Bokblogger

Ein krimroman med lite politi, men med ei drivende god handling.

• Norsk tittel: Dorthea Bjørk
• Forfattar: Bjørn Bottolvs
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 215
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Liv Forlag

Bjørn Bottolvs (Født 1946) har tidlegare jobba som førstebetjent ved Oslo Politidistrikt. Han debuterte med krimromanen «Kometen» i 1999, og har til sammen skrevet 10 krimromaner med politibetjenten Jo Kaasa i hovedrollen. Han har i tillegg gitt ut ei rekke bøker for barn og ungdom. I 2022 gav han ut krimromanen «Dorthea Bjørk».

Handlingen foregår i Oslo, i nåtid, med en dramatisk hendelse under en snøstorm på fjellet som bakteppe. Dorthea har en litt annen innfallsvinkel på verden enn de fleste av oss og leseren vil raskt føle ubehaget ved å bli trukket inn i hennes bisarre tankegang.Etter hvert kommer Dorthea Bjørks mørke sider stadig mer til syne, noe som ikke minst overrasker henne selv, selv om hun etter hvert erkjenner dem. Sønnen hennes forsvinner, hun hun foretar seg besynderlige handlinger mens hun desperat leter etter han. Hun opplever å bli sveket av ektemann og venninne, men utvikler til gjengjeld et besynderlige forhold til sønnens kamerat. En misforståelse får fatale følger da hennes venninne uventet dukker opp hjemme hos henne, og etter enda en dramatisk hendelse en natt ved Monolitten i Frognerparken, som får store konsekvenser for Dorthea, er det som om hun forsoner seg med sin skjebne. Nå har hun ikke lenger mer å miste…

Denne boka er eit leseeksemplar får Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Dorthea Bjørk».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman som innehar lite action og politietterforskning. Me fylgjer fyrst og fremst Dorthea Bjørk sin skikkelse.

Bjørn Bottolvs er eit nytt navn for min del, trass sine mange bokutgivelser. Eg har i så måte ingen sammenligningsgrunnlag med hans tidlegare utgivelser.

Me møter Dorthea Bjørk. Ei middelaldrende kvinne som er blitt sveket på verst tenkelig måte av to av hennes viktigste personer i livet. Dette former eit menneskesinn, og det får store konsekvenser for mange. Og nettopp hovedkarakteren er eit lite mesterstykke av Bottolvs. Ei kompleks kvinne som ein fort får medlidenhet med. Men etterkvart som historien utvikler seg og forfatter skreller av lag for lag på karakteren, så ser ein nye og mørkere side ved ho. Det er fascinerende lesing, og ho bærer bokas innhald på sine skuldre.

Jeg gremmes av disse tankene, gremmes av å la dette bli vakkert, for det er ikke vakkert, så langt fra vakkert. Kjenner på den altfor velkjente klamme skamfølelsen.

For meg så var det ein forvirrende start på boka, der ein sit med mange spørsmålstegn. Men ganske kjapt tar forfattar oss rundt eit år bak i tid, og fortel bakteppet for heile historien. Dette er gjort på ein solid måte og ein skjønar kjapt forhistorien til Dorthea, samtidig som forfattar sparer litt til seinere i boka.

Det er relativt få personer med i boka, og ein har god oversikt over persongalleriet. Nokre kjem ein nært innpå, medan andre er meir perifere karakterer. Likevel speler alle ein viktig rolle for innhald og utfall i romanen. Bottolvs har vert flink til å balansere karakterene, og har klart å skape åpenbare konflikter og motsetninger.

Dette er fyrst og fremst ei roleg krimbok. Ein og anna scene som er krim, men resten handler om eit menneske som slites mellom det gode og det onde. Valgene ho tar kan føles rett der og da, men ikkje nødvendigvis det rette på lang sikt. Det mentale speler inn, og me får servert ein historie sett frå Dorthea’s side. Slik sett vert det ein litt einspora vinkling, men samtidig så får ein veta det ein treng å veta for å dra sine eigne konklusjoner.

Jeg går under. Kan ikke puste. Så er angsten. Bare den overveldende angsten. Vet at jeg ikke må trekke pusten. Vann vil fylle lungene. Tungt, kaldt vann som vil dra meg ned, vil la meg forsvinne i mudderet.

Politiet er lite inni biletet til å vere ei krimbok. Dei slår på tråden i ny og ne, og kjem med oppdateringer og tar eit lite avhøyr og slikt, men ellers er dei fråværende. Likevel er dei med heile vegen, då Dorthea heile tida berre venter på at dei skal ringe, eller skal oppsøke ho på døra heime i leiligheten.

Ein vert tidleg sugd rett inn i historien. Den er munter og mørk på samme tid, med ein strålende oppbygd ramme rundt det heile. Eg var spent på om det ville holde heilt inn. Slutten kom for meg litt brått på, men forfattar har likevel klart å gjere den oppklarende.

Språket er fengende og godt. Eg liker måten Bottolvs har skrevet denne boka på, og bruker Dorthea som limet for framdrifta i historien. Kapitlene er relativt korte, noko som i mine auge alltid er positivt. Plottet i seg sjølv er ikkje all verden, men handlinga er særs godt skrevet og gjer til at ein ikkje tenker over dette før boka er ferdiglest.

Etter en stund orket jeg ikke å vente lenger, gikk ut i entreen, trakk pusten hardt og rev opp konvolutten. Denne gangen hadde hun skrevet en hel setning: I still know what you did last winter. Det svimlet for meg, jeg lente meg mot veggen, kjente at beina sviktet. Jeg skled ned på gulvet, ble sittende på huk.

Enkelte enkle løysingar på utfordringer vert det frå forfattar si side, og ein snakkesalig politibetjent legger ut om ei sak som strengt tatt ikkje burde vært snakka om utanfor politihusets fire vegger. Ikkje alt er like realistisk, men ein meget godt komponert historie gjer til at eg kjøper innhaldet.

«Dorthea Bjørk» er ein gnistrende god beretning om ei kvinne som slites mellom to ytterpunkt. Valgene ho tar er både provoserende og forståelige. Som leser vert ein også dratt mellom å like og mislike hovedkarakteren. Bjørn Bottolvs er definitivt eit forfattarnavn eg skal kikke nærare på etter denne boka. Anbefales.

TERNINGKAST: 5