innehar eit strålende plott, så bør du definitivt sjekke ut denne boka om du er glad i fantasy.

TERNINGKAST: 5

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s