Stjerneskatten av Jann Rygh Sivertsen

Eit eventyraktig forteljing som inneheld både spenning og grøsserelement.

  • Norsk tittel: Stjerneskatten
  • Forfatter: Jann Rygh Sivertsen
  • Illustratør: Jonas A. Larsen
  • Sjanger: Barn
  • Antall sider: 72
  • Utgivelsesår: 2023
  • Utgiver: Liv Forlag

Jann Rygh Sivertsen (Født 1973) jobber som forlagsredaktør og forfatter. Han har tidlegare utgitt tre diktbøker. «Stjerneskatten» er hans debut som barnebokforfatter. Jonas Alexander Larsen (Født 1991) er lærer, teikneserieskaper og illustratør. Han har blant anna gitt ut to teikneseriealbum og illustrert to av teikneserieromanene i Clue-serien.

Stjernegutten bor alene i et lite hus. Han elsker å se på stjerne i den store stjernekikkerten sin. En dag forteller mestersmeden Vulcanus at han skal bygge en stor smie ved siden av Stjerneguttens hus. Da vil himmelen bli full av svartrøyk. Og Stjernegutten kan ikke se på stjernene lenger. Stjernegutten må lete etter en bit av en stjerne som vil falle ned i den store, mørke Skumringsskogen. Hvis han finner den vil han bli rik. Da kan Stjernegutten stoppe Vulcanus sine planer. Sammen med den lille dragen Nesevis, hesten Himmelblakken, alvejenta Måneblomst og rådyret Skogspringer drar han på jakt etter stjerneskatten. De vet ikke at noen følger etter dem.

Denne boka er eit leseeksemplar på frå Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Stjerneskatten».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ei barnebok, og passer for born frå rundt 8 år og oppover.

Boka starter med den klassiske strofen «Det var en gang..», som alltid gir gode assosiasjoner til barndommens eventyrlitteratur. Og på mange måter er denne boka eit eventyr. Me møter ein ung gut som bur åleine i eit lite hus i eit land langt langt borte.. Igjen så kjem dei klassiske eventyr-strofene inn i teksten. Og det fungerer like godt den dag i dag.

Stjernegutten er ein gut som bur heilt åleina, og som elsker å bruke stjernekikkerten sin til å sjå på stjernene og himmelen når mørkret senker seg. Den einaste venen han har er hesten hans som heiter Himmelblakken. Og som i alle eventyr, så kan hesten sjølvsagt snakke. Dei holder kvarandre med selskap, og har gode samtaler.

Ein dag kjem smeden i bygda og banker på. Han seier at han skal bygge stor smie rett ved sida av huset til Stjernegutten. Smia skal ha fem store piper som spyr ut mørk røyk. Denne røyken vil gjere til at Stjernegutten ikkje får sett på stjernene lenger. Når kvelden kjem så kikker han opp på stjernene og ynskjer så hardt at han skal slippe å flytte. Då ser han at ein bit av i stjerne faller av og har retning mot jorda. Etter hans beregninger vil den falle i den store og mørke Skumringsskogen om eit par dager. Finn han den kan han bli så rik at han kan kjøpe tomta ved siden av huset sitt. Men han er ikkje åleine i skogen….

Det er fleire fantasidyr med i boka. Foruten den snakkende hesten, finn ein blant anna ein drage som bur i peisen, ei alvejente, og eit rådyr på den gode siden. På den mørke siden finn ein blant anna skyggetyven og spinnemannen. Det er altså det onde mot det gode, og ein får dei to ytterpunktene til å møtes i spennende situasjoner. Det fine er at både tekst og illustrasjoner viser enkelt kven som er kven.

Vulcanus og Skyggetyven smilte onde smil. Nattjager knegget.

Boka starter med ein lystig tone, men etterkvart skifter den både karakter og sjangrer. Forfatter er innom både spenning og grøsser-sjangeren, i tillegg til det eventyrlige og romanbaserte, Enkelte skumle situasjoner og teikningar er det, og det er også litt våpenbruk inne i biletet, utan at det oppstår dødsfall. Ved slike skifter så vert ein litt usikker på målgruppe. Enkelte steder er det barnlig og lystbetont, andre steder er det mørkt og skumle illustrasjoner og situasjoner.

Sivertsen er flink til å spille på det medmenneskelige mellom Stjernegutten og vennene hans. Vennskap som går på tvers av dyr og menneske, der alle er likestilt. Dei er ikkje redd for å innrømme at dei er redde i gitte situasjoner, og viser at å være open om det gjer til at ein kan stå saman og ved samhold forsvinn litt av redselen. Samarbeid er viktig, og det er eit fint bodskap forfatter kjem med.

«Jeg har tenkt på at skogen er så stor og mørk og skummel. Så har jeg tenkt på at jeg er litt redd», svarte Nesevis.
«Jeg har også tenkt på det», sa Himmelblakken.
«Jeg er litt redd jeg også», sa Stjernegutten. «Vi kan være redde sammen. Skogen blir mindre stor og mørk og skummel da.»

Det er eit enkelt språk og enkle dialoger som føres. Med sine korte setninger og gode og luftige avsnitt på sidene, vert boka lesevennlig. I tillegg innehar boka illustrasjoner i forskjellige størrelser. Illustrasjonene er fargerike og passer målgruppa. Ein får også assosiasjoner til eventyrfortellinger når ein ser på illustrasjonene, og det er neppe tilfeldig. Så her har Jonas A. Larsen gjort ein meget solid og god jobb med sine teikninger.

Eg skulle gjerne sett at det var enda fleire illustrasjoner med i boka. Ved fleire anledninger driver forfatter med utbroderende skildringer på utsjånad av ein karakter eller stad, framfor å heller legge inn ein illustrasjon. Når ein fyrst har dette fantastiske hjelpemiddelet tilgjengelig, så er det veldig greit å nytte det der det er mest virkningsfullt, tatt målgruppa i betraktning.

Måneblomst sin hule var som et hus. Den hadde en liten dør. Små vinduer. En liten pipe på taket. Inne i hulen sto det flere små ildfluelamper. Det var godt lys i dem. På gulvet lå det et hvitt myrullteppe. På veggene hang det grønne mosetepper.

Sett frå eit eventyraktig ståsted er dei fleste ingrediensene med; dei klassiske språklige strofene, fabeldyr som snakker, vesener som berre finnes på papiret, det gode mot det onde og eit spennende oppdrag.

Karakterregisteret er solid og har ein fin sammensetning av mennesker og dyr, gode og onde. Det er eit godt samspel dei imellom, der dei viser styrker og svakheter og med eit bodskap om at saman er me sterke.

«Stjerneskatten» byr på eit spennende eventyr som innehar både spenning og grøsser-element. Med sitt enkle språk og flotte illustrasjoner vil denne boka skape leserinteresse blant borna. Jann Rygh Sivertsen kjem godt ut av sin barnebokforfatter-debut, og har lagt eit fint fundament for fleire bøker.

TERNINGKAST: 4+

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s