Bokblogger

Ein spennende krimdebut med krimsjef Andreas Kiær i hovedrollen

• Norsk tittel: Harmageddon
• Forfatter: Ulf Morten Davidsen
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 325
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Forlaget Skumle Typer

Ulf Morten Davidsen (Født 1961) er tidlegare journalist, redaktør og leder i NRK. Han debuterte som forfatter med krimromanen «Harmageddon», som vart utgitt i 2024.

Et ektepar blir funnet drept hjemme på Hvaler etter å ha vunnet en milliongevinst i Lotto. 
En islamist blir funnet halshogd i Oslo. En pedofil er offer når politiet finner et tredje lik. «Den som aldri dreper» holder politi og media orientert om detaljer ved drapene, uten at noen vet hvem han er.  
Krimsjef Andreas Kiær ved Fredrikstad politistasjon er nettopp tilbake på jobb etter et halvt års permisjon på grunn av en personlig tragedie. Mye tyder på at det kan være sammenheng mellom drapene. Men hvilken? Og hvem er «Den som aldri dreper»? 

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Harmageddon».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og fyrste bok i serien om krimsjef Andreas Kiær.

Fleire drap ryster Noreg, og det virker som gjerningsperson leker med politiet ved å legge igjen lapper ved åstedene. For krimsjef Andreas Kiær vert dette ei tøff oppgåve på alle plan. Han er nettopp kommet attende på jobb etter eit halvt års permisjon, etter å ha opplevd ein stor personleg tragedie. Klarer han å være like fokusert som tidlegare? Og kven er egentlig denne gjerningspersonen som begår det eine meir bestialske drapet etter det andre?

Me møter ein sympatisk hovedkarakter i Andreas Kiær. Han er 46 år og krimsjef. Andreas er kjent for å møte opp i dress og være ein rettferdig sjef som nyter stor respekt blant sine ansatte. Ei tragedie har ramma han på det personlege planet som har satt sine djupe spor hos han. Vekslinga mellom jobb og privatliv flettes saumlaust inn i historia, og følelser overlapper kvarandre. Dette er ein stødig mann som har blitt satt heilt ut av balanse. Korleis vil han takle å stå foran ein gjerningsperson som ikkje viser noko form for anger eller å gi seg til kjenne?

Med seg i teamet har Andreas blant anna ein av sine særs få venner, nemlig Morten Alterman. Han er etterforsker og er ein type som ikkje går omveier eller snakker rundt grauten. Fyren snakker rett fra levra, og er veldig glad i kvinner. Også Freddy Holen, eller Rikke som ho heiter, er med i teamet, om enn på ein nokså snedig måte. Dette er ein sær karakter, Kripos-ansatt og sosialantropolog. Noko som skaper ein ekstra dimensjon til gruppa, og saman utfyller dei kvarandre godt.

Det er ein del interne intriger og konflikter i starten av boka. Dette følte eg vart litt fadet ut frå historia etterkvart, noko som har sine positive og negative sider. Positivt i den forstand at ein slepp å måtte stadig ta standpunkt til situasjoner utenfor sjølve saken og nøkkelpoengene i historia, og negativt i form av at ein konflikt «løyser» seg sjølv i lause lufta, og ein føler at det ligg noko uforløst mellom ledere og sjefer.

Han var ikke i tvil om at politimesteren var faglig dyktig. Men for en avdelingsleder utenfor verdens midtpunkt, selveste Politihuset i Ski, var det krevende med en sjef som aldri ledet nedover, men som alltid forsøkte å imponere sine sjefer ved å passe på hver ekstra krone som det var hennes egne.

Me fylgjer den tekniske og taktiske etterforskninga tett, i god kombinasjon av å få eit solid innblikk i privatlivet til dei mest fremtredende karakterene. Det er også lagt vekk på media som pusher på for å skape dei store overskriftene, og legg dermed press på at det er framgong i sakene. Dette er noko eg synes mange tar litt lett på blant krimforfattere, men Davidsen tar dette på største alvor og implementerer det på ein strålende måte.

Det er ein del sterke inntrykk som kjem fram i gjerningsøyeblikka. Davidsen legg ikkje noko i mellom når han skildrer drap og måten dette er utført på. Dette er utenfor normalen i språket til resten av krimromanen. Det aller meste foregår i folkelige former utan særleg grovt språk eller dei storslagne actionscenene.

Figuren i den hvite kjortelen, og med et uregjerlig barteløst skjegg, runder hjørnet, og rekker ikke å bli skremt før sabelen glir som en kniv i varmt smør gjennom halsen og nakkevirvlene før hodet forlater kroppen.

Når tempoet skrues opp, og actionscener oppstår så følte eg det vart kaotisk og uoversiktlig enkelte stader. Her må leser verkeleg være påskrudd for å få med seg detaljer og det store biletet.

Me får blant anna eit innblikk i Jehovas vitner og kva dei står for. Eg synes at forfatter klarer på ein fin måte å bake dette inn i teksten, og det føles naturlig at han går litt i dybden på det.

Karakteroppbygginga er solid og det er mykje som kan spinnes vidare på i kommende bøker i serien. Grunnlaget er dermed lagt, og hovedkarakteren kan potensielt bli ein ny krimfavoritt blant leserne. Men det avhenger av kva veg Davidsen velger videre i serien.

Han skrek hysterisk og høyt! Så sank det sakte inn. Han segnet delvis om. Fikk satt seg ned på gulvet. La seg ned på siden. Krommet seg i fosterstilling. Gulvflisene var kalde. Gråten kom.

Det er eit bra og vanntett plott, men det er likevel handlinga og karaktertrekka som driv historia framover, og ein tenker kanskje ikkje så mykje på sjølve plottet før heilt mot slutten.

Det er eit generelt godt driv sjølv om det er eit og anna dødpunkt innimellom, men dette veier Davidsen fint opp med sine bi-historier som tar seg opp etterkvart som ting utspiller seg.

Å slå seg inn i krimsjangeren vert vanskeligere og vanskeligere. Det er blitt eit trangt nålauga, men eg synes at Davidsen smyger seg veldig fint gjennom dette med denne debutboka. Det er med andre ord berre til å glede seg til fortsettelsen.

«Harmageddon» er ein spennende krimroman som speler på teknisk og taktisk etterforskning. Med sine solide og godt oppbygde karakterer, så ligg også alt til rette for kommende bøker i denne serien. Det er enkelt og greit berre å merke seg navnet Ulf Morten Davidsen fyrst som sist, for dette er ein forfattar me kjem til å høyre masse om.

TERNINGKAST: 5-