Fyrste bok i ein spennende krimserie om Erlagruppen, som er eit lite hemmelig privat team.
- Norsk tittel: Spor
- Original tittel: Spåren vi lämnar efter oss
- Forfattar: Pernilla Ericson
- Sjanger: Krim
- Antall sider: 347
- Utgivelsesår: 2022
- Utgiver: HarperCollins
Pernilla Ericson (Født 1979) er journalist og busatt i Stockholm. Ho debuterte med krimromanen «Spåren vi lämnar efter oss» i 2016, som også er fyrste bok i serien om Erlagruppen. Denne boka vart utgitt i Noreg i 2022 med tittelen «Spor». Ericson har utgitt ein rekke krimromaner siden debuten i 2016.

Vet du hvem som følger med på deg på nettet?
Langs den grønne linjen på Stockholms undergrunnsbane skjer det brutale overfall mot kvinner, og frykten sprer seg.
Politibetjent Liv Kaspi tvinges til å ta ut ferie mens hun venter på resultatet etter en internutredning. Samtidig rekrutteres hun til et hemmelig, lite privatteam, Erlagruppen, som har som oppdrag å løse saken før politiet. Etterforskningen leder dem inn i nettets mørkeste kroker, der gjerningsmennenes metoder for å velge ut ofre viser seg å være djevelsk godt planlagt. Volden eskalerer, og da kvinner begynner å forsvinne sporløst, forstår Erlagruppen at det er en kamp mot klokken. Det er kun et spørsmål om tid før mennene på Grønn linje innser at noen er på sporet av dem … Spor er den frittstående, første boken i serien Erlagruppen.
Denne boka er eit leseeksemplar frå forlaget HarperCollins. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Spor».
Dette er ein krimroman og er den fyrste boka i serien om Erlagruppen. Her går roleg privatetterforskning og heftig action hånd i hånd. Boka vart utgitt i 2016 i Sverige, men fyrst i 2022 kom den på norsk. Forfatter har utgitt ytterligere to bøker i denne serien (pr Januar 2022), som eg rekner med vert oversett til norsk. (PS: Aschehoug kjem snart med bok frå samme forfatter, men det er ikkje frå samme serie).
Boka startar direkte med at ein mann begår overgrep mot kvinner. Som leser vart eg kasta rett inn i dette litt dystre, men likevel realistiske universet til Ericson. Kvinner vert brutalt overfalt og misbrukt ikkje langt fra sine respektive bustader. Gjerningspersonen eller personene blir stadig meir voldelig, og tar fleire og større sjanser. Likevel står politiet utan spor.
Han har nådd henne igjen. Nå hører han hvor fort hun puster. Et øyeblikks tvil, men lysten er for sterk. Han slenger en hånd rundt halsen på henne bakfra og drar henne mot seg i et bestemt rykk. Løfter henne litt opp fra bakken. Hun er lett som en dukke og lar seg løfte uten motstand. Hvorfor har han ventet så lenge med å gjøre dette? Det er jo nesten latterlig enkelt. Han river opp genseren hennes med den andre hånden. Små, faste bryster.
Erlagruppen som vert danna, består av Edith, Rickard, Aminah og Liv. Liv er politikvinne og hovedpersonen i boka. Ho bruker litt uortodokse metoder og er ei kruttønne, og har måtte ta ein ufrivillig ferie frå politiet i påvente av ein intern utredning. I løpet av denne tida vert ho rekruttert til gruppa av Edith, som er lederen for gruppa. I tillegg til Liv, rekrutterer ho hackeren Aminah og den tvilsomme Rickard. Sammen skal dei bruke sine kontakter og evner til å prøve å løyse saken for politiet.
Hovedpersonene er ein spennende sammensetning av personer. Særskilt kombinasjonen politikvinne og ein fyr som er ein hovedmann i underverdenen, og som lever av å utføre særs tvilsomme oppdrag er interessant. Korleis skal dei kunne samarbeide på tvers av sine yrker? Dette blir ein spennende bi-historie i boka.
Hackeren Aminah minner meg litt om Lisbeth Salander i Stieg Larsson sine bøker. Ei ung kvinne som hacker seg inn på epost-kontoer og sosiale medier og graver frem alt av informasjon som kan oppspores.
Edith som er hjernen bak gruppa, dikterer og prøver å ha kontroll på etterforskinga. Det blir ingen lett oppgåve. I tillegg bærer fleire på hemmeligheter, som dei prøver å holde skjult for kvarandre.
Eg synes at forfatter kunne spilt meir på personlighetene ved å f.eks skapt fleire konflikter og fått frem meir av kven dei egentleg er. Eg føler at Ericson berre skraper på overflata, men siden dette er fyrste bok i serien, så kjem det kanskje meir etterkvart.
Eg stussa litt over ein person som var ein viktig person i livet til Liv i starten av boka, men som blir fadet vekk etterkvart, utan at eg heilt skjønna kvifor.
Forfatter gjer eit klokt trekk ved å la leser få eit lite innblikk i livene til hovedkarakterene FØR ho starter historien for alvor. Dette er eit godt valg, då tempoet kan opprettholdes når forteljinga er kommet i gong.
Temaet i boka er som nevnt overgrep mot kvinner, og kor traumatisert ein person kan bli etter eit overfall. Ein kan lesa mellom linjene den oppgittheten desse har overfor politiet, og kor lite som vert gjort for å motvirke dette. Etterforskere som er direkte nedlatende overfor eit offer er provoserende lesing, men som er viktig å få frem. Det skaper motvekt, og viser den problematikken som kan oppstå, og som enkelte kvinner kan føle på.
Boka er skrevet slik at ein fylgjer forskjellige personer med deira auge. Nå og da får me historia frå offeret sin side, dette er skrevet i kursiv, og inneheld grov vold og ein sitrende redsel som ein kan ta og føle på. Her har forfatter klart å skildre panikken og redselen på ein strålende måte. Ein blir dratt rett inn i handlinga, og ein føler ein er til stades på åstedet for ugjerningen.
Enkelte få partier i boka kunne kanskje vert kortet ned litt, for å opprettholdt drivet i historia, men alt i alt er dette ei solid og velskrevet debutroman. Forfattar har brukt ei velkjent, men sikker oppskrift innen krimsjangeren. Det er ikkje noko nyvinning, men det fungerer veldig bra.
Språket er solid, tempoet er bra, og det varierer mellom dei heseblesende scenene og den rolege stunden med kaffekoppen ved kjøkkenbordet. Kapitlene er grei lengde på, og dialogene og samspelet mellom karakterene er strålende utført arbeid av forfatter. Ho klarer også å levendegjøre miljøet karakterene vandrer i, på ein naturleg måte.
Det var skyggefullt under trærne på den brede stien ned mot vannet. Innsjøen Vällingen glitret innbydende på avstand. Da de nærmet seg stranden, hørte de en jevn dur fra et lite lagerbygg. En stor trebåt lå på paller utenfor, og en mann satt på huk foran den og jobbet metodisk med en håndsliper. T-skjorten over den brede ryggen var våt av svette. Da han hørte stegene deres, snudde han seg halvt rundt.
Det vert ein del om hacking og det mørke nettet. Sjølv om ein ikkje har god kunnskap rundt dette, så vert det aldri så teknisk at ein faller av. Ericson har heldigvis unngått å gå i fella ved å utbrodere i det vide og det brede rundt dette temaet. Ein får også eit kort innblikk i underverdenen, gjengmiljø, og korleis dynamikken og hierarkiet fungerer der.
«Spor» er ein imponerende god krimdebut av Pernilla Ericson. Med sine røffe, men likevel realistiske skildringer, skaper ho ein heilt spesiell nerve i boka. Temaet er eit stort samfunnsproblem verden over, og det engasjerer. Eg gleder meg til fortsettelsen i denne serien. Anbefales på det varmeste.
TERNINGKAST: 5