Høst på Seilerholmen av Lene Lauritsen Kjølner

Morosam og sjarmerende fortsettelse frå livet på Seilerholmen.

  • Norsk tittel: Høst på Seilerholmen
  • Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
  • Sjanger: Roman
  • Antall sider: 250
  • Utgivelsesår: 2025
  • Utgiver: Fagervik Forlag

Lene Lauritsen Kjølner (Født 1962) er skribent og forfattar. Ho debuterte som forfattar med novella «Armer og Bein» i 2013. I 2014 kom den fyrste av til no ni bøker (2023) om privatetterforskar Olivia Henriksen. Med «Høyt henger de» vann ho Nytt blod-prisen for beste krimdebut. Ho har også gitt ut ei rekkje noveller. I 2020 gav ho ut romanen «Petra Pettersens perfekte plan», før ho kom ut med juleromanen «Jul i Sandøsund» i 2021. Ho følgde opp med «Petra Pettersens perfekte Påske», «Sommer i Sandøsund», «Jul på Petronellas pensjonat» i 2022, «Julemysteriet på Sjøfryd» i 2023, og «Petra Pettersens perfekte problem» i 2024. I 2025 gav bo ut fyrste bok i serien om Seilerholmen, nemlig «Sommer på Seilerholmen», og fulgte opp med «Høst på Seilerholmen» samme år.

Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest. Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle. Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm. Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans. For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Høst på Seilerholmen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette

Dette er ein feel-good roman og bok nr. 2 i serien om Laura på Seilerholmen. Det anbefales å lese dei kronologisk. Den fyrste boka vart utgitt i 2025, og heiter «Sommer på Seilerholmen».

Laura får endelig svar på kven far hennar er. Og det kjem som ei stor overrasking på dei alle, særskilt for moren. Men dette er berre ein liten del av det som skjer på Seilerholmen i denne boka. For her vert det skrivekurs, hummerfest og haustmarknad. Og i kjent Kjølner-stil så skjer ikkje dette utan komplikasjoner, misforståelser og artige situasjoner.

Og til lydene fra skrålingen til nabobordet, malingen fra den enorme katten Kåre som nå gnir seg mot Lauras legg og vinden som begynner å ta seg opp i trekronene, betrakter Laura Kjetils stadig mer fallende underkjeve mens hun forteller den noe utrolige historien om sitt faderlige opphav.

Me fylgjer dei samme personene som fra forrige bok, samt at nokre nye tar turen til øya, og det er vél så mykje oppstyr og bobler. Kjølner viderefører og utvikler karakterene på ein enestående måte, og eg er like imponert over at forfatter klarer å skrive så mykje om så «lite». Ho klarer å dra ting ut, utan at det vert kjedelig.

Det er alltid like fornøyelig å innta universene til Kjølner, men Seilerholmen og denne gjengen her er blitt ein liten favoritt. Det er ei lita øy med ei ferje som sender folk att og fram til øya. Her finn ein blant anna eit fyrtårn, strender og eit yrende fugleliv. Ein kan senke skuldrene og la forfatter male biletet sitt av staden. Det er idyll, idyll og idyll. Skulle ein tru… Men når det eine problemet utløser det andre, så er denne boka faktisk nesten litt nedstemt. For her er det høglytt krangling, kjærleiksproblemer og, hold dere fast, ein hauststorm kjem inn over øya. Likevel er latteren, smilet og boblene aldri langt unna. Nye vennskap oppstår og det er eit sammensurium av personligheter som klarer å samles på ei lita øy.

Laura er klesdesigner, og har eit prosjekt på gang med bekjente i Hellas. Dermed kretser ofte tankegangen hennes rundt dette, og ho klarer å få inspirasjon til design gjennom hendelser og situasjoner som oppstår. Dette er eit morosamt element i romanen, og viser at Kjølner tenker langsiktig og binder ting saman til ein heilhet på ein original måte.

Eg liker måten forfatter bygger sakte, men sikkert, opp historia til eit crescendo av følelser og situasjoner som ender opp i hummerfesten. Noko vert avslørt undervegs, men ho sparer det mest interessante til slutt, og samtidig klarer ho også å holde på spenninga inn i neste bok også. Det samme må seies om enkelte av cliffhangerne rundt om i boka. Det er fornøyelig å lese, og ein berre lese eit kapittel til for å finne ut av kva retning ting går i.

Og så setter Mette i et hyl som kunne ha kommet om man møtte gjenferdet av en øksemorder i fyrhuset midt på natten, men selvsagt er det ikke derfor hun hyler.

Ingen kan skape liv i gjenstander like godt som Kjølner. På Seilerholmen er det ein rosa flamingo som det skapes mykje røre rundt. Så også denne gongen. Under ein storm kjem den på avveie, og det er stor ståhei når den dukker opp att, og eieren er sjeleglad. Hvertfall heilt til ho får høyra kva det egentlig betyr å ha ein flamingo stående i hagen…

«Høst på Seilerholmen» er ein fortsettelse på galskapen, og er ein morosam, humørfylt og lettlest feel-good roman som passar heilt perfekt å lese foran peisen når haustmørket nå er over oss. Universene til Lene Lauritsen Kjølner er alltid ein sann glede å tre inn i, og ein veit at det byr på absurde situasjoner, misforståelser og mykje latter og glede. Nok ein strålende roman som inneheld heile følelsesregisteret til karakterene.

TERNINGKAST: 5

Legg igjen en kommentar