Bokblogger

Ein strålende roman om sakn, kjærleik og knuter i nære relasjoner.

• Norsk tittel: Jeg elsker, jeg lever
• Forfatter: Per Vaglum
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 272
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Publica Forlag

Per Vaglum (Født 1938) har psykiatrisk, barnepsykiatrisk og psykoanalytisk utdanning og praksis. Han har tidlegare utgitt fleire bøker der han kombinerer fagleg og skjønnlitterære virkemiddel. Han har tidligere utgitt både fagbøker og romaner. «Jeg elsker, jeg lever» er ein roman som vart utgitt i 2022.

Simon finner sin kone død på kjøkkengulvet. Lisa blir enke etter noen forferdelige år med ektemannen. På en togreise fra Oslo til Stockholm møtes de to. Langsomt utvikler det seg et forhold mellom dem preget av tvil og tro, optimisme og depresjon, selvtillit og usikkerhet, motstand fra barn samt tilknytning og kjærlighet. De har flere dilemmaer: Er de utro mot den avdøde, om de også elsker en ny? Er det et svik mot barn og barnebarn? Kan de tåle det hvis det nye forholdet skulle gå i stykker?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Jeg elsker, jeg lever».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman med fokus på sakn, relasjoner og det å forsøke å gå videre i livet etter tapet av sin ektemake.

Simon er ein pensjonert lege i 70-åra med psykiatri som fagfelt. Han har lagt karrieren sin på hylla, og nyter pensjonisttilværelsen. Alt vert snudd på hovudet når han finn sin kjære kone død på kjøkkengulvet. Han går inn i ein depressiv periode, og ser ingen lyspunkt i livet lenger. Han når bunnpunktet når han oppdager at han ikkje klarer å mane fram bilete av dei to for sitt indre lenger. Simon bestemmer seg for å reise til Stockholm for å oppsøke plassene han og Karin har vært sammen, i håp om at bileter skal dukke opp at. På toget møter han Lisa, og eit vennskap oppstår. Dette vert starten på mange dilemmaer.

Langsomt innså han det: Hjertet hennes sto helt stille. Hans eget derimot, raste i vei, og hjerteslagene traff brystkassen og mellomgulvet så det gjorde vondt. Bena ble til to geleklumper. Det var så vidt han klarte å stå på kne. Livet ble forandret på et øyeblikk.

Vaglum har skrevet ein roman som kjem med mange gode og viktige problemstillinger. Mange sitter ensom og forlatt tilbake når ein partner dør. Skal ein bli dratt med i dragsuget av sorgen som oppstår, eller bør ein sjå framover? Er det lov å leve livet og finne tilbake til kvardagen med eit smil, eller er det ufint overfor den døde? Kva med kjærleiken? Er det utroskap å finne lykken på ny? Er det eit svik mot den avdøde og familie? Forfatter tar oss gjennom desse spørsmål sett frå karakteren Simon sine tanker. Den er vond, men samtidig veldig fin og gir rom for refleksjoner og ettertanke.

Det er ingen som helst tvil om at Per Vaglum her har brukt av sine eigne erfaringer gjennom sin jobbkarriere når han har satt seg ned og skrevet denne romanen. Som psykiater så analyseres tankene grundig og gjennomgående. Det er nok heller ingen tilfeldighet at hovedkarakteren er tidlegare psykiater. På denne måten kan forfattar sette seg rett inn i Simon’s ståsted, og me får eit nært og vart bilete av ein mann som no sjølv sliter med sine tanker og psykiske helse. Men kan han hjelpe seg sjølv?

Han bli sittende litt i sin egen verden, og tenker på at de indre bildene styrer våre liv, enten vi vil det eller ikke.

I starten veksler boka mellom nåtid og tilbakeblikk til da Karin døde og vekene og månedene etterpå. Her fant eg skrivemåten fascinerende, siden alt er skrevet i nåtidsformat. Sjølv om ingenting er merket i overskriftene, eller at språket er endret til fortid, så forstår ein med ein gong at det likevel er eit tilbakeblikk. Dette er ein skriveteknikk som ikkje er enkel å meistre, men det gjer verkeleg Vaglum.

Det er ein hjertevarm og melankolsk forteljing. Eg likte måten forfattar skildrer tankespinnet rundt Simons avdøde kone, samtidig som Lisa er hans siste halmstrå i nåtid. Dilemmaene står i kø, og ein får gode svar på dei gjennom romanen.

Karakteroppbygginga er ei av bokas store styrker. Me fylgjer Simon tett gjennom tanker og gjerninger. Han grubler masse, samtidig som han forsøker å komme seg på beina att. Han har ein son og barnebarn tilbake i Oslo, som også kverner i tankene hans. Forholdet hans til Lisa veks seg sterkere og sterkere. Men kva vil sonen tenke? Vil han miste kontakten? Vil Lisa det like sterkt som han? Spørsmålene er mange og nye kjem stadig til, og holder liv i historien og framdriften.

Enkelte dialoger følte eg hakket litt. Særskilt i sluttdelen av romanen. Det var også reaksjoner til enkelte karakterer som virka litt lettvint, men eg reknar med at Vaglum kjenner til denne type reaksjoner langt betre enn det eg gjer.

Forfatter er innom mange temaer. Mange vil nok kjenne seg att, og føle på problemstillingene. Det finnes ingen fasitsvar, men Vaglum har uansett skrevet gode skildringer rundt dette og måten ein kan tenke på.

Alle opplever kjærleik forskjellig. Dette er eit ord som ikkje har ein fasit, men eg lar meg likevel begeistre av forfatters skildringer rundt dette ordet. Det er klokskap og gjennomtenkte ord han kjem med.

Kjærligheten er noe du bærer med deg inne i deg. Har noen gitt deg sin kjærlighet, og du har tatt den imot, da kan du bære den med deg så lenge du vil. Ingen kan ta den fra deg, og ingen kan ta den tilbake om du ikke gir slipp på den.

Det er veldig få navngitte karakterer med, noke som i denne type bøker er særs positivt. Det er ein del perifere personer, men dei er nevnt som f.eks «gubben» og «damen med foldeskjørtet». På denne måten kan leser konsentrere seg om historien og bodskapet, framfor å måtte holde styr på navn og relasjoner.

«Jeg elsker, jeg lever» er ein strålende roman om livet etter at ein ektemake har gått bort. Skildringene, tankespinnet og problemstillingene er det mange som vil kjenne seg att i. Per Vaglum har nok ein gong skrevet ein bunnsolid roman om nære relasjoner. Denne kan eg varmt anbefale videre.

TERNINGKAST: 5