Bokblogger

Ein roman om brå omveltninger i livet som kan få kven som helst ut av psykisk balanse. Romanen er delvis basert på ein sann historie.

• Norsk tittel: Kajas kamp – et kappløp med tiden
• Forfatter: Eva Kristine Henriksen
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 511
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Giutbok.no

Eva Kristine Henriksen er utdanna barnevernspedagog. Ho debuterte som forfattar i 1996 med boka «Ronny og jeg». Sidan den gong har ho utgitt «Blikk» (2015), «Hvite kråker» (2016), og «Kajas kamp» (2023).

Når krisene kommer på løpende bånd bryter Kaja sammen og blir innlagt på Bergli – et psykiatrisk sykehus. Den dramatiske skjebnen til hennes nyfødte barnebarn, som i ukevis svever mellom liv og død på Rikshospitalet, står sentralt i handlingen. Uvissheten tærer på Kajas allerede nedbrutte psyke. Samtidig som hun engster seg for sitt barnebarn, prøver hun etter beste evne å samhandle med sine medpasienter. De vekker ymse følelser; medynk, avsky og forferdelse. Langsomt tilpasser de seg hverandre og de blir en «allsidig» gjeng som står sammen i sorg når en ung kvinnelig pasient tar sitt liv. Men romantikken blomstrer tross alt. Kaja forelsker seg i Emil og får sterke følelser for en «uteligger» hun tilfeldigvis møter i et nedlagt hus. Så en dag står eksmannen i døren og vil han henne tilbake. Kaja blir stilt overfor flere valg.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Kajas kamp».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som er delvis basert på ein sann historie, og handler om blant anna det å være pasient på ein anstalt for psykisk sjuke.

I denne romanen er det Kaja det aller meste kretser rundt. Ho er enebarn og er ei kvinne i sin beste alder, er skilt og har to relativt vaksne barn. Kaja eig frisørsalong, og har også utvida til fleire salonger rundt om. Det meste går på skinner når ho får beskjed om at faren er død. Dette går hardt inn på Kaja, enten ho vil innrømme det overfor seg sjølv eller ikkje. Samtidig venter hennes eldste dotter tvillinger. Sorg og glede omfavner kvarandre i denne tida, og tanker byrjar å surre når ho får ein dramatisk beskjed rundt tvillingene som er i mors mage. Når ho også får ein akutt sjukdom sjølv, byrjar angsten å banke på døra, og derfra går det fort i nedoverbakke. Korleis stoppe utviklinga? Gjennom ein lang prosess får me ta del i Kajas kamp om å ta tilbake sitt eiga liv og tankesett.

Henriksen går verkeleg i dybden i Kajas sinn og tankesett. Me får ta del i heile Kajas register. På godt og vondt. Det er detaljerte skildringer der forfattar skynder seg langsomt i historien. Det er ein del personer med, utan at ein aldri mister oversikten. Dei er fint spredd utover, og fleire av dei er karakterer med gode personlighetstrekk. Særskilt er gjengen på den opne avdelingen for psykisk sjuke ein fin bukett med karakterer.

Kaja er ein person eg aldri fekk heilt taket på, tross dei inngående skildringene rundt denne karakteren. For meg så har denne personen ein dobbeltmoral som gjer til at eg til slutt ikkje heilt visste kvar eg hadde ho. Kaja er ei bestemt dame som veit kva ho vil og som ikkje er redd for å uttrykke kva ho meiner. Mange kan nok oppleve denne kvinna som eit hespetre på sin vei. Samtidig så er det ei jovial dame som har empati for dei ho bryr seg om, og for dei svake i samfunnet. Derfor er det ekstra interessant å sjå korleis ho reagerer når ho ikkje har overskudd til å tenke så masse på andre, all den tid ho har nok med seg sjølv og dette med å halda hovudet over vannflata.

Det er ein del situasjoner og dialoger som i mine auge vart snodige og unaturlege. Dette stopper opp både fremdrift og leseopplevelse. Så er det jo sånn at eg som skriver ein bokanmeldelse har nok ein anna inngong og eit meir kritisk syn på det som står skrevet, enn det ein person som les boka for å verta underholdt.

«Herregud, du skal ha barn, for en fantastisk nyhet, tror jeg dauer av glede. Huff, så fælt å si nå som pappa er død, men jeg kan ikke hjelpe for det. Pappa får ha meg unnskyldt. Det triste er at han aldri fikk vite det før han gikk bort. Han jamret seg ofte angående din barnløshet, Lise. Hadde du sagt det for noen dager siden, ville pappa fått vite det. Det ville gjort ham så glad.»
«Sorry, men jeg har uregelmessig menstruasjon.»
Kaja føler seg støtt. Hun trodde hun kjente sine barns gleder og sorger.

Henriksen har gått grundig til verks når ho tar oss med på innsida av Kaja. Det er interessant å lese om det som raser på innsida, og den maska og fasaden som vert satt opp på utsida. Å slite psykisk er fortsatt tabubelagt. «Ingen» må få vite.. Kva viss det kjem ut på bygda.. Den problemstillinga kan være vél så slitende å ha over seg, som det å prøve å unngå at ein går på den store smellen. Kaja legg seg etterkvart frivillig inn på psykiatrisk. Her møter ho fleire som er i samme båt. Denne perioden er i mine auge bokas største styrke. Eg føler at Henriksen klarer å ta situasjonen på kornet og det føles langt meir truverdig, både samtaler og hendingar.

I en time satt Kaja og glodde på tomaten. Etter hvert roet hjertet seg såpass at hun sluttet å hyperventilere. Men fremdeles satt hun og nistirret på tomaten. For slapp hun taket på den, ville alt gå i oppløsning, og angsten ville få overtaket og trekke henne med seg i en kamp hun var dømt til å tape. Hva som ville skje dersom hun sluttet å kjempe, visste hun ingenting om, men det store intet var verre enn noe annet, hun fryktet det som døden.

På avdelingen oppstår det vennskap og følelser blusser opp. Når ei ung kvinne tar sitt eiga liv, så er det nesten rørende å sjå at personer med ulik bagasje, forskjellige diagnoser og nokre er til og med fiendtlig innstilte, går saman i sorgen og finn eit unikt fellesskap tross det vonde dei har opplevd.

Medisinering er ein del av historia. Kaja føler seg ikkje komfortabel med å proppe i seg all mulig medisiner, men samtidig er ho realist og innser at ho treng hjelp for å komme over kneika. Men medisinen går også ut over livskvaliteten, og ho må veie fordeler og ulemper opp mot kvarandre. Helsepersonell er også aktivt med, og Kaja møter på gode medmennesker, men også helsepersonell som ser på sine pasienter som ein byrde…

Kaja virker å ha eit kvinnesjåvinistisk syn på ting. I så måte er dette ein roman forbeholdt kvinner. Som mann så kjente eg meg hvertfall ikkje igjen i dette forkaklete synet på menn. For min del vart det litt for masse av «det gode». Også her kjem dobbeltmoralismen inn i biletet, der det mannen gjer er langt verre enn det kvinnen gjer, sjølv om det er samme problemstilling.

«Sex er forøvrig en risikabel handling. Tenk på alle kjønnssykdommene. Ved å bruke kondom kan veneriske sykdommer unngås. Men tenker menn på det? Neida, de drives av kjønnsdriften, og da er fornuften underordnet begjæret. Når mannen er i brunst, forsvinner vettet.»

Språket er godt, sjølv om enkelte dialoger vart hakkete og unaturlige i mine auge. Romanen kunne vert kortet ned med 150 sider utan at det hadde gått ut over fremdrifta. Men forfatter har valgt å bruke god tid på å skildre tanker og følelser som raser i eit sinn som er i ferd med å briste. Dette er eit valg som Henriksen står inne for 100% boka gjennom. Ho tar ingen snarveger for å komme til sluttresultatet, og ho skal ha ros for å ikkje vike fra det valget ho har tatt.

Romanen tar opp viktige tabubelagte temaer og ved å blande humor og alvor så ufarliggjer ho dei på ein fin måte. Henriksen skildrer eit levd liv med all den bagasje det har å by på. Nokre gonger treng sjølv den sterkeste ein pause frå livets jag og mas, og det å klare å ta i mot hjelp er ein viktig ingrediens i historia.

Henriksen tar oss med inn i sinnets irrganger, der me får ta del i dei store og små opp og nedturene. Kjærleiken står sterkt, og den kan banke på døra når ein minst venter det.
Tankespinnet kan knekke sjølv den mest hardbarka, og forfatter legg vekt på at dette kan råke alle. Eg likte hennes skildringer rundt dei psykiske utfordringene Kaja møter på.

«Kajas kamp – Et kappløp med tiden» er ein detaljert roman om livets opp og nedturer. Med sine gode skildringer rundt det å slite psykisk, set ho fokus på tabubelagte temaer som er viktige å ufarliggjere. Romanen passer nok best for kvinner, der Kajas liv vert gått etter i sømmene.

TERNINGKAST: 4-