Bokblogger

Krimroman med forgreininger til det overnaturlige.

• Norsk tittel: Av jord skal du igjen oppstå
• Forfattar: Rita Aslesen
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 287
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Forlaget Nytekst

Rita Aslesen er forfatter, tekstforfatter, skribent og forlegger. Ho debuterte med krimromanen «Magdalenahuset» i 2018, og fylgde opp med «Av jord skal du igjen oppstå» i 2025.

I Mandal sentrum ligger idylliske Kyllinggata, kjent for sine gamle, hvitmalte hus med usjenerte bakhager fulle av premieroser. En varm julikveld møter Renate Minde en eldre kvinne som gir henne en eske, tilhørende Renates avdøde tante. I esken ligger et mumifisert spedbarn. Renate oppsøker kvinnen neste dag, men i huset møter hun Agnes og Aksel som pusser opp. De påstår kvinnen har vært død i over ett år. Like etter blir en av naboene funnet drept med en rosesaks. Renate har sluttet i politiet, men politietterforsker Trond Kleven ber henne om hjelp. I mellomtiden skjuler hun det døde barnet og gjør undersøkelser på egenhånd. Var tante Magdalena involvert i den makabre sannheten som avdekkes i Kyllinggata?

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Av jord skal du igjen oppstå».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 2 i serien om Renate Minde. Boka kan leses frittstående, men har forgreininger til den fyrste boka; «Magdalenahuset».

Det er sommer og sol i Mandal, men hygge blir fort gjort om til uhygge når Renate Minde får ei eske med eit mumifisert barn i hendene frå ei eldre, ukjent kvinne. Når Renate skal levere tilbake denne eska, så er den eldre dama borte vekk, og dei som bur i huset påstår at ho har vert død i over eitt år. Når Renate graver djupere i dette mysteriet, så er det gamle hemmeligheter som kjem opp i lyset, noko ikkje alle er like glade for…

Med dirrende hender surret hun løs hyssingen og løftet av lokket. En svak, søtlig duft fylte neseborene sammen med en eim av gammelt loft, slik det hadde luktet hos den fremmede kvinnen. Før hun rakk å ombestemme seg, tok hun opp den lille, lette skapningen, som om den var en skjør dukke, og la den på matpapiret.

Siden forrige bok så har Renate Minde passert 50 år og er utan jobb. Ho slit fortsatt etter ein skyteepisode og går til psykolog. Renate har overtatt huset etter den gamle tanta si i Mandal, og forsøker å finne seg til rette i både bygg og stad.

Boka starter med det som i utgangspunktet er ein kriminalsak, men den utvikler seg nesten meir til å bikke over til det paranormale. Det skjer overnaturlige ting, og nokre ser spøkelser på høglys dag. Er det fordi det faktisk skjer, eller er enkelte personer i psykisk ubalanse?

Kapitler veksler mellom forskjellige personer, så her opprettholdes spenning og eit jevnt fint driv boka gjennom. Lengde på kapitlene varierer voldsomt. Frå nokre få sider til plutselig å klemme til med eit kapittel på 34 sider. Det er unødvendig langt i mine auge.

Plottet er bra, men det er meir spennende med kvifor ting oppstår og har oppstått, enn kven det er som står bak. Eg liker spenningsdelen og det faktum at Aslesen speler på det overnaturlige, og får lesar til å stusse over kva som faktisk skjer, og kva som er synsbedrag. Her er forfattar god.

Tørre sluk luktet kokt kål. Men denne lukten var annerledes. Oppvokst på gård som hun var, kjente hun den igjen, det luktet død og råttent kjøtt.

Det hadde gjort seg med ein ekstra gjennomlesing av manus før utgivelse, for det er ein del feil som definitivt burde vert retta opp i. Motsigelser som er så åpenbare at mange vil legge merke til det, og som øydelegg for ein del av den historia som forfattar har bygd opp. Når dette gjentar seg, så blir det til at ein leiter etter fleire feil, og dermed får ein feil fokus medan ein les.

Me får sjå andre sider av Renate Minde, og i mine auge vert ho meir og meir ein usympatisk karakter. Ho gjer ting i privatlivet som ein kan heve øyebryna over, og som ikkje setter ho i noko godt lys. Samtidig er det ei dame som etterkvart våger meir og som byrjer å ligne ei politikvinne igjen.

Det er heldigvis langt mindre klisjeer i denne boka, enn i «Magdalenahuset». Den innehar eit gjennomgående godt driv og eit solid og flytende språk. Historia er fengslende og idéen bak er strålende. Det er fleire gode spenningstopper og det kan tidvis gå kaldt nedover ryggen på éin medan ein les.

Det var den lyden som hadde vekket henne. Hun stivnet til, og ble liggende og puste lydløst inn i dynen. Noen hadde stått utenfor. I en vill fart stormet hun ut av soverommet, rev opp verandadøren og stirret ut i den dunkle sommernatten. Plenen var tom. Grusveien utenfor porten var tom. Men den gamle husken i epletreet i hagen beveget seg sakte frem og tilbake, som om noen satt der og runset.

«Av jord skal du igjen oppstå» er ein drivende god krimroman med forgreininger til det overnaturlige og paranormale. Det er ein del motsetninger i teksten som trekk ned for min del, men historia og idéen bak er strålende. Det er definitivt verdt å følge denne forfatteren videre, og bok nr. 3 kjem forhåpentligvis om ikkje så altfor lenge.

TERNINGKAST: 4