Bokblogger

Romanbasert krim med psykologisk undertone.

• Norsk tittel: Naboene nedenunder
• Forfatter: Svein Mostad
• Sjanger: Krim, Psykologi
• Antall sider: 241
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Books On Demand

Svein Mostad (Født 1964) har blant anna utdanning innan nettjournalistikk, og er ein erfaren musikkskribent. Han debuterte som forfatter med novellesamlinga «Før det brister» i 2021. Han gav ut krimromanen «Naboene nedenunder» i 2025.

Da nye folk flytter inn i leiligheten under, starter problemene for Ruben. En krangel utvikler seg dramatisk og blir til en personlig krig. Familie- og vennskapsbånd settes på prøve ettersom Ruben mener seg utsatt for uthenging, forfølgelse og overvåkning. Flere absurde hendelser skjer, og ting tyder på at naboen er ute etter å knekke ham. Tilværelsen blir uutholdelig. Er han blitt paranoid, eller er han utsatt for maktmisbruk? Kameraten Ludde får rede på at motparten har militær bakgrunn og en dunkel fortid. Ligger det et bakteppe der som likevel kan forklare det som skjer?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Naboene nedenunder».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein romanbasert krim med det psykologiske aspektet som ein fremtredende rolle. Boka er inspirert av verkelege hendingar.

Ruben er sjåfør og bur i ein leilighet. Han lever eit normalt liv fram til nye naboer flytter inn i leiligheten under. Dei held ham våken om nettene, og ein konflikt byrjer å utvikle seg. Han føler seg overvåket, mistenkeliggjort og får heile nabolaget i mot seg. Når han forflytter seg, så fylgjer dei etter. Kven er desse naboene, og kvifor vil dei på død og liv terrorisere kvardagen hans? Eller er han sjølv psykotisk og paranoid?

Jeg som ikke hadde noen historikk innen verken psykiatri eller vold, satt nå i ambulansen med kurs for psykiatrisk akuttmottak, PAM 1, sammen med tre ambulansearbeidere.

Ruben er jeg-personen, og det er han me fylgjer i boka gjennom tanker, følelser og korleis han handterer det han vert utsatt for. Om det er reelt eller ikkje er jo eit spørsmål som stadig dukka opp medan eg leste. Er dette noko som kun foregår inni hovudet hans, eller er det faktisk naboer som vil han vondt? Eg liker måten forfatter sår tvil både den eine og den andre vegen, og klarer å holde på dette spenningsmomentet boka gjennom.

Naboene og andre får fort kallenavn av Ruben, som f.eks Grobian, Lille Troll, Pesta, Psycho og Betongrotta. Dette fungerer fint, all den tid desse kallenavna skildrer korleis ein person oppfører seg.

Tidvis kan det bli litt repetativt når det samme skjer forskjellige stader, og enkelte situasjoner føles veldig oppkonstruert og påtvunget utan at forfatter klarer å overbevise meg om at dette er truverdig.

Eg synes måten Mostad skildrer omgivelser er snedig og interresant. Det kjem naturlig, samtidig som det ligg tanker og litt filosofi bak ein del av det.

På terrassen hang en velvoksen edderkopp i sitt eget spindelvev mens den blafret i vinden. Jeg ble stående og betrakte den. Edderkoppen beveget seg ikke, det var vinden som beveget den. Tilsynelatende livløs, offer for sitt eget byggverk. Vanligvis var jeg ikke overtroisk, men jeg drepte aldri disse åttebeinte insektene, som jeg fant ganske så fascinerende. De brakte lykke, hadde jeg hørt. Var det noe jeg trengte nå, var det hell og lykke. Men var det et tegn at edderkoppen hang der, øyensynlig livløs i sine egne fatale snubletråder?

Det hoppes fram og tilbake i tid. Det kjem tidlig fram at Ruben har vert tvangsinnlagt, men det er uvisst kvifor. Ved å bruke tidsperspektivet så kjøper forfatter seg tid på å både bygge opp spenning, og holde på den. Sakte, men sikkert får me heile historia servert. Og det er nokre overraskelser og tvister her og der som snur opp ned på historia.

Språket er bra, og forfatter viser at han meistrer å spele på det psykologiske. Historia kryp seg inn i tankene medan ein les, og ein får ein følelse av at noko er fullstendig galt, men samtidig klarer ein ikkje heilt å setje fingen på kva. Dette er eit solid utgangspunkt og dermed har Mostad også gjort ein god jobb med å formidle det han ville.

Jævelskapen var tilbake. Panikken kom krypende. Et øyeblikk begynte jeg å tvile på meg selv. Var det jeg hadde hørt, reelt?

Det er ei fin nerve gjennom heile historia, der hovedspørsmålet er om dette faktisk er reelt, eller om Ruben er paranoid. På den eine sida så får han venner til å komme med informasjon som underbygger at dette er reelt. På den andre sida så vert han tvangsinnlagt fleire gonger, og kona oppfatter ikkje dei samme situasjonene som det han gjer. Dermed vert eg som lesar forvirra, (noko som også er meininga) og det får meg til å tenke og spinne videre på ei rekke av små ledetråder forfatter legg ut.

«Naboene nedenunder» er ein romanbasert psykologisk krim som er basert på verkelege hendingar. Den veksler mellom å tru på det hovedkarakteren opplever, og tru på at han er psykotisk. Det er ei nerve og eit psykologisk aspekt som ligg og dunker rett under overflata gjennom heile boka. Eg håper at Svein Mostad bruker dette som eit springbrett inn i sjangeren og fortsetter å skrive liknande bøker i framtida.

TERNINGKAST: 4