Bokblogger

Bok nr. 2 om sjefsetterforsker Jakob Weber, og den er virkelig god.

• Norsk tittel: Natten reiser alene
• Forfatter: Ørjan N. Karlsson
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 318
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Gyldendal Forlag

Ørjan N. Karlsson (Født 1970) har tidlegare jobba i Forsvarsdepartementet, og er idag fagdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han debuterte som forfattar med spenningsromanen «Gruve 13» i 2004. Sidan den gong har han utgitt ei rekke bøker i forskjellige sjangrar. Han har óg gitt ut bøker for ungdom. Karlsson har hatt stor suksess med thrillerserien om Ida Vinterdal. «Hvit armada» (2019), «Blå storm» (2020) og «Rød stjerne» (2021). I 2022 kom fyrste bok ut i krimserien om Jakob Weber, «Det siste stykket hjem». I 2023 gav han ut «Natten reiser alene», som er bok nr. 2 om Jakob Weber.

En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt. I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap? Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til. I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe igjen.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Natten reiser alene».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er bok nr. 2 om sjefsetterforsker Jakob Weber og hans team. Sidan det er sterke forgreininger frå forrige bok; «Det siste stykket hjem», så anbefales det å lese dei kronologisk.

Ondskapen har inntatt Nord-Norge, der hovedsetet for handlinga er lagt til Bodø og til Kjerringøy. Eit ille tilredt lik, ein mann utan ansikt og eit potensielt drap på ei ung kvinne er på grensa til kva Weber og teamet hans kan håndtere. Når det i tillegg er gjennomsyra ondskap så er strikken i ferd med å slitne for den erfarne etterforskergruppa.

Tuva forsto ikke at ropet, det skingrende, desperate ulet, kom ut av munnen hennes før Katja grep om skuldrene hennes og skjøv henne varsomt, men bestemt bakover flytebrygga, vekk fra tingen i vannet.

Karlsson speler vidare på det som skjedde i den fyrste boka, og kva konsekvenser det har fått for dei involverte personene. Det er både fysiske og psykiske plager som har oppstått i etterkant av det dramatiske som hendte. Dette er ein fin og gjennomtenkt overgang til neste sak. Det føles naturleg og skaper ein fin dynamikk inn mot denne etterforskinga.

Hovedkarakteren er sjefsetterforsker Jakob Weber. Dette er ein bestemt sjef som higer etter rettferdighet og verner om sine nære medarbeidere. Samtidig har han sitt å stri med, både overfor sine sjefer og i privatlivet. Eg liker at forfatter har gjort han menneskelig, utan noken form for glorifisering. Dette er ein karakter som på tross av sine feil og mangler, likevel fremstår som ein sjef.

Noora Yun Sande er også ein fremtredende karakter i historia. Ho er tidligere Kripos-etterforsker og nå ein del av teamet til Weber. Gjennom handlinga kjem me enda meir under huden på denne karakteren, og ein ser at dette er ein kompleks karakter som består av mange lag. Det er ein fryd å sjå progresjonen og lese om dei små, men likevel nyttige informative bitene frå privatlivet hennes. Fragmenter av hennes personlighet kjem til overflata, og ein kan sakte men sikkert danne seg eit bilete av vedkommende.

Karlsson har lagt handlinga til november. Det er mørkt, kaldt og rufsete vér, som også danner grunnlaget for ondskapen som lurer i skyggene. Miljøskildringene er av ypperste klasse, og dei er fullt på høgde med det Frode Granhus leverte i sine bøker. Mektig og majestetisk.

I den trange passasjen som ble kalt Skarvasshalsen, føltes det som om bergveggene på begge sider av veien presset seg mot dem. Landskapet forandret også karakter. Den dunkle, snøløse skogen og det sorte berget fortærte lyset fra lyktene. Bodø lå bare tjue minutter bak dem, men kunne like gjerne vært på et annet kontinent.

Det er eit folkelig språk som treff lesaren umiddelbart. Det flyt fint, dialogene sitter, og spenninga og nerven er definitivt til stades. Kapitlene kjem som perler på ei snor, og det er overskrift over kven me fylgjer ved kvart kapittel. Eg liker måten Karlsson sjonglerer mellom fleire personer. På denne måten kan han belyse saker og situasjoner frå forskjellige vinkler, og får på denne måten inn ein ny dimensjon i historia. Det fører også til eit stabilt og meget godt driv boka gjennom, og han kan også spele på gode cliffhangere som holder på spenninga eit par kapitler.

Det som slår ein medan ein les, er personaliseringen av karakterene. Til og med ofrene klarer forfatter å blåse liv i. Ofte kan ein død person fort verte ein pappfigur, men ikkje under Karlssons kyndige forfatterhånd. Han gir dei menneskelige trekk og kjem med god bakgrunnsinformasjon. Dette skaper eit nærskap til kvar enkelt karakter, på godt og vondt.

Konfliktnivået er høgt innad i politiet. Dette fører til ein av mange bi-historier som både er interessant og truverdig. Ved å veksle mellom sak, privatliv og jobbrelaterte gnisninger, så får me heile aspektet ved å vere ein etterforsker.

Når det blåser opp til storm i forteljinga og ting byrjar å skje, så kjennar ein att spenningsdelen frå hans tidlegare bokutgivelser. Det er masse som skjer raskt, men forfatter tar seg likevel tid til å skildre det som skjer på ein oversiktlig måte. Dette er ein kunst som få er forunt.

Fremdeles ingen bevegelse bak de to gardinene. Jakob la hånden på pistolhylsteret og løsnet stroppen som holdt våpenet på plass. Han rakk ikke å ta mer enn noen steg mot døren før et skarpt, oransje glimt, etterfulgt av et dumpt drønn, blåste ut glasset i det venstre vinduet.

Det er eit fiffig plott som er godt gjennomført, og eg lar meg stadig overraske over krimforfattere som klarer å lure leser gang på gang med sine tvister og vendinger. Så også her.

«Natten reiser alene» er ein lettlest og drivende god krimroman med ein mørk og makaber undertone. Ørjan N. Karlsson skriv krimbøker betre enn spenningsbøker, og det seier ikkje reint lite. Han skriv seg nærere og nærere toppen av norsk krim.

TERNINGKAST: 5+