Ein biografi frå ein av våre siste gjenlevende krigsseilere.
- Norsk tittel: Krigsseiler
- Forfatter: Oscar Anderson & Roger Albrigtsen
- Sjanger: Biografi, Dokumentar
- Antall sider: 162
- Utgivelsesår: 2024
- Utgiver: Forlaget Kristiansen
Oscar Anton Taumer Anderson (Født 1921) er bosatt i England, men født og oppvokst i Noreg. Biografien «Krigsseiler» som kom ut i 2024, er hans debutbok i ein alder av 102 år.
Roger Albrigtsen (Født 1971) kjem frå Evenes i Nordland. Han bur no i Porsanger, Finnmark. Han har skrevet ein rekkje bøker om norsk krigshistorie, særskilt frå Nord-Norge. I 2020 gav han ut ‘Krigsseilere fra nord – Finnmark», den fyrste boken er om finnmarkinger, de to kommende er om henholdsvis tromsværinger og nordlendinger. I 2021 gav han ut «Krigsseilere fra nord – Troms», og i 2022 kom den tredje og siste boka ut i denne serien; «Krigsseilere fra nord – Nordland». Saman med Knut Flovik Thoresen gav han ut dokumentaren «En skjult tragedie – Øksfjordraidet 1941» i 2022. I 2023 gav han ut «Krigsseilere fra Trøndelag».
102 år gamle Oscar Anton Taumer Anderson ble i august 2023 kjent i media som krigsseileren i fare for å havne i campingvogn på grunn av kostnadene for sykehjemsplassen hans i Storbritannia. Et historisk og enstemmig stortingsvedtak om å sikre våre få gjenlevende krigsseilere i utlandet en verdig alderdom kom endelig på plass den 9. april 2024. I denne boken forteller han om oppveksten på Tjøme, krigsseilas, hvalfangst og livet selv. Dette er en åpen og ærlig beretning om en vanlig mann med uvanlige opplevelser. Oscar Anderson var en av våre sjøfolk i seilas med livet som innsats under hele krigen.
Denne boka er eit leseeksemplar frå redaktør. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Krigsseiler».
I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.
Dette er ein biografi der me får eit innblikk i den 102 år gamle norske krigsseilerens’ liv, frå barndomsåra og fram til dags dato.
Roger Albrigtsen har fått oversendt Anderson sine memoarer, og gjennom desse og samtaler med ham og Oscars kone, June, har Albrigtsen vert redaktør for denne boka.
Boka er skrevet i jeg-format, og det er Oscar Anderson sine ord me les. Han vart født i 1921 på Tjøme. Ein røff oppvekst, der særskilt han og faren ikkje kom godt overens, førte til at han fekk seg tidleg jobber. Som 15 åring tok han si fyrste hyre på båt.
Det er eit innhaldsrikt liv Oscar har levd så langt. I 2024 runder han heile 103 år, og er ein av Noregs siste gjenlevende krigsseilere. Det er også ein mann som heilt sikkert snuser på tittelen om Noregs eldste forfatterdebutant.
Anderson gir oss små glimt av blant anna oppvekst, livet som sjømann, kjærleiken og ellers det ein møter på i livet. Noko er av det interessante slaget, andre ting er nok meir spennende for familie og dei som kjenner vedkommende.
Når han kjem på båt, så skildrer han det daglige livet ombord. Som nykommer fekk han alle drittjobbene, og når han i tillegg ikkje hadde satt sjøbein enda, så vart det ein del skremmende opplevinger på opent hav. Desse skildrer han på ein livaktig og god måte, og ein ser at dette har satt sine spor hos han.
Kraften i bølgen var så stor at jeg ble slynget mot veggen og tilbake i rekkverket. Luften ble slått ut av lungene. I et øyeblikks desperasjon kjempende mot de frådende vannmassene, tenkte jeg at dette overlever jeg aldri.
Me fylgjer hans virke som sjømann gjennom krigsårene. Ein del hendinger måtte han gjennom. Desse er meir forbigått i stillhet, og her kjem Albrigtsen inn med sin eminente kunnskap om krigens dager, og fyller opp med opplysninger. Eg skulle veldig gjerne sett at Anderson skreiv meir utfyllende om dagene under den andre verdskrig, for det skrapes kun på overflata.
Det handler også ein god del om personen Oscar Anderson. Her får me ta del i kjærleikslivet, der piker, vin og sang var ein del av ein sjømanns liv. Anderson viser også at han er ein rettferdighetens mann, ved å stå opp mot urettferdigheten som rådet blant kapteiner og dei som jobba på båten. Han legg ingenting i mellom, men samtidig har han ein del svin på skogen sjølv…
Jeg var ung og enslig, jeg bodde på dyre hoteller, og jeg hadde en jente i hver havn. Selvfølgelig høres dette ut som en drømmesituasjon, men dette var ikke en bærekraftig livsstil.
Det er ein lineær tidslinje i boka og oppsettet er oversiktlig. Relativt korte kapitler med mange bilete, gjer til at boka er lettlest og me får eit visuelt innblikk i tingenes tilstand.
Gjennom stemma til forfatter får me eit godt bilete på korleis samfunnet fungerte opp gjennom åra, og korleis arbeidsvillkåra ombord på båt har forandret seg over tid.
Det er satt av ein god del plass til den skammelige og urettferdige behandlinga krigsseilere fekk etter at krigen var over, og dei returnerte attende til Noreg. Anderson var ein av desse, og ein treng ikkje briller for å sjå at mottakelsen han fekk når han returnerte til Tjøme, gjorde ham bitter.
Det er også andre bidragsytere i boka. Blant anna finn ein eit godt forord av forfatter Tania Michelet, dottera til Jon Michelet. Ein finn også eit kapittel om historia til plassen Tjøme under krigsåra, som er utarbeida av militærhistoriker Tormod Christiansen. Her ligg det masse informasjon som kan være interessant for allmenheten.
«Krigsseiler» er ein biografi som rommer eit levd liv. 102 år gamle Oscar Anderson fortel om sine opplevingar i møte med opp- og nedturer, som etterkvart setter sine spor. Det er ei lettlest bok, som mange vil få stor glede av å lese.
BOKA VERT LANSERT 30.05.24
TERNINGKAST: 4
Bokblogger 
Please accept my apologies in not responding to your kind words following the death of Oscar, my cherished husband of 47 years.
Oscar passed away on Saturday 21st December 2024 aged 103, at his nursing home, peacefully in his sleep, following a very full life.
I would like to personally thank Wiktor Molleskog for all his support in raising awareness and funding for Oscar’s plight in funding his care to secure a room in a residential nursing home.
This awareness led to financial support from the Unions and Norwegian Government, who will now fund all aid, not only as for Oscar, but now continuing for every surviving Norwegian WW11 veteran living overseas and requiring residential nursing care.
In receiving this funding, my family and I are incredibly grateful. Oscar was able to spend his final days in comfort, with the professional medical and nursing care he required. Sadly, I was unable to provide this at home, as I also have mobility and health problems after an unsuccessful operation left me very disabled.
Also, Oscar was very thankful for his friendship with Wiktor and the great help he gave in securing an author, Roger Albrigtsen to document Oscars remarkable life and personal account of his experiences during WW11, to compile the book ‘War Sailor‘ presented to Oscar in person and published on 30th May 2024.
Oscar’s heart always lay in Norway, his homeland, and the sea. At the age of thirteen, he went to sea and sailed on many ships in times of war and peace. Oscar showed great bravery during WW11 and awarded several war medals for his selfless courage.
We visited Norway together many times, travelling through the breathtaking countryside, enjoying the wonderful hospitality. I also grew to love Norway and its people, and I hope to visit again.
Most recently, we and my son Adrian, were personally invited by the King & Queen of Norway to celebrate Oscars 100th birthday with them and other Norwegian dignitaries. This was our most memorable occasion and Oscar’s proudest to be a Norwegian.
Oscar’s final wishes were for a simple departure from this life and his ashes to be scattered at sea, a place he felt truly at home.
He also requested that all royalties from his book are to be used to fund the purchase an NHS Ambulance, an emergency service we both needed to use during our lives and are very grateful for.
I also want to thank my family and friends for all their caring concern during this difficult time as Oscar’s health declined. Vennligst godta min unnskyldning for ikke å svare på dine vennlige ord etter døden til Oscar, min kjære ektemann gjennom 47 år.
Oscar døde lørdag 21st desember 2024 i en alder av 103 år, på sykehjemmet sitt, fredelig i søvne, etter et veldig rikt liv.
Jeg vil personlig takke Wiktor Molleskog for all hans støtte til å øke bevisstheten og finansieringen av Oscars situasjon med å finansiere hans omsorg for å sikre et rom på et sykehjem.
Denne bevisstheten førte til økonomisk støtte fra fagforeningene og den norske regjeringen, som nå vil finansiere all hjelp, ikke bare som for Oscar, men nå fortsetter for alle gjenlevende norske WW11-veteraner som bor i utlandet og trenger sykepleie.
Ved å motta denne finansieringen er familien min og jeg utrolig takknemlige. Oscar var i stand til å tilbringe sine siste dager i komfort, med den profesjonelle medisinske og sykepleien han trengte. Dessverre klarte jeg ikke å gi dette hjemme, siden jeg også har mobilitets- og helseproblemer etter at en mislykket operasjon gjorde meg svært funksjonshemmet.
Oscar var også veldig takknemlig for vennskapet med Wiktor og den store hjelpen han ga for å sikre en forfatter, Roger Albrigtsen for å dokumentere Oscars bemerkelsesverdige liv og personlige beretning om hans opplevelser under WW11, for å kompilere boken ‘War Sailor’ som ble presentert for Oscar personlig og utgitt i august 2024
Oscars hjerte lå alltid i Norge, hjemlandet og havet. I en alder av tretten gikk han til sjøs og seilte på mange skip i tider med krig og fred. Oscar viste stor tapperhet under WW11 og delte ut flere krigsmedaljer for sitt uselviske mot.
Vi besøkte Norge sammen mange ganger, reiste gjennom det fantastiske landskapet og nøt den fantastiske gjestfriheten. Jeg ble også glad i Norge og dets folk, og jeg håper å besøke igjen.
Nylig ble vi og min sønn Adrian personlig invitert av Kongen og Dronningen for å feire Oscars 100-årsdag sammen med dem og andre norske dignitærer. Dette var vår mest minneverdige begivenhet og Oscars stolteste over å være nordmann.
Oscars siste ønske var at en enkel avreise fra dette livet og asken hans skulle bli spredt på havet, et sted han virkelig følte seg hjemme.
Han ba også om at alle royalties fra boken hans skulle brukes til å finansiere kjøpet av en NHS Ambulance, en nødtjeneste vi begge trengte å bruke i løpet av livet og er veldig takknemlige for.
Jeg vil også takke familien og vennene mine for all deres omsorgsfulle omsorg i denne vanskelige tiden da Oscars helse ble dårligere.
LikerLiker