Bokblogger

Nok ein strålende relasjonsroman frå Kristine Begot.

• Norsk tittel: Å lime sammen knuste vaser
• Forfatter: Kristine Begot
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 274
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Liv Forlag

Kristine Begot (Født 1987) debuterte med samtidsromanen «Gi meg en sjanse» i 2022 og gav ut «Bortkastet skjønnhet» og «Å lime sammen knuste vaser» i 2023.

Å lime sammen knuste vaser forteller historien om en vond barndom i et alkoholisert hjem, og et vanskelig forhold mellom trettifem år gamle Kaia og hennes far. Hun har ikke snakket med ham på fem år, da hun plutselig blir oppringt fra et sykehus i Frankrike. Faren har forsøkt å ta sitt eget liv. Motstridende følelser fyller henne idet hun reiser til Pèzenas for å gi forholdet en siste sjanse. Er det mulig å reparere et forholdt ødelagt av flere tiår med skuffelser og smerte, eller vil sprekkene alltid være synlige, som når man limer sammen knuste vaser?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Å lime sammen knuste vaser»

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein relasjonsroman som hovedsakelig kretser rundt far og dotter.

Me møter Kaia, ei dame i 30-åra som har hatt ein tøff barndom og oppvekst. Ho har ikkje hatt kontakt med faren på mange år før ho plutseleg ein dag får ein telefon frå eit sjukehus i Frankrike. Faren har hatt eit mislykka sjølvmordsforsøk. Kaia kaster seg på eit fly, og tropper opp på sjukehuset, i visshet om at dette vert ei tøff gjenforening med ein far som har svikta ho totalt i oppvekst og også ellers i livet. Kan dette møtet skape ein god relasjon mellom dei, eller er det fortapt?

Kristine Begot skildrer følelser på ein måte som er få forunt. Det er ein studie i følelsesregisteret til mennesker som har hatt eit tøft liv. Det handler om relasjoner og det å få snakka ut om sine opplevelser og alt det vonde ein har opplevd, og kva det har ført med seg seinere i livet.

Hadde det ikke vært for ham, ville hun ikke rotet seg inn i det samme destruktive mønsteret gjentatte ganger. Et mønster hvor hun knytter seg til mennesker som ham. Mennesker som aldri vil elske henne, mennesker som aldri vil love annet enn å skuffe henne, forlate henne. Hadde det ikke vært for ham, ville ikke livet ha stagnert så tidlig som det gjorde.

Kapitlene veksler mellom nåtid og fortid. Me får ta del i samtalene med faren, samtidig som me får eit innblikk i det livet Kaia har levd, og det systematiske sviket ho har vert utsatt for. Moren som forlot både ho og faren til fordel for ein anna mann, er sjølvsagt ekstra sårt for Kaia. Men fyrst og fremst handler det om far og dotter.

Hovedkarakterene er strålende. Det er få karakterer med, men dei få som er med kjem me godt under huda på. Forfatter tar seg god tid til å skildre og studere karakterene slik at me vert kjent med dei. Det er nesten vemodig å lukke boka etter at siste side er lest, for som lesar har eg fått tatt del i levde liv og deira innerste tanker, og på denne måten fått eit forhold til dei på ein nær måte.

Det er ein melankolsk historie, der Kaia er bitter og kjenner på ein håplaushet og føler seg makteslaus. Likevel har ho eit barnlig håp om at «denne gongen…» Men mest av alt så hater ho seg sjølv meir enn faren. Og korleis skal ein kunne reparere eit forhold når ein må byrja med seg sjølv fyrst?

Hun ber om unnskyldning for hvert anrop som ble avvist. Hver tekstmelding som ble ubesvart. Og hver jul og bursdag hvor hun ikke klarte å svelge stoltheten. Unnskyld. Ordet smaker både godt og vondt på samme tid. Hun lengter etter å høre ham si det samme ordet tilbake, hundre ganger, tusen ganger, helt til ordet ikke lenger gir mening.

Eg liker måten Begot legg sjela si i historia. Det er djuptpløyende tanker, følelser og relasjoner. Det heile flyt særs godt og det føles naturleg. Det vert nesten som ein personleg samtale med innlevelse der me er flåge på veggen. Karakterene kunne like godt ha sittet ved sida av meg i sofaen. Så bra skildra er det.

Det er mange dialoger. MANGE. Derfor er det så gledelig å sjå at forfatter har dei egenskapene som skal til for å lykkes med nettopp dette. Dialogføringen i denne boka bør være pensum på forfatterskulen, for den er spot on.

«Jeg er så jævlig lei for det, Kaia. For alt sammen.»
«Jeg hører hva du sier, men jeg tror ikke du forstår hvor sliten jeg er. Jeg er lei av å alltid lengte etter noe som ikke finnes. Lei av å stå fast i fortiden og være livredd alt som er nytt. Jeg er lei av å føle at ingenting noen gang vil bli annerledes. Du drikker og drikker, og jeg er redd for at du alltid vil bryte hvert eneste nye løfte og aldri være der når jeg trenger deg. Når jeg trenger noen å snakke med.»
Hun ser for seg den unge jenta som hun en gang hadde vært. Jenta som ryddet bort tomflasker fra stuebordet og listet seg til sengs for å drømme seg bort til en verden hvor alt var bedre.

Kristine Begot har skrevet to romaner tidligere, «Gi meg en sjanse» og «Bortkastet skjønnhet», som også er av strålende kvalitet. Dette er ein forfatter som definitivt bør få langt meir oppmerksomhet enn det ho har fått til nå. Merk dere navnet og sjekk ut hennes utgivelser.

Parallelt som fortida beveger seg slavisk framover, så snakker gjerne far og dotter seg bakover i tid i nåtida, og på denne måten så møtes fortid og nåtid på ein naturleg måte. Heilhetsbiletet vert dermed komplett utan at Begot treng å jukse på nokon måte. Rett og slett ein meget god måte å løyse det på.

Dette er ein rolig roman med stor tyngde. Den er kompakt, i form av at det aller meste krester rundt to personer, men likevel er den luftig i form av tanker, følelser, latter og tårer.

«Å lime sammen knuste vaser» er ein strålende relasjonsroman som er lettlest, men som likevel har eit stort innhald. Måten forfatter maner fram tanker og følelser hos karakterene er av øverste klasse. Dette var nok ein magisk leseopplevelse frå Kristine Begot.

TERNINGKAST: 5