Bokblogger

Ein roman om eit giftig oppvekstmiljø.

• Norsk tittel: En engel til bords
• Forfatter: Vivi Andersen
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 303
• Utgivelsesår: 2026
• Utgiver: Vivi Andersen

Vivi Andersen er utdanna pedagog og fotograf. Ho gav ut romanen «En engel til bords» i 2026.

Høsten 1960 blir elleve år gamle Nora kastet opp på loftet. Døren smeller igjen og en bil forsvinner i det fjerne. Tretti år senere reiser Nora og datteren Elise på ferie til huset der Augusta, Noras storesøster fortsatt bor. Augusta tar imot dem med åpne armer, og Elise kaster seg henrykt i tantens favn. Nora står derimot stivnet i forbauselse, med blikket festet på det runde loftsvinduet. Hva mente mannen hennes med advarselen: «Se deg aldri tilbake?» En engel til bords er en roman på grensen til psykologisk skrekk – om et barns oppvekst i skyggen av morens psykiske lidelse og en streng, sekterisk kristendom. Gjennom Elises barnesinn møter vi en verden der djevelen, Gud og engler er like virkelige som mennesker. Historien veksler mellom Elises nåtid og morens fortid, og avslører hvordan vrangforestillinger og tro smelter sammen til et farlig univers barna ikke kan flykte fra.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «En engel til bords».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som tidvis balanserer på grensen til psykologisk skrekk, og handlar om å vekse opp i ein streng, overdreven kristen tro og med ei mor som slit psykisk.

Boka veksler mellom 1960 og 1990. I 1960 var Nora elleve år gammal, og me får bruddstykker av hennes oppvekst. Ho vart ofte innelåst på loftet av den alkoholiserte faren. 30 år seinare er Nora ei vaksen dame, og har ei dotter, Elise. Elise veks opp under tøffe forhold med ei ustabil mor og ei streng kristen tro. Sakte, men sikkert får me bakgrunnen til Nora, og ein får ein større innsikt i kvifor ho er som ho er. Dette går likevel utover dattera, og eit giftig oppvekstmiljø fylgjer ofte slekters gang….

Ein ser raskt at Elise har fått innført ein streng sekterisk kristendom frå tidleg alder. Ho er livredd for å ha stygge tanker eller gjere noko galt, for då vil Gud straffa ho. Ho går dermed konstant på nåler og med angst i kroppen. Moren driv stadig å «hjernevasker» ho med all slags styggaskap som vil skje om ho ikkje lyer henne eller fylgjer hennes ord.

«Jeg skal rense deg, slik man renset hekser med kjettersk og opprørsk ånd! Uten renselse er det lukt til helvete med deg!»

Når Elise møter ei rebelsk nabojente i Ellinor, så byrjer ting å skje med Elise. Ho vil møte verda slik born skal møte verda. Ho får andre ting å tenke på, men til hvilken pris? Det er ein interessant problemstilling Andersen legg opp til gjennom denne romanen.

Boka er tatt utgangspunkt frå forfatters eiga liv, og har spor av faktiske situasjoner og tanker. Dette gjer utgangspunktet ekstra spennende og forfatter får eit lite fortrinn når ho skal skildre følelser og tankesett til eit born.

Det er ein litt seig start på boka i mine auge. Nora ser ting andre ikkje ser, og ein aner ikkje om det er fordi ho er psykisk sjuk eller om ho faktisk ser personer og engler. Kva er realiteten bak alt dette? Det tar med andre ord litt tid å komme skikkelig inn i bakgrunnen for historia.

«Du må se henne!». Nora pekte skrekkslagen på et punkt på gulvet foran seg før hun la hendene over øynene.

Det veksles mellom fortid og nåtid. Dette er behørig merket i kapitteloverskriftene med navn, dato og årstall. Lengda på kapitlene er korte og i så måte er boka lesevennlig og lettlest.

Det vert eit konsentrert innhald sidan det aller meste kretser rundt mor og dotter, om oppvekstmiljø og kor skadelig det er når ein veks opp i eit giftig miljø. Ein må tenke reine tanker og oppføre seg, viss ikkje havner ein i helvete. For eit lite born er dette ein særs skremmende tanke, og derfor er det mykje tanker og og følelser i sving hos karakterene.

Sjelen skal til de dødes venterom. Der skal de sitte til dommens dag hvor de skal bestemme hvem som skal opp og hvem som skal til helvetes flammer. Tanken på dommens dag, da hvem som skal til himmelen eller helvete skal avgjøres, gjør meg kvalm. Hva om jeg havner feil? Har jeg gjort nok gode gjerninger til å fortjene en plass ved Guds side? Tenk om det ikke strekker til. Tenk om jeg kommer et sted hvor man må kjenne smerte og lidelse i en evighet. Ville noen reddet meg fra helvete, hvis jeg landet feil? 

Det er litt vanskelig å skilje mellom fantasi og virkelighet innimellom. Og det er her dei psykologiske skrekkelementa kjem inn. Det er tidvis mørkt og dystert, og episoder driv karakterer fra forstanden.

Det som nok er mest interessant med heile historia er om Elise klarer å bryte med fortida. Klarer ho å bryte ut av den onde sirkelen som moren og bestemoren er ein del av? Slekt skal følge slekters gang…

Språket er bra og dialogene flyt sømløst, og eg synes at Vivi Andersen kjem godt ut av sin debutroman. Ho har klart å formidle tanker og refleksjoner på ein truverdig måte, sjølv om historia kan tidvis være litt forvirrende fram til ho har danna eit heilhetsbilete.

«En engel til bords» er ein roman som viser kva eit giftig oppvekstmiljø kan føre til, og at slekters gang er vanskelig å bryte ut av. Når grensen mellom virkelighet og fantasi hviskes ut hos enkelte personer, det er då det byrjar å bli farlig… Ei interessant og tidvis spennende bok om streng oppvekst og kva ringvirkninger det får på eit ungt barn.

TERNINGKAST: 4