Bokblogger

Bok nr. 2 om privatetterforsker Lilliann Bermer.

• Norsk Tittel: Spor i kald jord
• Forfatter: L.S. Macdonald
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 391
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Macademics Forlag

Laila Sandvold Macdonald er frilansjournalist, og har tidlegare gitt ut blant anna skrivehåndbøker. I 2021 krimdebuterte ho med «Skupet». Oppfølgeren, «Spor i kald jord» vart utgitt i 2023.

Hva skjedde med rikmannsdatteren Miranda Falch-Rolandssen? Privatetterforsker Lilliann Bermer må gi utroskapssakene andreprioritet da forsvinningssaken lander på hennes vaklevorne skrivebord. Etterforskningen fører henne tett på det som en gang var Lillestrøms fineste og rikeste familie. Og kanskje litt for tett på Oslo-områdets rusmiljø. Svarene hun finner, utløser stadig nye spørsmål. Ikke minst da en av informantene hennes dør. Var overdosen en ulykke, et selvmord eller et drap? At hun selv opplever flere truende situasjoner, gjør henne sikker på én ting: Noen liker dårlig at hun graver i saken.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Spor i kald jord».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 2 i serien om Lilliann Bermer. Det anbefales å lese bøkene kronologisk. Den fyrste boka, «Skupet» vart utgitt i 2021.

Lilliann Bermer har blitt privatetterforsker på heiltid, og retter seg fyrst og fremst mot utrosaker og andre småsaker. Men ein dag får ho ein cold-case sak på bordet. Ei rikmannsdatter forsvant sporlaust for 10 år sidan, og mange spørsmål har oppstått i kjølvannet av dette. Etterkvart som Lilliann graver i fortida, så byrjar ting å skje rundt ho. Nokon vil ikkje at sanninga skal opp til overflata…

Romanen fortsetter kort tid etter der forrige bok slutta. Lilliann slit med ettervirkningene av det som skjedde, og forfatter drar stadig paralleller til det som skjedde. Eg likte måten Macdonald videreutvikler karakteren ved å spele på fortid og la det være erfaringer som ho kan dra nytte av i nåtid.

Starten på boka var litt treig i mine auge. Det skjer ikkje all verden, og dialogene hangler litt. Det er også ein del gjentakende billedlige setninger. Særskilt dette med at Lilliann stadig «reiser seg halvveis i stolen». Her kunne forfatter ha variert meir i språket for å unngå at det blir så synleg.

Bodvar ringte før hun sto opp, for å fortelle at han var syk. Ergerlig, men ikke noe å gjøre med. Hun var glad hun ikke var arbeidsgiveren hans. Da måtte hun betalt lønna hans for ingenting et par uker, på toppen av det hele.

Det var nokre ting eg stusset over undervegs. Spesielt ein situasjon får ingen konsekvenser, og då virker det med ein gang som det er fyllstoff som er puttet inn i ettertid for å få opp spenningsnivået. Realismen forsvinn som dugg for solen når forfatter ikkje følger opp det som skjer.

Etterkvart endrer boka karakter, og den vert langt meir leseverdig og innhaldet engasjerer leser i langt større grad. Eit relativt grunt plott utvikler seg over fleire lag, og ender opp som eit solid og heilstøpt plott. Dette var gledelig sidan eg har stor sans for idéen bak plottet og persongalleriet.

Me vert betre kjent med Lilliann Bermer, og ein oppdager stadig nye sider ved ho. Eg vakla mellom å like og mislike hovedkarakteren. Ho kan være direkte usympatisk til tider, og utnytter andre mennesker for å oppnå egen vinning. Eg syns det er spenstig av forfatter å skape to så ulike sider av sin heltinne, men samtidig er det forfriskende.

På fritida dukker ein gammel flamme frå ungdomstida plutselig opp, og tar kontakt med Lilliann. Ho har egentlig ikkje tid til dette midt i ein intens etterforskning, men det er noko ved han som pirrer nysgjerrigheta til Lilliann. Ein fin bi-historie og avveksling frå etterforskningsdelen. I tillegg forsøker ho å finne far sin, som ho aldri har møtt. Kven var han og er han fortsatt i live?

Stemmen lød kjent. Hun så opp, og gjenkjente det smilende ansiktet. Han var mer uflidd enn han hadde vært i går. De blonde krøllene så ikke ut til å være gredd siden da, og matchet det ubarberte ansiktet.

Det meste kretser rundt det Lilliann gjer og tenker, men ho samarbeider etterkvart med fleire personer, både i politivesenet og bekjente. Tillitsbrudd og taushetsplikt overfor arbeidsgiver heng verkelig i ein tynn tråd når ho stadig innlemmer fleire mennesker i sin etterforskning. Men er alle til å stole på? Ein får stadige små drypp av at Lilliann vert forfulgt og overvåket, men av kven og kvifor? Spenninga ligg der som ei nerve i teksten, ofte må ein lese mellom linjene, men det er uansett ikkje til å ta feil av; Ting byrjar å skje…

Handlinga foregår i Lillestrøm-området og det er midt i koronautbruddet og det spiller inn på det sosiale. Men innimellom så virker det glemt og ting er som normalt før ein stiller med munnbind og avstand att. Her kunne nok forfatter vert meir konsekvent i sine skildringer. Miljøskildringene er gode, og enkelte skildringer gir strålende metaforiske bilete til leser.

Hun snudde seg fort rundt, og så opp i et mannsansikt som sendte et grøss gjennom hele kroppen. Hun hadde aldri sett et så arrete fjes før. Det så ut som noen hadde stått over ham med en skarp slakterkniv og kuttet på kryss og tvers av hjertens lyst. Til og med under det pistrete skjegget skimtet hun ett og annet arr. Øynene under de buskete øyenbrynene lyste svart mot henne.

Det vert masse venting for hovedkarakteren. Alle nye undersøkelser må sjekkes ut og funn vert sendt inn og da tar det tid før ein får resultatet. Her synes eg realismen kjem til sin rett. Ein privatetterforsker får ingen særbehandling i køen, og ho må pent vente. Ting som i utgangspunktet virker opplagte kan fort snu totalt viss resultatet ikkje stemmer overens med det Lilliann har hatt som utgangspunkt. Då må ho tenke nytt og komme på andre innfallsvinkler. Dette fører til at forfatter unngår ein statisk og slavisk framgangsmåte, og at leser heile tida er på tå hev om at ting kan endre seg kjapt, utan at det nødvendigvis gjer det. Men så lenge forfatter klarer å snike inn ein usikkerhet, så har ho lykkes.

Etterforskinga er litt opp og ned. Lilliann er genial i det eine øyeblikket, for så å virke usikker og blåøyd i det neste. Er dette bevisst frå forfatter si side? Eg lar det komme Macdonald til gode og tolke det som at Lilliann er ny i gamet og uerfaren i denne type saker. I såfall økes troverdigheten rundt hovedkarakteren og ein ser ei utvikling over tid.

«Spor i kald jord» er ein etterforskningskrim som byr på gode vendinger og eit heilstøpt plott. Ved å benytte seg av fleire lag i historia, så varter L.S Macdonald opp med nok ein solid krimroman. Eg gleder meg til fortsettelsen, for Lilliann Bermer er ein meget spennende karakter.

TERNINGKAST: 4