Stemningsfull roman med krimelement i herlige omgivelser.
- Norsk tittel: Julemysteriet på Sjøfryd
- Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
- Sjanger: Roman, Krim
- Antall sider: 382
- Utgivelsesår: 2023
- Utgiver: Fagervik Forlag
Lene Lauritsen Kjølner (Født 1962) er skribent og forfattar. Ho debuterte som forfattar med novella «Armer og Bein» i 2013. I 2014 kom den fyrste av til no ni bøker (2023) om privatetterforskar Olivia Henriksen. Med «Høyt henger de» vann ho Nytt blod-prisen for beste krimdebut. Ho har også gitt ut ei rekkje noveller. I 2020 gav ho ut romanen «Petra Pettersens perfekte plan», før ho kom ut med juleromanen «Jul i Sandøsund» i 2021. Ho følgde opp med «Petra Pettersens perfekte Påske», «Sommer i Sandøsund», «Jul på Petronellas pensjonat» i 2022 og «Julemysteriet på Sjøfryd» i 2023.

Den tidligere flyvertinnen Kitty jobber på nydelige Sjøfryd, et eldresenter bebodd av en gjeng originale eldre, trivelige ansatte og hjelpsomme gjengangere.
Julen nærmer seg med stormskritt, og storm er det også den natten stakkars Teddy faller ned i bølgene.
Noe muffens må det være med dødsfallet. Det mener iallfall selvoppnevnte Sjøfryds Snushaner, som setter seg fore å oppklare det mulige drapet.
Kitty, som på hjemmebane mater fisken Wanda, vil også finne ut hvem som rappet Colins elskede koi-er og lurer på om han mekker på lekre Jaguarer eller noe annet smekkert.
Og er råkjekke Ron, lavendeldyrker i Grasse og godhjertet flyktninghjelper, for god til å være sann?
Ting tyder på mye, men alt faller kanskje på plass når julen kommer, med et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.
Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Julemysteriet på Sjøfryd».
I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.
Dette er ein romanbasert feel-good krim som er både lettlest og innehar ein lystig stemning.
Eit eldresenter er i hovedfokus når eit mogleg drap vert begått på eiendommen. Nokre av dei ansatte og beboere tar saken i egne hender og forsøker å nøste opp i kva som egentlig skjedde den natta Teddy forsvant over kanten og ned i bølgene. Men det er ikkje berre etterforskning som foregår på eldresenteret, også eit mogleg svindelforsøk er på trappene. Og ein skal ikkje sjå vekk frå at noko overnaturlig rusler rundt i gangene… Forviklingene står dermed i kø.
Dette er ein roman i kjent Kjølner-stil. Ein kjenner raskt att språket og den lystige stemningen som preger bøkene hennes. Eg synes likevel at denne er meir romanpreget enn dei andre av hennes krimromaner. Men så er ikkje dette ei Olivia Henriksen-bok heller. Men all den tid eit potensielt drap er begått, så kunne ein kanskje ha forventa litt meir krimelement enn det som er.
Boka er skrevet som ein julekalender, der det er 24 kapitler, eller luker. Det fyrste kapittelet var langt, medan resten var grei lengde på. Det er ein del juleting og julebakst, men det bugner ikkje av det, og på den måten fungerer denne «juleboken» til Kjølner like godt på sommeren som i desember.
Så er det jo slik at sidan boka er lagt opp til nøyaktig 24 kapitler/luker, og det skal være rimelig lik lengde på kvart av kapitla, så vert det også ein del fyllstoff og lite framdrift å spore her og der. Dermed vert det kvardagslege livet på eldresenteret meir i fokus enn det nok ville ha blitt i ei ordinær bok.
Skapene er lysegule, og fra en sånn smijernsgrind i taket henger det kobberpanner og endel rustikke greier som gir rommet et anstrøk av fransk landkjøkken, det henger en sjenerøs krydderhylle over gasskomfyren og på benken står en design-kjøkkenmaskin som likner en flymotor og kunne ha laget nok mat til å mette hele julenissens verksted.
Eg likte måten forfatter integrerer karakterer og stader frå tidligere bøker inn i historia. Ho utvider og samler universet sitt under eit stort tak. Dette er sjølvsagt gledelig for oss som har fått tatt del i hennes forfatterskap frå starten av. Ein treng ikkje ha lest tidligere bøker for å få fullt utbytte av denne boka, men det er likevel ein artig kuriositet.
Som vanlig så innlemmer Kjølner eit dyr eller gjenstand i historia. Denne gongen er det fyrst og fremst Wanda som er i fokus. Wanda er ein sølvhai som befinn seg i akvariet til Kitty og kjæresten Colin.
Kitty svelger tungt. Så svinger hun bortom akvariet til Wanda, som straks kommer bort til glasset og gjør Kitty i litt bedre humør, så hun tar fram fiskematen og plukker ut de røde bitene.
Karakterregisteret er levende og meget godt oppbygd. Alle har sine karakteristikker, vaner og uvaner. Og ikkje minst så oppstår det forviklinger, misforståelser og artige situasjoner som bidrar til å fremheve det menneskelige aspektet oppi det heile.
Vekslingen mellom drapsetterforskning, jobbrelaterte situasjoner og private problem og kjærleiksliv er forfriskende og lett å fylgje gangen i. Stemningen er stort sett god på eldresenteret, og sjølv om eit mogleg drap er begått, og ein antatt gjerningsperson kan være innenfor husets fire vegger, så legg ikkje det noke demper på beboerene. Her er det masse latter, jubel og fnising og det er godt humør på gjengen. Sjeldan har eg lest ei bok der eit potensielt drap har gått så lite inn på dei rundt vedkommende. Men igjen, dette er feel-good (krim) roman og ei lett og lystig lesestund.
Kjølner skildrer mange skjebner, både i nåtid og frå tidlegare eigarar av Sjøfryd. I botn av historia så ligg det også eit lite alvor, sjølv om den vert «overskygga» av den lette stemningen. Som vanleg finn ein småartige kommentarer og ein herlig metaforbruk.
Kitty frykter nemlig ordene «storfamilie på ferie» mer enn en nøtteallergiker frykter mandelmakroner.
Enkelte partier kan bli langdryge, der skildringer vert litt vél detaljerte. Likevel er det ei sjarmbombe av ei bok med ei salig blanding av forskjellige personligheter i ei herlig suppe. Forfatter kan dette med å skape eit godlynnet univers der det meste kan skje, men som likevel beholder den lette og lystige snerten i både karakterer og historie.
«Julemysteriet på Sjøfryd» er ein stemningsfull og lystig roman med krimelementer. Med sin sprudlende forfatterstemme så viser Lene Lauritsen Kjølner at det å skrive feel-good er noko ho brenn for, og det vises definitivt att i teksten. Med morosamme situasjoner, gode dialoger og eit stort spenn i sitt karakterregister, så har Kjølner nok ein gong gitt lesaren ein meget hyggelig lesestund.
TERNINGKAST: 4+