Bokblogger

Samfunnsakutell tematikk i den niende boka om politioverbetjent Håkon Haakonsen.

• Norsk tittel: Evas skål
• Forfatter: Myriam H. Bjerkli
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 255
• Utgivelsesår: 2026
• Utgiver: Bonnier Norsk Forlag

Myriam H. Bjerkli (Født 1963) er blant anna frilansjournalist, oversetjar og er forlagssjef i Forlagshuset i Vestfold. Ho debuterte med ei dikt og novellesamling i 2006 i samarbeid med to andre, før ho i 2007 gav ut si fyrste ungdomsbok. Den heiter «Cyprianus» som også vart til dansk. Etter ei rekkje med diverse utgivelsar, kom ho med si fyrste krimbok, «Lille Linerle» i 2017. Så fylgde «Stella Polaris» i 2019 og «Djevelens Yngel» i 2020. Desse tre bøkene utgjer Kodal-trilogien. «Engelens fall» vart utgitt i 2021, «Grønnøyd monster» i 2022, «Elskede Emilie» i 2023, «Samiras død» i 2024, «Onkel Edward» i 2025 og «Evas skål» i 2026, og så langt den niende boka om Håkon Haakonsen i hovedrollen.

En rekke tragiske husbranner rammer eldre kvinner i Sandefjord. Alt tyder på ulykker: sviktende helse, glemte komfyrer, liv som sakte har blitt mer sårbare. Men da det også brenner hos nabokona til politioverbetjent Håkon Haakonsen, blir det umulig å overse at noe ikke stemmer. Etter hvert peker sporene mot en gjerningsperson med inngående kjennskap til både mennesker og rutiner – og til hvordan man beveger seg usett blant dem ingen lenger følger med på.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Evas skål».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 9 i serien med politioverbetjent Håkon Haakonsen i hovedrollen. Boka kan leses frittstående.

Det er sommerferie og Håkon sin etterlengta ferie går mot slutten. Han har nytta blant anna tida til å bli betre kjent med den eldre naboen, Olga Skogen. Samtidig skjer det husbranner rundt om i Sandefjord som får tragiske utfall, og som rammer eldre enslige kvinner. Håkon byrjer å fatte eit mønster og mistenker at brannene er påsatt. Når det også byrjer å brenne hos Olga Skogen, slår Håkon full alarm. Kor mange menneskeliv må gå tapt før politiledelsen får opp augene for at brannene er påsatt?

Bjerkli nytter seg alltid av ein tematikk i sine krimromaner, og dette er intet unntak. Her er det eldreomsorg, sjukdom og kor skjøre og forsvarslause dei eldre kan være, som er i fokus.

Det heile starter i eit bedagelig og romanpreget tempo. Forfatter lar oss bli raskt påminna om livet til Haakonsen som me har fått tatt del i gjennom åtte foregående bøker. Så byrjer Bjerkli sakte, men sikkert, å skru til skruen. Det er likevel langt mellom spenningstoppene, men det vert likevel aldri kjedelig all den tid nerven ligg å pulserer i teksten.

Det er overraskende lite framdrift i etterforskningen. Ein god del av den årsaken er at det er sommerferie, og nøkkelpersoner rundt om er erstatta med vikarer som slit med å halde samme tempo. Dette er frustrerende for Haakonsen som forsøker å overbevise sin sjef om at det er kriminelle handlinger bak brannene.

Me fylgjer også antatt gjerningsperson i ny og ne. Dette er skrevet i kursiv, og i så måte lett å forstå at det handler om ein anna person. Denne gongen får me ikkje vite kven vedkommende er, og i forskjell frå forrige krimroman, så er det dermed eit plott i denne boka. Det er riktignok ikkje så mange personer involvert, så det snevrer seg litt inn av naturlige årsaker. Men eg synes at forfatter har fått mykje ut av dei få som er med, og har klart å skapt eit truverdig og overraskende bra plott ut frå dei karakterene ho har hatt med.

«Jeg ble stående et øyeblikk og betrakte henne. De oppsperrede øynene var fremdeles fulle av redsel, men jeg kunne se at hun var sliten. Det var ikke mye igjen av den myndige damen jeg husket fra tidligere, kun et tomt skall av det hun en gang hadde vært.

Etter kvart som etterforskningen kjem godt i gong, får me ein krim som består av avhøyr og etterforskning som hovedsaklig forsøker å finne tråder og knutepunkter mellom ofrene bakover i tid.

Som vanlig får me eit bredt bilete av hovedkarakteren. Han lar jobb påvirke privatlivet og motsatt. Denne saken går hardt inn på ham, og han lar det gå utover familien og kjæresten sin. Han har heller aldri heilt kommet over det flyktige romanseforholdet til sin yngre sjef, og må ta eit standpunkt overfor kjæresten og sjefen. Ein fin bi-historie oppi det heile.

Han så bort på den stengte døren til sønnens rom, visste at han burde be om unnskyldning også, men kroppen var som bly, og migrenen banket infernalsk bak pannen. Han fikk gjøre det godt igjen til helgen, både overfor Stella, Marius og David. Da hadde han fri.

Det er eigentleg ein «rett fram»-etterforskning utan dei store fellene eller voldsomme tvister. Likevel kan sluttresultatet overraske med sitt innhald. Så om ting ser innlysende ut, så er det likevel nokre spørsmål som står ubesvart til nesten siste side. Ikkje minst motivet for ugjerningene er interessant.

Språket er upåklagelig og når historia først kjem opp i eit godt driv, ser Bjerkli seg aldri tilbake. Eg liker vinklinga av samfunnsaktuelle temaer, og måten forfatter menneskeliggjør karakterene til å fremstå som truverdige individer med sine feil og mangler. Ingen er perfekte, og alle har sitt å stri med på kvar sin kant.

«Evas skål» er ein krimroman som tar opp eldreomsorg på ein stillferdig, men samtidig brutal måte. Det er sjukdom og død, det er branner og etterforskning . Midt i infernoet står Håkon Haakonsen og slit med sitt. Ved å veksle mellom det menneskelege aspektet og samfunnsaktuell tematikk, klarer Myriam H. Bjerkli nok ein gong å fengsle meg som lesar. Det er eit imponerende stykke arbeid frå forfatter si side.

TERNINGKAST: 5