Bokblogger

Ein sær beretning om ein mann som overfører sin personlighet til ein seksti år yngre versjon av seg sjølv.

• Norsk tittel: Ego alter
• Forfatter: Simon Edvardsen
• Sjanger: Roman, Spenning
• Antall sider: 308
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Teie Forlag AS

Simon Edvardsen (Født 1967) debuterte som forfatter med romanen «Igor» i 2017. «Ego alter» er hans andre utgivelse, og kom ut i 2023.

Hvis det var mulig å leve 20 årene på nytt, ville du grepet sjansen? Aldrende Carl lykkes endelig med sitt livslange prosjekt og våkner som ung mann igjen. Han har klart mesterstykket å overføre sine egen personlighet til en klonet utgave av seg selv. Alt er perfekt. Nesten.

Denne boka er eit leseeksemplar som e-bok frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Ego alter».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som etterkvart forandrer karakter og sjanger, og beveg seg over i spenning og krimsjangeren.

Bokas handling starter i krigsårene. Greta er datter av ein suksessrik forretningsmann som eig eit familiekonsern, og det er forventet at Greta skal overta driften. Men Greta vert gravid med ein tysk bygningsingeniør, og ho vert dermed sendt til Finmark for å føde. Det kreves at ho skal gi bort barnet og komme attende for å fortsette livet sitt. Men Greta vil det anneleis, og ho beheld barnet. Men under ei evakuering i båt går det frykteleg galt. Barnet til Greta, Carl Birger, får revet av heile understellet sitt og får store skader i deler av ansiktet. Men begge overlever. Dette er starten på livet til vår hovedperson Carl Birger. Uten sin manndom, og med store hemninger så er hans største draum å leve som normalt.

En ny brottsjø traff mannen i ryggen slik at han kom ramlende ned over dem. Carl ble revet ut av armene til Greta og ble kastet hardt mot de sylskarpe treflisene i skutesiden. Greta skrek. I én eneste sakte bevegelse så hun hvordan babyen ble spiddet og hengende fast på en av dem. Snart bredte det seg røde striper ut fra skrittet til den lille, innpakkede bylten.

Boka starter bra. Her får ein dei viktigste øyeblikka frå oppveksten til Carl, og ein skjønner at dette er eit barn som vert mobba for sine skavanker. Det er likevel ein episode med ei jente som skal forandre Carl for alltid. Ansiktsuttrykket og reaksjonen hennes når ho tar hånda ned i buksa hans og oppdagar at der er det ingenting, er noko som sett seg på netthinna hans livet ut.

Carl er kommet opp i 80-årene når eit livslangt prosjekt som innbefatter kunstig intelligens og kloning av to personer er blitt ein realitet. No er dagen kommet til at han skal gjenoppstå i ein veltrent kropp i 20-årene, der alt fungerer. Men det er visse ting han ikkje har tenkt over, og han ender opp med å måtte beseire seg sjølv for å overleve. På det meste er det nemlig tre versjoner av ham sjølv, og forviklinger er nødt til å oppstå.

Forfatter er innom fleire sjangre på sin vei mot sluttpartiet. Her finn ein sci-fi, krim og spenning i tillegg til romandelen, men også thrillerelement er med. Det er eit interessant plott forfatter har kokt i hop, og det er ikkje enkelt å bevege seg inn i forskjellige sjangre i èi og samme bok. Handlinga i denne boka tillater nettopp dette, og det gjer denne boka så spesiell. Så all honnør til Edvardsen som kaster seg ut i det.

Boka starter for fullt når hans tankesett og sinn vert overført til si eiga kloning i 20-årene. Men det er også her det vert litt småforvirrende til tross for gode kapitteloverskrifter.
Me fylgjer altså tre versjoner av samme person, i tre forskjellige utgaver. I utgangspunktet har dei likt tankesett, men dei utvikler seg likevel forskjellig derfra. Og ein kamp på liv og død er i gang. For det er kun ein av dei som kan leve videre….

Romanen stopper litt opp her og der, og ein mister litt av interessen. Men så er det noko som skjer. Fleire karakterer kjem til og følges etterkvart parallelt og det er eit markant temposkifte i historien. Kapitlene kjem som perler på ei snor, og ein får ein medrivende og fengslende historie som vert vanskeleg å legga frå seg. Bisarre situasjoner oppstår og det vert sjalusi, drap og fysisk og psykisk terror.

Persongalleriet snevres inn utover i boka, og til slutt handler det aller meste om Carl, Jan og Kato, der Jan er jeg-personen. Og det er eit snodig galleri med tre like personligheter som etterkvart må kjempe mot seg sjølv, men samtidig vere egoistisk for å overleve. Det kan høyres forvirrende og sært ut. Og eg kan skrive under på at det er ein sær historie. Men slik den utvikler seg, så er det stor forskjell på korleis romanen starter og korleis den slutter.

Problemet vi begge måtte overvinne, var hvordan vi skulle bli én igjen. Dette måtte jeg løse selv. Min rike fantasi var til både nytte og besvær. Jeg hadde flere ganger lest at mistenkte forbrytere fikk svekket sin sak ved at de før forbrytelsene hadde søkt på nettet om hjelp til tips og triks.

Når boka er ferdiglest så har ein vert gjennom så masse at ein lurer på om alt har skjedd i samme bok.. Det starter uskyldig i krigsårene, og ender opp med høyteknologi utan sidestykke. Starten føles dermed som ein mannsalder siden. Fascinerende.

Det er interessant å lese om gamal kjærleik som aldri døyr. Sjølv om kroppen er skifta ut til ein seksti år yngre versjon av seg sjølv, så dunker hjartet ekstra hardt når ei gammel flamme dukker opp i sin gamle kropp. Her kjem forfatter med gode skildringer og betraktninger.

Språket er godt og fantasien til Edvardsen er det ingenting å utsetje på, men det er litt start og stopp i historien, og litt ujevn progresjon. Når hovedforteljinga fyrst kjem i gong, så ser forfatter seg ikkje tilbake før siste punktum er satt.

Det boblet blod ut av nesen mens hun pustet i korte, harde støt. En stor kul vokste ut på siden av hodet hennes. Det så ut som hun hadde slått hodet i fallet.

Det er ei uforløst nerve som fascinerte meg. Tross sin sære handling så er det spørsmål og nok av situasjoner som oppstår som gjer leser nysgjerrig. Derfra og inn har Edvardsen leseren i si hule hand.

«Ego alter» er ein snedig spenningsroman som skifter karakter og sjangrer undervegs. Med eit godt språk og etterkvart ein fascinerende utvikling, så kom temposkiftene meir til sin rett. Ein i utgangspunktet forvirrende situasjon vert godt forklart og er oversiktlig og lineært utført. Dette var ei bok som eg ikkje kjem til å gløyme med det fyrste.

TERNINGKAST: 4+